Terrorister som går løs på folk i britiske gater med kniver er nå så vanlig at vi knapt annet enn registrerer det, før man blar seg videre til andre nyheter.
Vi skal derfor minne om et helt ekstraordinært terrorangrep for litt over to måneder siden, for dette angrepet viser så til de grader hvor naiv politikken er i Vest-Europa. (Så kanskje ikke dette terrortilfellet er så ekstraordinært.)
Tragedien utspant seg 29. november i fjor. To nylig uteksaminerte kriminologer fra Cambridge University, Jack Merritt (25) og Saskia Jones (23), ble knivstukket til døde av Usman Khan. Begge de avdøde var involvert i universitetes prosjekt Learning Together, et rehabiliteringsprogram for straffedømte. Prosjektet går ut på at innsatte og studenter bringes sammen for å lære av hverandre.
Skulle vært i forvaring
Denne fredagen da Meritt og Jones ble drept, og som var femårsdagen for prosjektet, deltok de på en konferanse om rehabilitering av straffedømte. Konferansens fokus var «reintegrering» av straffedømte etter endt soning. Konferansen fant sted like ved London Bridge. Akademikere, studenter, nyutdannede og tidligere straffedømte, og noen innsatte, deltok. Usman Khan var der også. Han var ute på prøve etter å ha sonet halve dommen på 16 år.
Like etter lunsj denne skjebnedagen, oppstod det kaos da Khan truet med å sprenge hele konferansen. Han viste frem en vest han hadde på kroppen, som skulle være en selvmordsvest. Det kom frem senere at det ikke var. Han hadde også kniv festet til hver hånd. Khan forlot konferansen og satte kursen mot London Bridge. Mange av deltakerne på konferansen tok umiddelbart opp jakten på Khan, inkludert innsatte, som en drapsdømt som hadde fått frigang fra fengslet denne dagen. De to som ble drept av Khan, var altså blant dem som prøvde å forhindre at Khan stakk ned folk på London Bridge.
Skulle endog sprenge London børs
At Khan i det hele tatt deltok på konferansen, er knapt til å tro. Han var altså ute på prøveløslatelse etter å ha sonet åtte år av dommen. Han var dømt for å ha planlagt omfattende terrorangrep, som mot børsen i London og daværende ordfører i hovedstaden, Boris Johnsen, nå statsminister. Khan var et ledende medlem i en terrorgruppe inspirert av al-Qaida. Man trodde altså at Khan jobbet med sin egen avradikalisering, derfor fikk han delta på konferansen.
Dommeren i straffesaken mot Khan advarte imidlertid om at Khan var en «betydelig risiko» for omgivelsene, og ga ham forvaring. Men i en ankesak i 2013 ble dommeren overkjørt og Khan fikk 16 års fengsel. Khan ble således løslatt etter at halve dommen var sonet.
Ifølge BBC deltok Khan som fange i det som er hovedprogrammet for å avradikalisere fanger dømt for terrorforhold. Det er bare en hake ved det hele; programmet for en «sunn identitet» er aldri blitt fullgodt evaluert. Ei heller er avradikaliseringsprogrammet etter løslatelse, som Khan også deltok i, blitt evaluert. Man slipper altså ut potensielt tikkende bomber blant oss borgere.
Psykiatri og ensom ulv
Da går vi til en ekspert på britiske fengsler, Ian Acheson, som forteller om rystende forhold i britiske fengsler. De er rene utklekkingsanstalter for ekstremister. De heller bensin på radikaliseringsprosessen heller enn å bekjempe den, sier Acheson. Han gir eksempel på denne prosessen ved å peke på en annen terrorist, Sudesh Amman (20), som nylig gikk til terrorangrep med kniv i London, og ble selv skutt og drept av politiet. Amman ble i 2018 dømt for 13 terrorrelaterte forbrytelser, og var like før terrorangrepet blitt løslatt. Han var under tett overvåking av politiet. Nettopp derfor klarte han ikke å drepe før han selv ble skutt av politiet.
