I dag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem sin åpne rapport om deres vurdering av trusselsituasjonen for Norge. Nytt av året er blant annet at PST vurderer det som like sannsynlig (der sannsynlig er klassifisert til «det er grunn til å forvente»), at terrorangrep kan utføres islamister som høyreekstreme. Tidligere har trusselen vært oppfattet som høyere fra islamister. PST vurderer det fortsatt som lite sannsynlig at venstreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger.
Nytt av året er også at innenfor statlig etterretningsvirksomhet, har Russland og Kina fått selskap av Iran som en utfordring for Norge.
De mest alvorlige truslene er:
- spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret
- digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur
- terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi
Vi ser litt på sistnevnte.
Økningen av høyreekstreme
PST påpeker at antallet terrorangrep i Vesten fra høyreekstreme ble mer enn doblet fra 2018 til 2019, samtidig med en fortsatt nedgang i antall «ekstreme islamistiske» terrorangrep. PST har ikke forklart begrepet ekstreme islamistiske, da islamister vel regnes som ekstrem, men det kan være at det vises til islamister som er villig til og i stand til å utøve vold (altså jihadister).
De bruker en enkel illustrasjon til dette bildet, men kommer ikke med noen henvisninger til hvilke terrorangrep det siktes til. I tillegg vet vi at voldelige angrep i Europa er avhengig av hva de ble kategorisert som (jmf. f.eks. bombesaken på Grønland i Oslo i 2017). Uansett har trusselen om høyreekstreme terrorangrep økt, ifølge PST, det samme har antallet som uttrykker støtte til høyreekstreme terroraksjoner.
Det kan være som et svar på den økte islamistiske terrorfaren over flere år i Europa, og er en svært uheldig og farlig utvikling. Rekrutteringen til ekstrem islamisme har gått ned siden 2013/2014, som PST tidligere har betegnet som et toppår. Dette skyldes at mange reiste til IS, der mange er drept eller antatt drept, og returnerte IS-krigere som ble fengslet. Samtidig hadde antallet ekstreme islamistiske terrorangrep mot Vesten et toppår i 2017, ifølge PST, men har siden gått «dramatisk ned».
Den 10. august 2019 ble det utført terrorangrep i Bærum, det første etter 2011. Gjerningspersonen skal blant annet vært motivert av Brenton Tarrant, som stod bak et terrorangrep mot to moskeer på New Zealand i mars 2019. Og det siste året har høyreekstremismen blitt mer grenseoverskridende når det gjelder nettverk og ideologi, ifølge PST, og det vises til økende grad av vilje til å bruke terror for å nå sine mål. PST tror at angrepet på New Zealand i mars 2019 vil fortsette å ha en særlig inspirerende virkning på høyreekstreme i det kommende året.
Tradisjonell nynazisme og islam- og innvandringsfiendtlige
Blant de som støtter terror fordeler PST dem på de som er inspirert av tradisjonell nynazisme og de som har mer islam- og innvandringsfiendtlige holdninger. Blant de nynazistiske gruppene i Norge er det ifølge PST Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) som har fått størst eksponering i offentligheten, en gruppering med mål om å avskaffe demokratiet og etablere en nordisk, nynazistisk stat. PST forventer at DNM fortsetter å være en liten organisasjon.
Når det gjelder såkalte innvandrings- og islamfiendtlige organisasjoner og bevegelser, har de fremdeles få medlemmer og samler få tilhengere under offentlige markeringer. Dette forventer PST vil vedvare i 2020, noe de forklarer med «lav innvandring til Norge». Det må kunne sies å være en noe kontroversiell forklaring. Samtidig mener PST at disse miljøene vil fortsette å spre sitt budskap, blant annet om forbud mot islam og utsendelse av ikke-vestlige innvandrere. I tillegg sier PST at konspirasjoner om muslimsk og jødisk maktovertagelse av Europa og Norge står sentralt for enkelte. Flere av disse nettverkene skal også bestå av høyreekstreme som ønsker å starte en rasekrig.
