Nær sagt en hel nasjon, samt mange her i Norge, ble opprørte over at en svensk kommune kunne kaste ut en mann på nesten 90 år fra hans kommunale bolig. Rolf Hansson ble tvunget til å leve i bilen sin med mat- og klesposer.
Han hadde rotet med betaling av husleie. Dette var straffen.
En journalist med et stort hjerte
Så finnes det journalister i Sverige som brenner for retteferd. Den fremste og mest kjente er han som står alene på to bein, Joakim Lamotte i Gøteborg. Da Lamotte traff Rolf i Trelleborg, ble han dypt sjokkert over situasjonen Rolf befant seg i. Lamotte lovet Rolf der og da at han skulle gjøre alt som stod i hans makt for å få folks øyne opp for Rolfs situasjon.
Og hva skjedde? Reportasjen om den gamle mannen gikk viralt. Over 1,5 millioner visninger av filmopptaket med Rolf i skrivende stund. På ett døgn. Lamotte forteller nå at han har blitt nedringt og fått mengder av meldinger på Facebook fra folk som vil hjelpe Rolf. Og det er akkurat dette som er så rørende og et så sterkt bevis på det flotte egalitære demokratiet vi har. Vi stiller opp for fremmede og sårbare i nød.
For en kontrast i løpet av et døg, fra tårer til smil. Foto:Joakim Lamotte
Og, heldigvis, det er ikke bare Lamotte som har fått merke trykket fra publikum. Det har også Trelleborg kommune. Kommunen har blitt «mailbombet» og nedringt av opprørte folk, forteller Lamotte. (Jeg vil anta at en del av henvendelsene ikke egner seg på trykk, for tukler du med våre eldre, da sprekker folk.)
De siste 7 timene etter at vi publiserte første saken på Rights.no, ligger den på 2. plass over artikler i Norge med mest engasjement i sosiale medier. Takk til alle dere også!
Tilbud om å bo med kriminelle
Og det er mer: Rolf har problemer med å spise grunnet en tannprotese som trenger å bli reparert. Flere tannleger har henvendt seg og tilbudt Rolf gratis behandling.
Man, så et nytt sjokk: Etter at SD i Trelleborg innlosjerte Rolf på hotell i dag, har kommunen tilbudt den gamle hjelp. Hold deg fast: Sosialtjenesten vil plassere han i en bolig sammen med narkomane og kriminelle (sic). Der har Rolf blitt plassert før, og han er livredd for de andre beboerne. Politikilder i Trelleborg sier til Lamotte at «det er absurd at sosialtjenesten vil plassere Rolf på dette beryktede stedet».
Lamotte håper og tror at den fantastiske responsen på reportasjen om Rolf vil kunne hjelpe andre i samme situasjon. Lamotte understreker også dette: Han kommer ikke til å slippe saken til Rolf:
«Jeg kommer ikke til å gi meg før Rolf har et hjem med egen adresse.»
En lykkelig Rolf takker
Rolf hilser alle gjennom Lamotte fra sitt varme hotellrom med ren, nyoppredd seng, og takker hjertelig for all støtten.
Men ikke alle gir Lamotte hyggelige kommentarer. Det finnes dem som «angriper meg for at jeg tar imot donasjoner for mitt arbeid. Det er ubegripelig. Hadde det ikke vært for disse donasjonene ville jeg ikke hatt muligheten til å gjøre slike reportasjer og stille makthaverne til veggs. Da ville ingen fått rede på hvordan Rolf har blitt behandlet», sier Lamotte, som tidligere har blitt angrepet av statsbetalte svenske journalister for å være en «vippshore» og «prostituert». (At de tør, all den tid folk kan selv se at han gjør jobben de skulle gjort.)
Lamotte avrunder med en oppfordring om å fortsette å spre historien om Rolf. Det samme gjør vi. Det er kritisk og avslørende journalistikk som dette som både Sverige og Norge trenger for at vi skal klare å bevare et land som behandler svake mennesker med den største verdigheten.