Endelig har en forsker tatt for seg moskeene og hva de presenterer om sitt virke. Niels Valdemar Vinding, postdoktor og moskéforsker ved Københavns Universitet, sier at «sharia som islamsk praksis har fått statens blåstempel». Dette fordi staten har, som i Norge, offisielt godkjent moskeer som trossamfunn på linje med andre trossamfunn, selv om de åpent følger sharia.
Den ytterligigående moskeen som vi nettopp omtalte, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Urtegata i Oslo, fikk vigselsrett allerede i 1985. Stat og kommune sponset moskeen med 6,7 millioner kroner i fjor. Den er altså blåstemplet av norske myndigheter.
28 moskeer følger sharia. Anerkjent av staten
Moskéforsker Vinding har tatt for seg 28 danske moskeer, alle anerkjent av den danske staten. Konklusjonen hans er:
«Konklusjonen er i sine hovedtrekk at sharia i mange av sine delelementer inngår i de tekstene som trossamfunnene har lagt opp til. Det er på bakgrunn av dette grunnlaget Kirkeministeriet og trossamfunnsloven har anerkjendt dem, og derfor kan man si at sharia er anerkjent i Danmark», sier Niels Valdemar Vinding om sitt funn, som baserer seg på en gjennomgang av samtlige av de 28 islamske trossamfunns vedtekter og deres beskrivelser av trosgrunnlag og sentrale ritualer.
En av moskeene, Islamisk Center for de Europæiske Lande (ICEL), har selv åpent reklamert med at de «utsteder legale islamske dommer», noe som høstet betydelig kritikk. Konklusjonen til Vinding tar utgangspunkt i en rekke øvrige moskeers beskrivelse av seg selv og deres virke, som ligger til grunn for at Kirkeministeriet har anerkjent dem.
Et mantra gjennom årene fra moskéhold i Norge, er at man følger norsk lov. Som vi har sagt det, ja, det kan man gjøre selv om man også praktiserer sharialover i familieretten, som det å nekte å utstede islamsk skilsmisse til kvinner som har en ekteskapskontrakt fra opprinnelseslandet.
Selv om langt de fleste af de islamiske trossamfund understreger, at de og deres følgere skal adlyde dansk lov og i praksis tager afstand fra eksempelvis stening, er det ifølge Niels Valdemar Vinding bemærkelsesværdigt, hvordan en række af moskeer tydeligt understreger betydningen af islams regler.
Ja, som en ung tvangsgiftet kvinne sa det til oss allerede i år 2.000: – Man er ikke ordentlig skilt om man ikke har en islamsk skilsmisse i tillegg til den norske.
«Klart diskriminerende»
Aarhus Islamisk Trossamfund skriver i sine vedtekter at kun medlemmer som er «myndige af den islamiske tro», og «som forpligter sig til at efterleve menighedens love», kan opptaes. Trossamfunnets lover, altså. Islamisk Trossamfund i København godkjender på sin side kun medlemmer som besitter «god islamisk opførsel og god islamisk moral». Dette kan tilsynelatende se greit ut, men det er det ikke, ifølge Vinding. Vi kan skyte inn at det ikke er god islamsk oppførsel eller god islamsk moral» at en kvinne skiller seg fra mannen mot hans vilje. Videre fra Vinding:
Problemerne opstår dog i tilfælde som Kirkeministeriets anerkendelse af ICEL og dets – efter eget udsagn – udstedelse af legale islamiske domme.
«Det er i alles interesse at få udredt, i hvilken grad det er i overensstemmelse med en anerkendelse som trossamfund, at man ifølge sig selv fungerer som en slags domstol. For selv om der er brede rammer for trossamfundenes indre anliggender og regler, dur det selvfølgelig ikke i Danmark, at man kan gennemføre udemokratisk og fremmed shariapraksis og samtidig være anerkendt med de privilegier, som det giver,» siger Niels Valdemar Vinding.
Islamforsker Thomas Hoffmann, understreker nettopp praksisen med å nekte kvinner skilsmissse: «Problemet oppstår når sharia er klart diskriminerende».
«Hvis det ikke kolliderer med dansk lov, er der intet problem. Men problemet opstår, når sharia er klart diskriminerende, som det kan være i forhold til kvinders problemer med at få en skilsmisse. Derudover har kvinder heller ikke ret til at arve det samme som mænd, og det er naturligvis et problem, hvis de danske myndigheder blåstempler den slags», siger Thomas Hoffmann.
Kirkeministeren Joy Mogensen (S) vedgår nå at politisk ledelse gjennom årene ikke har forstått hva som har foregått i moskeene. Mogensen tar klar avstand fra at det opererer parallelle rettssystem i Danmark.
Der må ikke være andre retssystemer i Danmark, og hverken sharia eller andre juridiske former har juridisk gyldighed. Det skal ikke stå uklart hen, siger Joy Mogensen.
«Harm langt ned i magen»
Men hva kan Kirkeministeren gjøre konkret? Mogensen sier at den nevnte trossamfunnsloven ikke kan stanse praktiseringen av sharia. Samtidig understreker hun at man ikke kan være godkjent som trossamfunn av staten hvis man opererer etter sharia.
Det må komme med anden lovgivning. Men det skal ikke kunne lade sig gøre at agere som alternativ domstol i Danmark, for så skal man ikke være godkendt.
Utlendinsminister Matthias Tesfaye, som vi nylig skrev om, har tidligere denne måneden bebudet et oppgjør med dansk sharia-rådgivning og sharia-domstole.
«Jeg vil ikke akseptere at vi lener oss tilbake og aksepterer det i Danmark. Derfor vil jeg vende hver en sten for å få det stoppet», sa Mattias Tesfaye, som også bekjendtgjorde at han «blir virkelig harm langt ned i magen over å høre om den slags».
Om ikke Solberg-regjeringen selv tar grep og gjennomfører en tilsvarende undersøkelse i Norge, kanskje Stortinget skulle kreve at dette gjøres?