Je suis Mila! Det kan nok vi i HRS med hånden på hjertet påberope oss. I dagens Norge er desverre køen lang på den andre siden. For der har vettet gradvis forsvunnet i takt med islams økende makt. Som vi lenge har ment: den virkelige islamofobien, det er den som sitter i veggene i de fleste redaksjoner, som gjør i buksa når noen fremmer ramsalt kritikk av dinosauren islam.
Det er nøyaktig det samme vi nå ser skje i Frankrike: «eliten» og de organiserte antirasistene og venstreorienterte organisasjoner, vender ei massivt drapstruet jente ryggen. De stiller seg solidarisk med den organiserte ummahen i moskeer og bevegelser. De kaster Mila til de blodtørstige ulvene, samtidig som de legger sine beskyttende hender over voldsislam.
– Islam er noe dritt
La oss ta et tilbakeblikk på hva som har skjedd.
For to uker siden var franske Mila (16) på Instagram. Her diskuterte hun musikk med noen av sine følgere. Debatten gikk over til å snakke om kjærester. Men så tok diskusjonen en annen retning. Mila avviste tilnærmelser fra en ung mann, der han blant annet kommenterte kroppen hennes og maste om hennes alder. «Han begynte å fornærme meg», sier hun. Han anklagde henne så for å være «rasist».
Den modige unge jenta har vært åpen om at hun er lesbisk. Hun hadde tidligere i denne diskusjonen også sagt at hun ikke er særlig begeistret for «rebeus» (fransk uttrykk for arabere). De er ikke «hennes stil», sa hun. Den unge mannen hadde imidlertid ikke tenkt å gi seg, og kritisere henne i «Allahs navn» for å være et «ludder» og en «skitten lesbe».
Denne diskusjonen fikk Mila til å svare med en videohilsen (på 45 sekunder). Først erklærte hun at hun generelt «hater religion», hvorpå hun sier sin mening om islam:
«I koranen er det bare hat, og islam, det er noe dritt (…) Jeg er ikke rasist, overhodet ikke. For man kan ikke være rasistisk mot en religion, men jeg sier det jeg mener».
På slutten sier hun:
«Deres religion er noe dritt, og jeg stikker fingeren opp i ræva på deres gud. Takk, farvel».
Reaksjonene kom umiddelbart, også på hennes profil: Hundrevis av trusler om overfall, voldtekt og drap. Hun – som et «LGBT-ludder» – hadde skitnet til islams navn.
Her er sangeren, Mila:
Jages i landflyktighet?
Fransk politi startet etterforskning, ikke én, men to: 1) om Mila hadde gjort seg skyldig i å «oppfordre til religiøst hat», og 2) truslene som blir rettet mot henne.
Det er knapt til å tro. I Voltaires hjemland. Han som avviste fanatisme i alle sine bekledninger, ikke minst den religiøse. Landet mange oppfatter som opplysningstidens vugge. Det sekulære Frankrike, som før vår moderne tid skilte religion og stat, et skille som har vært respektert. Et skille som er en nerve i den franske nasjonen, en helt avgjørende del av Frankrikes DNA. Nå skal altså islam slukke lyset i Frankrike?
Har man glemt alle de islamistiske terrorangrepene i landet de siste årene? Hva med Charlie Hebdoe? Hva med den 84 år gamle presten Jacques Hamel som fikk strupen skåret over av to IS-terrorister i en katolsk kirke i Nord-Frankrike? Hva med politimannen som hadde konvertert til islam og – inne på politihovedkvarteret – drepte fire av sine kolleger og såret flere med kniv? Hva med Promenade des Anglais i Nice? Hva med det vanvittige simultane terroren i Paris 13. november 2015? Hva med de tre jødiske barna – det yngste 3 år gammelt – drept av en jihadist i Toulouse i 2012?
Hva med de tusener av politi og militære i gatene i Frankrike – som er der grunnet «fredens» religion, islam?
En «normal» sommerdag i Nice. Foto: HRS 2019.
Noen oppvakte hoder må det likevel ha vært i politiet. Etterforskningen av Mila ble henlagt, og politiet hjalp henne under jorda for å beskytte henne. Hun har ikke vært på skolen siden, da det lokale skolestyret har bedt henne bli hjemme av hensyn til egen sikkerhet. Mila tror ikke at hun kan vende tilbake til den videregående hun gikk på. Tvert om kan hun ha blitt sendt i landflyktighet, da ingen videregående skoler (så langt) ønsker å ta henne imot, da de ikke kan sikre hennes trygghet.
Ser eliten hvilket samfunn islam har skapt? Vi tror det er overhengende sannsynlig at Mila og hennes familie kan bli tvunget til å forlate Frankrike. Men hvor skal de dra? Ansiktet hennes er kjent nær sagt verden over nå. For en skjebne for en 16-åring.
I en normal tilstand ville Frankrikes befolkning, landets politikere og religiøs ledere reiste seg unisont i protest mot det Mila opplever, og støttet opp både om religionskritikk og ytringsfrihet. Men igjen: når islam kommer inn, går vettet ut. Frankrike har mistet vater. Normaltilstanden er frykten og derav den fraværende fornuften.
Strandliv i Nice. Foto: HRS 2019.
– Det kalles ytringsfrihet!