PST forventer også at høyreekstreme og islam- og innvandringsfiendtlige aktører vil utnytte økt innvandring til å styrke oppslutning og legitimere terror. I tillegg forventer PST at de vil utnytte kontroverser i samfunnsdebatten rundt integrering og beskyttelse av minoriteter på samme måte.
Videre finner PST det sannsynlig at en eventuell økning islamistiske terroraksjoner i Vesten i 2020 vil brukes til å legitimere høyreekstreme hevnaksjoner.
Internett
Internett vil også i år være viktig for å spre terroroppfordrende, høyreekstrem propaganda og for innvandrings- og islamfiendtlige ytringer, mener PST, og legger til at selv om innvandrings- og islamfiendtlige miljøer utad tar avstand fra vold, uttrykker de som er aktive i miljøenes nettfora hat, trusler og grove karakteristikker overfor minoriteter, politikere og meningsmotstandere.
«I tillegg til henvisninger til vold benyttes ofte memer, referanser fra spill- og filmverdenen, ironi, sarkasme og ideologisk symbolikk. Dette gjør det tidvis vanskelig å avdekke det reelle meningsinnholdet. Det er sjelden at de som fremmer trusler om vold, utfører voldshandlinger. Et fåtall kan imidlertid la seg inspirere til å gå fra ord til handling», sier PST. Samtidig bruker høyreekstreme, som andre ekstremister, i økende grad krypterte kommunikasjonsplattformer og lukkede fora.
Det er sannsynlig at vi i året som kommer, vil se tilhengere av innvandrings- og islamfiendtlige miljøer i Norge gjennomføre flere handlinger som oppfattes som krenkelser av religionen islam. Hensikten med slike handlinger vil være å fremføre islamkritikk, fremprovosere vold fra muslimer og skape blest om sine saker.
Terrormål
Trusselen fra de høyreekstreme kommer først og fremst fra enkeltpersoner, påpeker PST.
Sannsynligvis vil et eventuelt terrorangrep rettes mot samlingssteder for muslimer eller ikke-vestlige innvandrere, med mål om å drepe og skade flest mulig. Men også norske myndigheter og politikere som oppfattes å legge til rette for innvandring og for at norsk levesett og kultur ødelegges, kan være et mål ifølge PST. Andre aktuelle mål er jøder, personer med ikke-vestlig utseende, lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og andre personer de anser som ytterliggående meningsmotstandere.
Basert på det siste årets utvikling vil de mest aktuelle angrepsmidlene være skytevåpen, improviserte eksplosiver og kjøretøy.
Selv om det har vært en negativ utvikling innen høyreekstremisme i 2019, forventer PST at antall høyreekstreme i Norge stabiliserer seg i 2020.
Ekstrem islamisme – en latent trussel
Til tross for nedgang i islamistiske terrorangrep, er det flere forhold som kan skjerpe trusselen fra ekstreme islamister i løpet av 2020, sier PST, og viser til at for eksempel gjentatte handlinger som oppfattes som krenkelser av islam raskt kan føre til økt radikalisering.
PST har også registrert visse utviklingstrekk, som nettverksbygging blant islamister i Europa, som har potensial til å påvirke situasjonen i Norge i negativ retning. For selv om Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) ble ytterligere svekket i 2019, har organisasjonen og dens sympatisører fortsatt en intensjon om å ramme Vesten. Det vises til at ISIL lever videre i Syria og Irak og andre deler av verden.
Al-Qaida (AQ) på sin side vil fortsatt motiveres av det de tolker som Vestens krig mot muslimer og kampen for et fremtidig kalifat, med intensjon om å ramme Europa. Men PST mener ikke de vil utgjøre en like stor trussel som ISIL i det kommende året.
ISIL-sympatiserende nettverk i Europa i 2020 vil være utslagsgivende for det norske trusselbildet, da en ekstrem islamistisk terrororganisasjon aldri har hatt så mange sympatisører i Europa, hevder PST. Ikke minst er spørsmålet hva som vil skje når de mange fremmedkrigerne og terrordømte løslates de nærmeste årene. PST tror det vil dannes fysiske og digitale nettverk, som sannsynligvis vil radikalisere, oppfordre til terror og drive faktisk angrepsplanlegging på tvers av landegrenser, også i Norge.
