Dagbladet liker ikke HRS. Det er helt greit. Og når Human Rights Service er et tema i Dagbladet, så forsvinner derfor siste rest av hjerneceller som måtte være igjen i den redaksjonen.
«Islamfiendtlig», i motsetning til islamvennlig?
Hvis avisen har et slikt inderlig ønske om å fjerne vårt tilskudd fra staten, for å sikre ytringsfriheten, mangfoldet og likebehandlingen, så burde de vokte seg vel for ikke å gjøre seg selv til latter. Men det er akkurat det avisen gjør.
«Tida er overmoden for å stanse de øremerkede, statlige millionene til den islamfiendtlige organisasjonen HRS. Den får søke om penger i konkurranse med andre. Det er ikke udemokratisk eller knebling. Det er likebehandling», fastslår Dagbladet i ingressen.
Da vet dere det: kritikk av totalitær, repressive religion i moskeer og bevegelser, er å være fiendtlig, sier avisen som hatet klamme prestehender i sin tid.
Jeg leser ikke ofte Dagbladet, og i alle fall ikke deres ledere – og slett ikke hvis det handler om HRS, for da vet jeg hva avisen mener. Men den kreative vrien med «likebehandling», måtte jeg se nærmere på.
Dagbladet siterer IMDi (2016) om at HRS «de senere årene har hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig». Her kan jeg bare minne om at en burde kanskje tatt en titt på en del av dem som jobber i IMDi. Ønsker noen å vite hva IMDi mener om HRS, så er det vel bare å ringe direktøren der. (Jeg skal for øvrig komme tilbake til dette utsagnet.)
«Det bidro til at bevilgningen ble flyttet til en spesialpost på Justisdepartementets budsjett. Dette er penger ingen andre kan søke på, og som har en tynn begrunnelse. Mest av alt likner det på statsstøtte til en av FrPs politiske allierte», konkluderer Dagbladet.
Men nei, IMDis utsagn bidro ikke til flyttingen. Vi ble heller ikke flyttet til en «spesialpost», hva nå det måtte være i statsbudsjettkontekst. Men det virkelige interessante poenget til Dagbladet, ifølge dem selv, er at dette er en post ingen andre kan søke på. Dagbladet understreker samme poeng i avslutningen:
«Hvis organisasjonen mener seg berettiget til statsstøtte, får den søke på poster som ikke er skreddersydd for dem selv. Det er ikke udemokratisk, eller knebling. Det er likebehandling.»
Fakta
Det er to interessante politikere i denne historien, og det er Jan Tore Sanner (H) og Audun Lysbakken (SV).
Det var Sanner som ville ha oss flyttet til Justisdepartementet, under dekke av at vi driver mest med innvandringspolitikk, ikke integreringspolitikk. Til det er det vel bare å påpeke at de som enda ikke ser sammenhengen mellom innvandring og integrering, har et uoverstigelig problem, særlig hvis en sitter i regjering. Sanner var da kunnskapsminister, der integrering nå sorterer under, mens innvandring er hos Justis. Problemet startet da Sanner reduserte bevilgningen til oss, som ga ham et forklaringsproblem. Da trakk han frem overnevnte sitat fra IMDi. Dette utløste et skriftlig spørsmål til Sanner fra Per-Willy Amundsen (FrP), der det sentrale i Sanners svar er følgende:
«I budsjettforslaget for 2019, foreslo departementet å justere tilskuddet til organisasjonen noe ned, fordi andre integreringstiltak ble prioritert.»
Altså departementet. Jeg var for øvrig for en tid tilbake i kontakt med IMDi om dette, og ble forsikret om at IMDi tvert om anbefaler HRS på statsbudsjettet. Kanskje har Sanner spurt IMDi, noe jeg betviler. For det er ikke alltid så lurt å spørre hvis en ikke er sikker på å få det svaret en ønsker.
Men det er faktisk mer interessant hvilken post vi ble flyttet fra.
Ingen søknad, hilsen Lysbakken
Her kommer Audun Lysbakken inn.
Da Lysbakken var barne- og familieminister i den rød-grønne regjeringen, lå denne statsbudsjettposten hos han. Ved å utsette oss for usaklig forskjellsbehandling, jamfør det ulovfestede forvaltningsrettslige likhetsprinsippet som skal forhindre at noen utsettes for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdighet, prøvde Lysbakken alt som sto i hans makt for å bli kvitt oss. I statsbudsjettet for 2012 halverte han vårt tilskudd. For med et pennestrøk omdefinerte han denne tilskuddsordningen til følgende (lytt nøye, Dagbladet):
- Ikke søknadsbehandling
- Fordeles direkte gjennom statsbudsjettet
- Ikke klageadgang
Hvis Dagbladet, eller andre, lurer på hva «fordeles direkte gjennom statsbudsjettet» betyr, så betyr det at den aktuelle statsråden etter eget forgodtbefinnende deler ut disse pengene til dem de liker. Og når en ikke søker, så kan en heller ikke klage.
En slik totalitær atferd fra en statsråd, som han slapp unna med fordi regjeringen var i flertall, kjenner vi igjen fra land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Vi klagde for øvrig Lysbakkens fremferd inn til både kommunalkomiteen på Stortinget og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap). Beskjeden vi fikk var at riktig adressat for klagen var departementet, altså Lysbakken. Vi sendte en klage dit også, uten at det endret noe. Det var ingen som løftet en finger for å rette opp i denne udemokratiske finten fra Lysbakken – med unntak av FrP. Men alt de kunne gjøre var å føre inn en merknad i statsbudsjettet dette året, der de påpekte forskjellsbehandlingen HRS ble utsatt for.
Så må gjerne Dagbladet definere det som likebehandling. Personlig synes jeg Dagbladet skal slutte med å skreddersy eget stoff, i alle fall hvis de ønsker å ha noe troverdighet tilbake.
Bare som et hint til Dagbladet og andre medier: Den gangen «lekte» statsråden seg med 14 millioner kroner på dette feltet. I dag er posten på over 40 millioner kroner. Og ingen søker.