Da Amman som ung mann sonet sin første dom, var han allerede rusmisbruker, han var mentalt ustabil og en antatt ekstremist og potensiell jihadist. Han møtte et overfylt fengsel med for få ansatte, som kjemper daglig med å holde seg selv og de innsatte i livet. «I de fleste fengsler er det en voldsom narkotikaøkonomi som ødelegger liv og driver mye av volden. Det gjør oppgaven med å reformere lovbrytere så godt som umulig», sier Acheson. Narkosalget går via mobiltelefonene, gjenger styrer langt på vei fengslene. I tillegg beveger karismatiske hatpredikanter seg blant de innsatte unge mennene, unge som er på jakt etter en mening med livet.
Amman beskrives som en mislykket ensom ulv, som var åpen overfor andre om sin drøm om å bli martyr. En tidligere innsatte som delte celle med Amman beskrev han slik: «utvilsomt sinnssyk og han skjulte aldri sine intensjoner, så det er galskap at han i det hele tatt slapp ut av fengslet». Mens moren mener han sønnen effektiv ble hjernevasket av terrormaterialet han så online i fengslet.
Fengslet HMP Belmarsh, der Amman satt, er en ganske moderne høyrisikoanstalt som har permanent tilstedeværelse av betjenter spesialisert i antiterror-arbeid. Men hvordan skal man kunne gi tilstrekkelig oppmerksomhet til de farlige innsatte når man skal håndtere hele 68 gjenger på innsiden, som dertil går på tunge narkotiske stoffer?
Og hvem orker å jobbe i slike fengsel? I snitt holder fengselsbetjenter i slike anstalter ut i to år i jobben. Som en ansatt og tidligere veteran fra krigen i Afghanistan sa det: Han følte seg tryggere i afghanske Helmand.
Acheson mener at de terrorinnsatte som ikke «kan eller vil» oppgi sin ideologi, skal man like fullt prøve å avradikalisere på innsiden av fengslet. Men det må skje bak «høye murer», og der skal de være «om nødvendig: for alltid».
50 nye å vei ut i gatene
Nå står en ny potensiell Sudesh Amman klar for løslatelse 28. februar. Mohammed Zahir Khan ble dømt i mai 2018 for å ha oppfordret til terror, spredt terrormateriale og for å oppildne til «religiøst hat», ikke minst mot sjiamuslimer. I sosiale medier skrev han blant annet dette: «‘death to shias … death to every single one of them’, describing them as ‘dirty and filthy shiite scum’ and calling for them to be burnt alive.» Han utrykte samme hat mot «vantro», som i januar 2017: «Welcome to the year of fear, IS will make this one the deadliest ever. Mr Kuffar (non-believers) prepare for real war.»
Khan anses som svært farlig. Han fikk en dom på fire og et halvt år, men 28. februar løslates han etter å ha sonet halve dommen. Nå jobber politikerne på spreng for å få på plass et nytt lovverk som kan stoppe at terrordømte etter dagens lovverk slipper ut etter halv soning. Statsminister Boris Johnsen har dårlig tid. Lovverket må være på plass 27. februar for å kunne stoppe at Khan kan bli den neste terroristen som gyver løs på tilfeldige ofre.
I tillegg er det rundt 50 andre dømte terrorister i år som kan gjøre seg klare til å forlate fengslene etter å ha sonet halve dommen – hvis ikke politikerne lykkes med å justere lovverket etter dagens tilstand, en tilstand de selv skapte og som mang en kyndig stemme gjennom årene advarte mot. Bare disse 50 vil kreve 1.500 britiske betjenter for å overvåke dem 24/7.
Et av de store spørsmålene i vår tid er hvordan sikkerhetsmyndighetene i de ulike landene i Vest-Europa, Norge inkludert, skal klare å ha sånn noenlunde kontroll over alle potensielle terrorister, enten de er jihadister, høyre- eller venstreekstreme.
Hvem så dette komme for 30 år siden, da Vest-Europa var i sine glansdager? Og hvem våger å spå hvor vi er om 30 nye år, i 2050?