1. februar tok vi utfordringen fra vår nye finansminister Jan Tore Sanner (H). Han ba om råd ettersom Norge må prioritere strengere i statsbudsjettet. Vårt råd var kort og godt at han skal bli ærligere. For Sanner prøvde å fortelle oss at de finansielle utfordringene Norge står overfor, skyldes færre i yrkesaktiv alder (sannheten er færre yrkesaktive) og flere eldre (som innebærer utgifter til pensjon og omsorg, som han sa).
Særlig sistnevnte vakte betydelig frustrasjon og sinne hos mange, og det var sikkert flere enn meg som tenkte på ordtaket som lyder noe slikt som «Vi har alle de pengene vi noengang vil få bruk for – hvis vi dør før klokka fire».
Vår påstand er at hovedproblemet til de utfordringer vi står overfor i finanspolitikken, er at Norge i flere tiår har drevet en innvandringspolitikk som ikke er bærekraftig for landet. Åpenbart setter mange pris på denne artikkelen, siden den i skivende stund har over 29.000 likes hos rights.no. Artikkelen gikk viralt, som det heter.
Finansminister Sanner kom svært uheldig ut i sitt forsøk på å skjule den ikke-vestlige innvandringens kostnader for landet, ved indirekte å skylde på de eldre. De fleste alderspensjonister har i alle år betalt sin skatt som skal bidra til å dekke deres behov for velferdsgoder, og staten (tvangs-)sparer våre alderspensjoner. Å kalle det en «utgift», viser manglende evne til å sette ting i perspektiv. I tillegg er det en skam overfor våre eldre. For alle evner, ikke minst bør en finansminister det, å stipulere antall alderspensjonister. Men selvsagt er det vanskelig hvis Norge fører en innvandringspolitikk som tilsier en hurtig skiftende befolkning.
Fordele «skyld»?
Nå braser finansministeren ut i det igjen – antakelig i et forsøk på å rette opp skaden ved at han selv pekte på de eldre. Men Sanner klarer å bære ved til eget bål:
Den som i utgangspunktet var opptatt med å fordele «skyld» var Sanner selv. Hadde han vært ærlig, så hadde han sagt noe om hvor kostnadskrevende spesielt den ikke-vestlige innvandringen er, men det ville han åpenbart ikke. Og nå forsøker han å dreie en diskusjon om innvandringspolitikk til å handle om innvandrere.
Han gir seg heller ikke på de åpenbare faktafeil som han tidligere har kommet med: «antallet som kommer nå er rekordlave». Nei, Sanner, det er rekordlave asylanskomster. Som har fått Høyre til å gå med på en ytterlige økning av antall kvoteflyktninger. Bare i fjor kom mer enn et nytt Moss til Norge. Hvor mange nye Moss kan du som finansminister finansiere i årene fremover?
Ja, vi hører at Regjeringen «reformerer» integreringspolitikken for å få flere i jobb. To spørsmål til det: 1) Hva koster det?, 2) Hvor mange er kommet i en bærekraftig jobb for samfunnet? Eventuelt hvilket tidsperspektiv har Regjeringen på det?
Så gjentar finansministeren at det er blitt færre i yrkesaktiv alder. Virkelig?
Kunne vært skatteinntekter
Viser aldersfordelingen i folket (faksimile fra SSB)
La oss se litt nærmere på hvordan Norges befolkning fordeler seg etter alder. Det kan vi enkelt gjøre ved bruk grafikken til Statistisk sentralbyrå (SSB). Her til høyre ser vi 2019 sammenlignet med 1986.
Som vi ser er det blitt flere eldre, men det skorter ikke på personer i yrkesaktiv alder.
Tar vi alderen 16 til 66 år fra SSBs statistikkbank er det snakk om 3 524 914 personer, altså over 3,5 millioner i yrkesaktiv alder. Starter vi på 19 år (siden mange under 19 år er i videregående opplæring) er det 3 333 649, altså over 3,3 millioner. Det burde jo vært litt skatteinntekter å hente her.
Men vi vet at mange i yrkesaktiv alder står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet, og mange av disse er fra innvandrerbefolkningen, spesielt de med ikke-vestlig opphav. De kan stå utenfor arbeidslivet fordi skattebetaleren finansierer dette. Men nå blir det tøffere tider, ifølge finansministeren.
De siste tiårene har innvandrerbefolkningen vokst kraftig, og nærmer seg nå 1 million mennesker (944.402 ved utgangen av 2019). Det er mye for et lite land som Norge, nå med en total befolkning på i overkant av 5,3 millioner.
