Som kjent er ikke tradisjonelle medier (mainstream media, MSM) særlig glad i såkalte alternative medier, da de jo har hatt hegemoni på den offentlige informasjonsformidlingen i flere tiår. Samtidig blir de stadig mer like hverandre og de opptrer stadig mer som en slags sammenspleiset rovdyrflokk – i alle fall mot det de opplever som en ytre fiende. Derfor bruker de heller ikke det potensiale som ligger i alternative medier, men går til felles angrep med beskyldninger om «fake news». Men siden det ville bli for påtakelig at store nasjonale medier angriper små alternativer, så har VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Amedia og Polaris Media gått sammen for å finansiere og etablere de såkalte faktasjekkerne i Faktisk.no. Det er nok en billig investering for å slippe unna å bli faktasjekket selv, samtidig som Faktisk.no fremstår som fanatiske faktasjekkere av alternative medier.
Det begynner nok flere å merke.
Markerer støtte til alternative medier
I helgen leverte Kassandra Eleni Bredrup Petsa en resolusjon med støtte til alternative medier, som ble enstemmig vedtatt av lokallaget. Her heter det at «Fremskrittspartiet skal være trofast støttespiller til alternative medier».
FrP er partiet som virkelig har fått kjenne på hvordan massemedia favoriserer enkelte partier, meninger og saker. Med bakgrunn i dette, i tillegg til at vi har programfestet at vi ønsker en fri og uavhengig presse som forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten, anses det som naturlig at FrP skal være en trofast støttespiller til alternative medier.
Eksempler på alternative medier er Rights, Document og Resett. Sistnevnte har vært spesielt utsatt for negativ omtale og blitt forsøkt kneblet den siste tiden. De har blitt svartelistet av flere annonsører og profilerte samfunnsdebattanter over hele spekteret har tillagt dem standpunkter, verdier og meninger de ikke ønsker assosieres med, kun fordi de de tør der andre tier. Dette er også en behandling som vi i FrP har fått kjenne på i mange år.
Fauske FrP ønsker at FrPs ledelse og representanter aktivt skal støtte opp under alternative medier. Dette fordi disse belyser viktige problemstillinger som FrP er opptatt av og som andre ikke tør å konfrontere, og ikke minst er de et viktig bidrag til demokratiet og ytringsfriheten.
Det kan jo også legges til at før alternative medier var et begrep, så var det ikke fake news som var det mest sentrale, men «tvilsomme metoder». Slik prøvde MSM å diskreditere HRS’ rapporter og notater, som om de tror at de selv behersker vitenskapelige metoder. Hadde de det, så hadde de jo sluppet å etablere en såkalt «journalistisk metode».
Jeg tror nok også mange i FrP kjenner seg igjen i den nedrige behandlingen partiet har fått, og fortsatt får, av mange i medieverden. Som kjent er det ikke mange som støtter FrPs politiske linje i Journalistisk Venstreparti. Men langt verre er alt det MSM utelater å si noe om, eller der det er en ensidig og kanskje fordreid fremstilling. For eksempel nå om IS-kvinnen og det antatte syke barnet, her er det ikke MSM som er pådriver for å få sannheten frem. Er de redde for å miste de statlige bevilgningene?
En annen interessant sak som vi nylig ble presentert for, var Aftenpostens (25.01.20) «Drømmen var at dette skulle bli en av Oslos fineste gater. Så kom gjengene.» Som om disse gjengene plutselig kom dalende ned fra himmelen? Hadde Aftenposten fulgt utviklingen i Oslo, og spesielt utsatte områder som Grønland på Oslo øst, litt mer ærlig og objektivt, så hadde også de fanget opp at disse gjengene har utviklet seg taktfast over tid. Det vet faktisk alle – som følger med i alternative medier. De vet også at disse gjengene stort sett består av gutter og menn med ikke-vestlig bakgrunn, noe Aftenposten for øvrig utelater å nevne.
Så har du alt det andre MSM utelater å si noe om. Vi husker alle deres neglisjering av Hege Storhaugs «Islam. Den 11. landeplagen», noe som gjentar seg nå med Halvor Foslis «Det nasjonale sammenbruddet».
