Den ene ekstreme voldshendelsen etter den andre mot sakeløse gutter og jenter får knapt oppmerksomhet i gammelmediene. Der vil de helst snakke om de innfødtes verbale hat.
Her er de siste kjente sakene om vold mot innfødt ungdom i Skandinavia:
- Innvandrere som banker opp en svensk gutt som de urinerer i munnen på. Alt filmes, også når offeret kles naken.
- Innvandrergjeng som fortsetter å sparke og trampe på en dansk gutt de har slått bevisstløs. Sju timer i koma før sønnen var tilbake ved bevissthet. Han overlevde ved et mirakel.
- Innvandrergjeng i lille Helsingør som mørbanker og sparker løs på ei 17 år gammel jente – som også ender på sykehus.
- Video som spres på nettet der ei antakelig svensk jente blir brutalt mishandlet av en gjeng innvandrere som skriker «drep henne, wallah», og «fuck ribbeina» hennes.
Dette er nyheter fra våre naboland Danmark og Sverige som knapt får noen som helst oppmerksomhet i norske MSM, main stream media. Det er egentlig ganske ufattelig, for det som pågår er ikke bare voldelig fornedring av ungdommer som kan på psykiske skader for resten av livet. Det som utspiller seg er en aggresjon, forakt og rett og slett hat mot den opprinnelige befolkningen. Det hele topper seg med at de unge overgriperne ser ut til å nyte voldsutøvelsen.
På et eller annet tidspunkt vil slike brutale overgrep ende med drap. De unge føler nemlig at de har fritt spillerom.
Det er også rasisme – selvsagt
En tidligere politibetjent med afghansk opprinnelse, Mustafa Panshiri, forklarer disse vanvittige overgrepene med at vi nordmenn, svensker og dansker ikke har storfamilier og klaner som vil hevne seg. Overgriperne har ingenting å frykte. Derfor utspiller denne grove voldskriminaliteten seg.
«Vi er ute etter svensker», kommer det frem i en studie at unge ikke-vestlige gutter sier, forteller Panshiri.
– De vil se svensker ligge på marken og kysse føttene deres, for det gir dem makt. Guttene sier svenskene er svake, de gjør ikke motstand når man tar fra dem deres verdisaker. Det behøver ikke være rasisme som er hovedårsaken. Disse gjerningspersonene leter aktivt etter personer som de vet ikke har voldskapital til å ta igjen. Til å hevne seg. Altså de tilhører ikke en klankultur, stor slekt. Fettere som kan ta igjen, forklarer han.
Jeg tror han har rett, men dette handler også om rasisme. Forakten og brutaliteten er for påfallende til å tro noe annet. Og hadde mønsteret vært motsatt, at unge innfødte gjenger gikk løs på enslige ikke-vestlige, ville ingen tenkt tanken på at det ikke handlet om hudfarge-rasisme. Slike saker ville vært førstesidestoff i en uke til ende i norske MSM – med fokus på de unges etnisitet.
Medlemmene i disse gjengene er empatisk avstumpede. Dette er det klassiske resultatet av oppdragelse i den voldelige, empatiløse islamske æreskulturen. Det er den samme manglende sperren og empatien som vi ser når smådyr tortureres til døde (katter, pinnsvin etc).
Bruk jussen, det eneste som antakelig nytter
Dette vil bare fortsette og fortsette, og antakelig også eskalere. For disse grufulle overgrepene får knapt konsekvenser for andre enn maltrakterte ofre.
Jeg tror det holder med å statuere noen eksempler: utvisning av hele familien når poden begår denne bestialiteten. Kulturen som er i ryggmargen på overgriperne (og deres nærmeste), kan kun «snakkes til» ved bruk av maktspråk. Man må vise styrke, fryktløshet, sette seg i respekt, vise at man er den sterkeste.
Men vi i Norge er inne i perioden med «integreringsløftet», initiert av daværende statsråd på integreringsfeltet, Jan Tore Sanner. Politisk ledelse har altså ingenting lært. 30 år med mislykket integrering, og man fortsetter med mer av det samme. De myke tiltakene i håp om at dette skal føre til at de blir som oss.
For hvert unge offer som ligger igjen i den mentale grøftekanten, utarmes vår kultur. Friheten innskrenkes, frykten legger seg som et lokk over oss.
Politisk ledelse ser ut til å ha glemt våre røtter. Realpolitikk er nemlig å bruke juss.
Det er også bare å minne politisk ledelse om at afghanere, pakistanere, somaliere, irakere – og så videre – ikke bare drar på ferie til sine respektive opprinnelsesland. De har typisk også etablert seg med eiendommer der.
Tiden er overmoden: Ta av silkehanskene. Hvis ikke kan det komme stygge motreaksjoner på sikt, som vil være en potensiell og sannsynlig utvikling HRS lenge har fryktet og advart om. Dette handler ikke minst om å forebygge eskalerende vold.