Veksten i innvandrerbefolkningen perioden 2010-2019 (tall fra SSB). Merk at det er alle land.
Den absurde innvandring- og integreringspolitikken har vært drevet av troen på at «alle ville bli som oss – hvis vi bare tok tiden til hjelp». Det gjør ikke «alle», og det gjelder altfor mange allerede. Og det både økonomisk og kulturelt.
Det vi vet er at dette er kostbart, og noen tall har blitt lagt på bordet fra SSB og i NOU-er (Brochmann I og II), men det vi i beste fall kan si om disse tallene er at ingen snakker om dem. Heller ikke gammelmediene, etter at tallknuserne Kjell Erik Eilertsen og Ole Asbjørn Ness forlot Finansavisen.
Gjøre opp regning uten vert?
Siden 2009 har vi prøvd å finne ut noe om innvandringens kostnader og velferdsstaten. Den gangen ble det påstått, og noen påstår det enda, at innvandringen er lønnsom for landet, men de fleste skjønner at det er umulig med den type innvandring vi har. For på samme måte som at noen typer innvandring er lønnsom, er andre typer innvandring kostbar. Og det er sistnevnte Norge har mest av.
La oss se på utviklingen for noen de 16 største landgruppene i Norge (valgt ut fordi de har en populasjon over 20.000) og utviklingen de siste fem år (2015-2019). Her ser vi at polakkene ligger på desidert topp-plass, og tallet øker.
Størst ikke-vestlig økning har vi fra Syria, som økte med 4.223 fra 2018 til 2019. Siden 2015 har de økt med 27.676 personer. Økningen er det også fra Litauen, fra Somalia, Pakistan, Irak, Eritrea osv. De eneste som har nedgang i samme periode, er svenskene og danskene.
Så til deg, Sanner, nei det handler ikke om innvandrerne. Jeg hadde gjort akkurat det samme om jeg var i nøden og kunne ta meg til et annet land og få et økonomisk godt liv, jamfør for eksempel at i 2017 sendte somaliere som privatpersoner en halv milliard kroner til Somalia. Beløpet har siden den gang ikke gått ned, men politikerne er som vanlig bakpå. Så det er innvandringspolitikken det er noe galt med, ikke nødvendigvis innvandrerne – selv om en del av dem har en medbrakt kultur som vi må sette foten ned for. Dette er ikke å bidra til «konflikt og polarisering». Å peke på fakta er nettopp å unngå konflikt og polarisering. Men problemet er at «noen» er så opptatt av å beskytte innvandrere fordi at de er innvandrere, at de ender med å tråkke på folket og dertil stakkarsliggjøre innvandrere til individer uten egenrespekt og evnen til å ta selvstendige valg.
250 milliarder…
I 2018 kom det frem at under Finansavisens arbeid med innvandringens kostnader, ble de fortalt fra en kilde i forskningsmiljøet at «kostnaden forbundet med den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen tilsvarte oljepengebruken og mere til». Men vedkommende ville ikke bli sitert på et slikt utsagn. Det kan bety at kostnadene ligger på omkring 250 milliarder kroner i året – og da var det mange som steilet. Men tro ikke at noen prøvde å finne ut av det, og siden har det vært stille fra politikerne og journalistene.
Men, nå har du alle sjanser, Sanner! Istedenfor å snakke om «fordele skyld», så er det bare å fortelle oss hva kostnadene er. Ikke-vestlige innvandrere (som gruppe, Sanner) i yrkesaktiv alder betaler inn under halvparten i skatt enn den øvrige befolkningen. Samme gruppe er overrepresentert på en rekke av de poster som er «utgifter», for eksempel kriminalitet og uttak av trygder og stønader. Samtidig er det en «hær» av offentlige ansatte som nettopp arbeider med å tilrettelegge for de sammes behov. Hvor mye av det oljekorrigerte underskuddet utgjør dette? Og jeg spør igjen; er ikke noe av problemet i finanspolitikken en formidabel vekst i offentlig pengebruk?
Hvis du lurer på hva det oljekorrigerte underskuddet er, så er det bare å snu det på det: underskuddet i statsbudsjettet (uten olje) som korrigeres med avkastning fra oljefondet. Så der andre land eventuelt må låne, og dermed øke statsgjelden, henter vi penger fra avkastningene i fondet. Det er bare det at det blir mer og mer penger, hvert år. Og vi får ikke svar på hvorfor.
Det er intet annet enn å gjøre opp regning uten vert, nemlig å forlange at folket skal betale for noe vi ikke får se regningen for. Her er Regjeringen verten. Kan vi få se regningen?