En 19 år gammel dansk og muslimsk kvinne møtte opp til førstegangstjeneste i den tro at hijab var tillatt å bruke sammen med uniformen. Men reglene i Danmark er krystallklare. Man kan verken bruke hijab eller noe annen religiøs eller sivil bekledning, som det heter i reglementet. Dette inkluderer eksempelvis øreringer. Alle skal fremstå helt nøytrale. Man representerer nasjonen, ikke en religion eller noe som helst annet.
19-åringen sluttet etter fire dager da hun ikke ville ta av seg hijaben. Hijab var altså viktigere enn å forsvare landet hun er statsborger i.
I motsetning til Danmark, kan man i Norge bruke all verdens religiøse symboler sammen med uniformen. Hijab, turban, kesh, patka, kara, kirpan, kippa, tzitzi og mer til er lov. Og de fleste av oss vet engang ikke hva alt dette er.
Den religiøse tilpasningen i Forsvaret har gått raskt de siste årene. Den religiøse identiteten har utspilt nøytraliteten. I 2012, under Ap-regjering, fikk Forsvaret klarsignal av Forsvarsdepartementet om å formalisere religiøse uttrykk til uniformene, da ved at regler for dette skulle innlemmes i uniformsreglementet. Disse kom første gang til uttrykk i 2013.
Kristendommen og islam
Detaljene for religiøse symboler til uniformen står i kø. For kristendommen heter det at kvinner under gudstjeneste kan dekke til håret med et ensfarget tørkle i sort uten pynt.
Så kan en jo spørre seg hvor Forsvaret har fått det fra at kvinner kan – eller bør? – dekke til håret under gudstjeneste, og hvorfor skal ikke dette tørkleet ha noen pynt? Og når ble et tørkle et religiøst plagg/symbol? Men uniformsbestemmelsene begrenser seg i alle fall til kvinner og gudstjeneste. Da baller det langt mer på seg for de andre religionene.
For islam heter det at kvinner kan benytte skjorte med lange ermer, selv om resten av avdelingen går med uniform med korte eller oppbrettede ermer. Men som det heter: Alternativt kan det benyttes en sort langermet trøye under uniformsskjorten.
Også hijab er tillatt. Den må følge hodeformen og ikke være flagrende. Og den, som for den kristne kvinnen under gudstjeneste, må være ensfarget sort og uten pynt. Hijab erstatter derimot ikke militært hodeplagg, og skal således brukes under de ordinære militære hodeplaggene.
Plagg som skjuler ansiktet og/eller uniformen (eksemplifisert med niqab, jilbab, burka) er ikke tillatt, heter det.
Sikher
Sikher, menn, skal la alt hår forbli uklippet (kesh). Reglementet i Forsvaret presiserer at håret likevel skal være velpleid og bæres i en knute enten på toppen av hodet eller i nakken. Denne hårknuten skal så dekkes av en turban eller en såkalt patka. Når det gjelder langt skjegg, skal skjeggnett benyttes. Turbanen kan endog erstatte militært hodeplagg, i henhold til reglementet. Den må ha samme farge som hodeplagget til andre i avdelingen. Videre skal pannebåndet i turbanen være sort og luetegn skal festes på turbanen slik at de er sentrert rett over pannebåndets triangel. En patka, den barnlige utgaven av turban, er også tillatt. Den skal bare være ensfarget sort og kan ikke erstatte militært hodeplagg, men den kan brukes under (slik som hijaben).
Religiøs kniv, kirpan.
Sikher bruker også såkalt kara, som er et armbånd i stål (som en påminnelse om sikhenes oppgave på denne jord). I fellesreglene heter det at ”anheng, kjeder og lignende skal bæres skjult under uniformen”. Sikhene har åpenbart fått unntak. Ifølge reglementet skal kara være på høyre håndledd, og er tillatt brukt så lenge det ikke kommer i konflikt med krav til helse, sikkerhet eller operativ evne eller effekt.
Da var vi nesten kommet i mål hva gjelder sikher, men bare nesten. For sikher bærer også kirpan. Kirpan er en kniv, ofte betegnet som en religiøs dolk, eller som reglementet sier ”en symbolsk kniv”. Også her legger Forsvaret seg under de religiøse ønsker. Kirpan kan bæres over skjorte, og når jakke benyttes skal kirpan være innenfor denne.
Jødedommen
Jøder kan bruke kippa. Kippa er en kalott som dekker hodets krone. Den, som hijaben og patkaen, erstatter ikke militært hodeplagg, men det heter at mannlige medlemmer av det mosaiske trossamfunn kan benytte sort kippa uten pynt når militært hodeplagg ikke benyttes. At menn fremheves her henger vel sammen med at kvinner ikke bruker kippa (i motsetning til sikhene, der kvinnene kan bruke turban), men samtidig kan ortodokse jødiske kvinner bruke parykk som erstatning for kippa.
Videre heter det at det er tillatt å bære tzitzit under uniformen. Tzitzit omtales som et poncholiknende plagg, men i realiteten handler det vel om «pyntedusker» som er festet til alle fire hjørnene på bønnesjalet (kalt tallit), der sistnevnte kan ligne på en poncho. Og siden medlemmer av mosaiske trossamfunn ikke skal bruke klesplagg hvor ull og lin er sydd sammen, så skal de ikke pålegges en slik kombinasjon.
Verdihavari
Alle disse tilpasningene til religion i Forsvaret skjedde uten offentlig debatt. Det var dog ett unntak som vi registrerte i 2012. Til Nordlys den gang uttalte Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen at de religiøse tilpasningene beviste Forsvarsledelsens verdihavari.
I Danmark holdes det dog stø kurs: Landet først, religion kun i det private. Hva er det Norge har rotet seg bort i?