De afrikanske foreldrene bor i Dublin. De er dømt for å ha tilrettelagt for at jenta på bare 21 måneder ble lemlestet. Jenta fikk kraftige blødninger og måtte ha behandling på sykehuset, derfor ble overgrepet oppdaget.
Selv prøvde foreldrene å bortforklare det hele med at jenta, uten bleie på, hadde ramlet på en leke. Denne «forklaringen» nådde de ikke frem med overfor helsepersonell som var overbevist om at jenta med overlegg var utsatt for rituell lemlestelse. For å stoppe blødningene måtte det foretas kirurgiske inngrep.
Faren fikk 5,5 års fengsel, moren fikk 4 år og 9 måneder. Dommeren var ikke nådig i sin beskrivelse av overgrepet, som hun kalte det «mest voldelige tillitsbruddet» begått av dem som skulle være «beskyttere av det lille barnet»:
Sentencing the African couple, Judge Elma Sheahan said that the child suffered an “appalling act of cruelty” in the “most egregious breach of trust by those presumed to be the protectors of their infant child”.
Kjønnslemlstelse ble først nedfelt i irsk straffelov i 2012, og har en strafferamme på 14 år.
Norge et gedigent mageplask
I Norge har vi hatt en lov mot kjønnslemlestelse i 25 år. Ikke en eneste tiltale, og dermed ingen rettssak. Det til tross for at HRS har anmeldte mistanke om kjønnslemlestelse mot norskfødte statsborgere en rekke ganger, og som har blitt bekreftet av helsevesenet. I Norge slipper foreldrene unna ved å hevde at de ikke visste at barnet var utsatt for overgrepet, eller at det ble gjort mot deres vilje/bak deres rygg.
Dette sterkt beklagelige menneskesynet – for det er det det handler om, man er ikke villig til å gi disse ikke-vestlige jentene maksimal rettslig beskyttelse – har HRS tatt et kraftig oppgjør med flere ganger. Vi har også spilt inn forslag til lovendringer, der foreldre ansvarliggjøres for at barnet ikke blir utsatt for et slikt grotesk overgrep. Vi hadde god tro på at FrP, med justisminister i flere år, skulle klare å få endret lovverket, og dermed også holdningene i både politi, rettsvesen og helsevesen. Holdningene som må endres handler ikke minst om å se bort fra foreldres kulturbakgrunn, ikke stakkarsliggjøre dem, og slik sende de lave forventningenes rasisme inn på banen.
Men med FrP ute av regjering, kan vi nok se langt etter at lovendringer blir en realitet.
Man skal virkelig ha overdoser med tålmodighet når man jobber for å beskytte grupper i landet vårt som er nederst på rangstigen, nederst sett både fra norske myndigheters side og av foreldre, stammer og klaner. Det er lov både å gremmes og skjemmes over de norske tilstandene.