Saken mot Ann-Sofie Hermansson har versert en tid i Sverige, og inneholder egentlig to historier:
Historien om Socialdemokraternas (S) knefall for islam, innvandring og identitetspolitikk, og om S-profilen Hermansson fra Göteborg som partiet klarte å bli kvitt. For Hermansson fremstår med integritet, har stått opp for demokratiet og likeverd, og har ikke latt seg kue av partipisken eller det offentlige presset i Sverige.
Den andre historien om Hermansson er at hun ble saksøkt av to islamforkjempere i Sverige, Fatima Doubakil og Maimuna Abdullahi. Hermansson hadde omtalt dem som ekstremister i flere blogginnlegg.
I dag kom dommen. Hun er frikjent for ærenkrenkelser. En seier for demokratiet, sier hun.
Det var 20. mars 2018 at en film, Burka Songs 2.0, skulle vises i et arrangement som Göteborgs by stod bak. Filmvisningen skulle følges av en paneldebatt hvor de to muslimske aktivistene skulle delta. Arrangementet ble imidlertid avlyst med begrunnelse at panelet var for ensidig.
Daværende ordfører i Göteborg, Ann-Sofie Hermansson, uttrykte støtte for denne beslutningen på sin blogg. I seks innlegg over en tre måneders periode beskrev Hermansson de to aktivistene som «ekstreme stemmer», «ekstremister», «favoritt-ekstremister» og «ikke-demokrater». Saksøkerne hevdet også at hun hadde sidestilt dem med fascister og nazister.
For at en påstand skal være ærekrenkende må den gis et bestemt innhold som kan prøves mot virkeligheten, sier tingretten. Men tingretten anser verken «ekstreme stemmer», «ekstremister» eller det øvrige som uttrykk med et bestemt innhold. Tingretten anser heller ikke at koblingen til fascister og nazister blir rammet relatert til denne bestemmelsen.
Hermansson hadde også skrevet at de hadde forsvart terrorister og avvist innsats for å bekjempe blant annet IS-krigere. Her var tingretten mer tvilende, da det kan ha et bestemt innhold som kan være skadelig for saksøkernes omdømme. Likevel skal den som har kommet med ærekrenkende påstander ikke dømmes hvis opplysningene er forsvarlig, riktige eller at det finnes skjellig grunn for dem. Tingretten kom frem til, med utgangspunkt i at det er den grunnleggende ytringsfriheten som må råde i et demokrati, at det var forsvarlig av Hermansson å fremføre disse påstandene i den offentlige debatten som oppsto etter avlysningen av forestillingen.
Tingretten mener også at informasjonen Hermansson fremførte ble gjort på skjellig grunnlag, basert blant annet på uttalelser som Fatima Doubakil og Maimuna Abdullahi selv har kommet med og uttalelser fra en gruppering de er inkludert i.
Så det ble ikke noe erstatning for Doubakil og Abdullahi, men de ble dømt til å betale Hermanssons saksomkostninger.
Dommen var enstemmig.
Du kan lese dommen her
Expressen har en samleside om Hermansson-saken