Deler av svensk offentlighet har våknet, og noen langt mer enn andre. Vi har merket oss at Kristianstadsbladet seneste tiden har hatt flere interessante og kritiske artikler om innvandringens konsekvenser. Lederartikkelen i forrige uke tok så langt kaka. Her spares det ikke på kruttet mot «slørforsvarere som latterliggjør og kritiserer dem som peker på at hijab, nikab eller burka kan være tegn på undertrykkelse». Slike kritikere bør «lese seg opp», slås det fast, før det pekes på en svært alvorlig sak som nylig har gått for retten.
Åtte års fengsel til moskéleder for tvangs- og voldshelvete
Tidlig i forrige uke falt det dom i en svært grov sak. En irakisk mann (59), som er moskéleder i skånske Hässelholm, fikk åtte års fengsel for i årevis å ha utsatt kona og deres fire døtre for systematisk æresrelatert vold og tvang. Verken kona eller døtrene fikk lov til å vise annen hud enn ansiktet og fingertuppene, og ble tvunget til å bruke slør, og langermet og lang kåpe. Døtrene fikk ikke forlate hjemmet etter skoletid, ei heller tilbringe tid med venner. De fikk kun snakke arabisk hjemme, og ble blant annet utsatt for mishandling med kebabspyd. Alle skulle følge islamsk lov.
Aktor i saken fortalte at alt handlet om «skam» for tiltalte og det på et rikt detaljnivå.
Dette er et ekstremt tilfelle av kontroll i ærens navn, men ulike studier av jenter som vokser opp i denne typen familier, viser at det ofte er strenge regler for hvem de kan tilbringe tid med og hvor.
Lederartikkelen forteller videre om ei jente i Uddevalla som ble voldtatt av en mannlig venn av familien i ti år fra hun var ti år gammel:
– Å politianmelde voldtektene har vært ekstra vanskelig for jenta fordi familien lever i æreskulturen. Om ei jente voldtas skal skal familien tie om overgrepet. Dette fordi man påfører familien skam om man forteller om det, fortalte tingretten i domsavsigelsen 16. januar i år.
I januar ble en irakiskkurdisk mann dømt til livstidsfengsel for æresdrap av sin eks-hustru. Hun hadde inngått nytt ekteskap og derfor stakk han henne til døde med kniv.
Lederartikkelen refererer også til Elaf Ali fra Fjälkinge, som offentlig taler æreskulturen midt imot. Hun klarte å bryte ut av denne kulturen fordi hun vokste opp omgitt av svensker. Hun så at det fantes et annet liv, et fritt liv. Hadde hun ikke hatt disse svenske omgivelsene, ville hun ikke opplevd at livet i æreskulturen var urimelig eller galt.
– Svermer for undertrykkelse av kvinner
Så dras det til mot en kronikkforfatter, Benny Karlsson, som nylig skrev politikere ikke burde «diktere moten» og rettet sitt skyts mot Moderaterna og Kristdemokraterna som mener at sløret «kan stå for kvinneundertrykking. Selv dro han eksempler med slipstvang, og at å bruke slør var ifølge han en mange tusen år gammel tradisjon. Ifølge Karlsson, skal de som snakker om undertrykkelse av kvinner ‘vise litt respekt for jentene i hijab'».
«Jeg vil si at den beste måten å vise respekt på er å prøve å forstå hva som følger med æreskulturen. At det har vært en tradisjon å holde kvinner nede, betyr ikke at vi som et sivilisert land i det 21. århundre burde sverme til det. Tvert imot. Vi skal protestere og lytte til dem som nesten ikke tør å snakke.»
Dette var rene ord for pengene. Det er nesten så man begynner å øyne et håp for Sverige likevel.