Det kan være at Petsa har latt seg inspirere av en av de uredde gubbene i partiet, nemlig stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (sorry, du blir gubbe mot en 25-åring). I desember i fjor ble det reist en debatt i Stortinget om ytringsfrihet. Foranledningen var Sians appell og forsøk på å brenne koranen.
Mangfoldige ganger
Christian Tybring-Gjedde fokuserte i denne debatten på norske medier og ytringsfrihet.
«Ytringsfriheten er en av våre mest sentrale frihetsverdier,» sa Tybring-Gjedde, og fortsatte «Ytringsfriheten danner grunnlaget for demokratiske samfunn. Uten ytringsfrihet er demokratiet en illusjon.» Han pekte deretter på hvorfor staten bruker penger på medier:
Staten bidrar vesentlig til at medier skal få mulighet til å fremme nyheter og meninger. Alle former for statlig mediestøtte utgjør for 2019 om lag 9,6 mrd. kr. NRK alene får 6,4 mrd. kr. Bakgrunnen for støtten er ønsket om et demokratisk mediemangfold. Dessverre finnes det mediemangfoldet som var intensjonen bak de ulike støtteordningene, kun i beskjeden grad. Det vi opplever, er dessverre ikke et mediemangfold, men at den samme meningen gjentas mangfoldige ganger, til den blir en sannhet som det er svært krevende og ofte stigmatiserende å motsi.
Tybring-Gjedde eksemplifiserte ut fra to områder, klimarelaterte spørsmål og innvandring/integrering, hvor mediene går i flokk, og kunne heller ikke utelate å peke på et tredje, bistandsfeltet, hvor det er «allmenn enighet blant mediene: jo mer, jo bedre».
Alternative synspunkter innenfor disse områdene møtes ikke med motargumenter eller empiri. Meningene blir straks diskvalifisert og møtes umiddelbart med stigmatisering og til dels latterliggjøring av budbringeren.
Ett av de sentrale poengene til Tybring-Gjedde er at mye ikke er journalistikk, men propaganda. Personer med både langt mer kunnskap og kompetansen enn de aller fleste politikere og journalister diskvalifiseres – fordi de trekker andre konklusjoner enn det flertallet i MSM gjør. «I et slikt perspektiv dreper mediestøtten mediemangfoldet,» hevdet Tybring-Gjedde.
Fra stortingets talerstol
Tybring-Gjedde slo videre fast at resultatet blir etableringen av alternative medier. De «som tør å ta de krevende debattene, og som ikke har som mål å komme til enighet med andre nyhetsformidlere. De ønsker ikke å være en del av det etablerte mediefellesskapet, men vil utfordre Norge», sa Tybring-Gjedde.
Så gjorde Tybring-Gjedde det som nok ikke mange etter han kommer til å gjøre, nettopp fordi vi har fått politikere som lar seg drive med av MSM.
Jeg har lyst til å gi honnør, fra denne talerstolen, til de som faktisk tør, og som møter massiv kritikk i denne salen og overalt ellers – selvsagt – og de er: Resett, Document.no og HRS, som utfordrer politikere og gammelmediene, og som tør å bruke ytringsfriheten slik den var tenkt brukt.
Jeg vil samtidig utfordre statsråden med et spørsmål: Vil statsråden jobbe for at også de tre nevnte mediene får lik tilgang til mediestøtte som resten av Media-Norge, slik at vi får en reell debatt på et fair grunnlag i norske medier?
Svarte statsråden? Nei.
Ikke tok MSM opp tråden heller, selv om de jo elsker å debattere seg selv. For MSM har nettopp gjort alt som er mulig for å diskreditere Christian Tybring-Gjedde. De har gjort han til den fæle fyren med de groteske meningene, som nettopp er blitt til en sannhet som det er svært krevende og ofte stigmatiserende å motsi. Men jeg kjenner Christian, og jeg kan love dere: Han er så langt fra det MSM-skapte bildet som det er mulig å komme. Og enda mer «gøy» kan det bli nå, da det ser ut som MSM også må inn i en verbal slåsskamp med Kassandra Eleni Bredrup Petsa. Go, girl, go!
Her kan du høre og se Tybring-Gjeddes innlegg fra 17. desember 2019. Det starter 30:50 inn i sendingen.