Milas advokat har påpekt at ingen menneskerettighetsorganisasjoner har protestert eller uttrykt solidaritet med Mila.
«Det er den politiske venstresiden som tradisjonelt forsvarer sekularismen i dette landet … Det gjør meg trist at det ikke gjøres i dette tilfellet», sier advokat Richard Malka.
Men den politiske venstresiden synes å ha glemt at ytringsfriheten gir rett til å spotte både såkalte hellige bøker, antatte guder og profeter. Og vi vet når de «glemte» det: Da islam presset seg gjennom den europeiske døren i masseinnvandringens tid.
«Krenkelse av religion er et angrep på trosfriheten», lød det fra Frankrikes justisminister, Nicole Belloubet (sosialistpartiet). Uttalelsen kom på autopilot. Det var altså dette hennes hjerte og hode var fylt med da munnen ukontrollert rant over. Så visket kanskje klokere hoder noen ord i øret hennes, og med ett angret hun seg og forsvarte retten til blasfemi. Hun sa også at det er en rettighet å kritisere religioner, men ikke en rettighet å fremsette trusler. Snuoperasjonen kan ikke minst skyldes at opposisjonen i parlamentet, ved republikanernes leder i Underhuset, Damien Abad, reagerte på Belloubets uttalelse ved å rope: «Det kalles ytringsfrihet!» Justisministeren ble også minnet om at det ikke finnes noen trosfrihetslov i Frankrike, og hvis det hadde fantes en slik lov, så hadde nok den også tillatt blasfemi.
Innenriksministeren, Christopher Castaner, så seg nødt til å gå ut og stadfeste at å bli «fornærmet av blasfemi», det er et ikke-eksisterende tema i Frankrike, og slik vil det forbli – også under denne regjeringen.
«Man skal vise tilbakeholdenhet og unngå den slags uttalelser», lyder det derimot fra justisminister Belloubets partikollega, Martine Aubry, som til alt overmål er borgermester i Milas hjemby. Sosialistene i Frankrike er altså blitt som SV: et islamparti.
Støtten Mila har fått i Frankrike kommer i all hovedsak fra høyreorienterte og konservative partier.
-Mangler respekt, dannelse og kunnskap
Hvis du trodde, som du nok ikke gjorde (gjett hvorfor), at muslimske representanter tok avstand fra truslene mot Mila, så tvert om: «Hun må leve med konsekvensene av det hun har sagt, for hun høster det hun sår», sier lederen for en av Frankrikes største muslimske organisasjoner, Abdallah Zekri. Slik viser han organisert islams ansikt i all sin avskyelighet.
Så har vi en annen som ikke forstår egen samtid, Ségolène Royal, tidligere miljøvernminister for sosialistpartiet. Hun finner det «direkte useriøst» å diskutere saken på bakgrunn av Milas utsagn, som hun finner uten «respekt, dannelse og kunnskap». Hun mener også at Milas unge alder taler imot å ta henne alvorlig. Det interessante med Royal er at hun er stor fan av klimaktivisten Greta Thunberg. Hun beundrer hennes «mot», og har slått hardt tilbake mot Thunbergs kritikere som ifølge henne ikke kan tåle «at hun sier sannheten med sin ungdom. Hun har en kraft, autentisitet og sinne som passer perfekt til virkeligheten».
Filosofen og forfatteren Anne-Sophie Chauzaud er en av dem som fnyser av Royal, og sier blant annet at den eneste modige her er Mila. Dertil et mot som venstresiden har forlatt. Med rette kaller hun slike «islamo-venstreorienterte». Samtidig ønsker Chauzaud denne debatten velkommen, da det må stadfestes en gang for alle at islam kan og skal kritiseres. – Det er alt for mange nyttige idioter av islamismen, sier hun, idioter som legger seg flat for frykten og truslene. For ytringsfriheten finnes det ikke noe men, fastslår Chauzaud.
– Sprer ødeleggelse
Vi lever i en tid der vi daglig bør minnes hva våre tidligere storheter sa om islam, som Voltaire. Han mente at Muhammed var «grunnleggeren av en falsk og barbarisk sekt», og ja, barbariet har vi nå i vår midte. Voltaire mente også at «denne uforståelige boken (koranen)», på «hver side får sunn fornuft til å grøsse». Helt korrekt observert.
USAs sjette president, John Quincy Adams (1767-1848), hadde også gjort sine observasjoner av islam og Muhammed. Sistnevnte omtalte han som en «fanatisk og uredelig ånd av en bedrager», som spredde «ødeleggelse og villfarelse over en omfattende del av jorden». Hovedbudskapet i Muhammeds doktrine «var vold og lyst. Å opphøye det brutale…»
De hadde begge rett, noe dramaet rundt ei 16 år gammel fransk jente til fulle bekrefter.
Mila kan bli et før og etter for Frankrike. Og for Europa med. Folket har nå en glitrende anledning til å vise at vi er et produkt av opplysningstiden. Grip sjansen!
Så kan vi legge til: Mila angrer absolutt ikke på kritikken av islam. Hun er hel ved.
Hovedillustrasjon: Mila på Youtube.
(Artikkelen bygger på en rekke kilder, noen er lagt i tekst, men flere: Berlingske, BBC.com, Le Figaro, Libetarion)