Videre heter det at en eventuell økning i antall terroraksjoner eller omfanget av terroraksjoner i andre europeiske land kan inspirere islamister her til å agere i Norge.
Krenkelser av islam
Ifølge PST, er det fortsatt få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, og få radikalisatorer er aktive. Aktiviteten som foregår er på religiøse arenaer, i fengsler og på internett, ifølge PST. Aktiviteten på internett er gjerne kryptert og anonymt. PST forventer imidlertid et vedvarende begrenset omfang av radikalisering i 2020.
Forventningen om fortsatt lav aktivitet blant ekstreme islamister i Norge skyldes at de i flere år har manglet en kampsak, ifølge PST. «Samtidig har ISIL-tilhengere vist resignasjon over kalifatets gradvise svekkelse og fall. Økt aktivitet, radikalisering og vold kan imidlertid utløses av handlinger som oppfattes som krenkelser av islam. I tillegg kan norske militære bidrag i muslimske land, videre utvikling av ISIL i Syria samt tematikk knyttet til retur av fremmedkrigere skape reaksjoner og utløse radikalisering.»
Ikke minst vil gjentatte handlinger som oppfattes som krenkelser av islam, øke potensialet for radikalisering til ekstrem islamisme. Ifølge PST også fordi moderate muslimer oppfatter budskapet som krenkende. Her heter det at geografisk nærhet til krenkelsen ikke er avgjørende, da bilder og filmer av slike hendelser spres raskt på internett. Gjentatte skjendinger av koranen vil skape stadig sterkere reaksjoner og protester, mener PST, der også koranskjendinger i andre europeiske land vil forsterke effekten i Norge og for norske interesser i utlandet, sier PST.
Videre vil gjentatte handlinger som oppfattes som krenkelser av islam ha potensial til å endre Norges posisjon i fiendebildet til ekstreme islamister utenfor Norge, som igjen kan utløse angrepsplanlegging i utlandet rettet mot Norge.
Islamisters mål
Om et ekstremt islamistisk terrorangrep forsøkes gjennomført i Norge i 2020, forventes det å bli utført av én til to personer. Det vises til at både ISIL og AQ oppfordrer sine sympatisører til å angripe alene for å unngå å bli oppdaget.
Det heter at ved angrep mot et generelt mål er det sannsynlig at angrepet vil rettes mot folkerike mål med et lavt sikringsnivå, mens de mest utsatte symbolmålene er meningsmotstandere, personer som håner islam og uniformert politi- og forsvarspersonell i det offentlige rom. Politi og Forsvar fordi de oppfattes som sentrale representanter for statsmakten-/myndighetene og som forsvarere av vestlig undertrykkelse av muslimer og Vestens krigføring mot muslimer i konfliktområder.
Mest aktuelle angrepsmidler er hugg- og stikkvåpen, kjøretøy, skytevåpen, samt enkle improviserte eksplosiver, sier PST, og legger til at de førstnevnte angrepsmidlene er særlig egnet, fordi det er vanskelig å avdekke om de skal brukes til terror.
Skremmende
PST trusselvurdering av terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi er skremmende, og det på flere måter. For hva denne utviklingen vil si for Norges fremtid er ikke vanskelig å gjette:
Ytringsfriheten innskrenkes.
Å kritisere islam kan oppfattes som fiendtlig, der både ekstreme og angivelige moderate muslimer føler seg krenket. Det øker terrorfaren fra ekstreme. Å være tilhenger av en restriktiv innvandringspolitikk blir raskt innvandringsfiendtlig, og kan øke terrorfaren, men åpenbart ikke like mye som å «krenke islam». Men hvordan kan «islam» være krenket? For øvrig kom det nylig en dom i Høyesterett som sier at religionskritikk – så ufin den enn måtte være – er fullt tillatt. Det må dét være i et frihetsorientert og demokratisk samfunn. Hvordan skal samfunnet forholde seg til denne trusselen fra jihadister? Skal vi ta det som en ordre: ikke kritiser islam?
Hvordan er det vi har stelt oss? Hvor skal dette ende?