Denne saken er så skandaløs at man knapt tror det er mulig i en demokratisk rettsstat som Norge skal være.
Men nå opplever vi faktisk at statsadvokaten gyver løs på en liten organisasjon som HRS, og det til tross for at politiadvokater flere ganger har forsøkt å få stoppet saken som intet straffbart forhold. Men statsadvokaten har nektet å gi seg, og «til slutt» traff hun på en politijurist i Oslo politidistrikt, den tredje i rekken, som valgte å gå videre med saken – altså straffe HRS og Rita Karlsen (som redaktør). Det ble utstedt et forelegg på kr. 20.000 til HRS og kr. 8.000 til redaktøren. Vi har nektet å godta foreleggene, da vi anser oss som helt uskyldige, der vi ikke har gjort annet enn det norsk presse gjør hver dag når det publiseres aktualitetsbilder.
Nå vil statsadvokat Ingrid Vormeland Salte ha oss til å godta foreleggene, der hun har forberedt straffesak i Oslo tingrett hvis vi ikke godtar bøtene. Derfor klager vi, via vår advokat Eirik Vinje, saken inn til Riksadvokaten. Klagefristen er i morgen, 21. februar.
Det absurde er at mens vi har stått opp mot statens overmakt i over to år for å forhindre at norske medier, pressefotografer og andre som jobber med bilde eller film, får helt ulevelige arbeidsforhold, så har mange av de samme mediene hakket løs på oss i iveren etter å ta fra oss statsstøtten. Men nå kan det jo være at vi nettopp må bruke disse pengene for å sikre presse- og ytringsfriheten.
I dag sprakk saken i offentligheten fordi Norsk redaktørforening er på banen med full støtte til oss. Det kan man lese foreningen i dag.
Dette har skjedd
Ettersom prosessen har pågått siden oktober 2017, kunne man nær sagt skrevet en hel bok om alt som har skjedd. Vi skal derfor prøve å gi et, etter forholdene, kortfattet riss av saken. Så «velkommen inn» i en virkelighet du neppe trodde eksisterte i Norge.
Saken handler om dette bildet:
Fotoet ble benyttet som en illustrasjon til en artikkel vi skrev om terrorsikring i Oslo, «Koranklosser utenfor Oslo City» (21. oktober 2017).
Kort tid etter publisering tok en kvinne kontakt med oss og fortalt hun var datter av kvinnen til høyre i bildet. Hun ville at vi skulle fjerne fotoet. Det ble påstått at det var en belastning for moren å bli koblet til det som de oppfattet som negativ omtale av islam. Vi besluttet å sladde alle personene på fotoet (to dager etter publisering), selv om kvinnen etter vår vurdering kun er gjenkjennelig for de som kjenner henne, og selv om fotoet har fokus på terrorsikringen – ikke på tilfeldige personer i bildet. For øvrig kom det frem senere i saken at denne kvinnen ble gjenkjent av barnebarnet ut fra «stokken, jakken og måten hun går på og kroppsholdningen».
Kvinnen og deler av hennes familie stilte opp i Dagbladet 27. oktober 2017, og fortalte om den angivelige belastningen fotoet på Rights.no hadde vært for henne. Kvinnen stiller altså opp med portrettbilde og intervju i landets nest største løssalgsavis. Her fortelles det at de vil politianmelde HRS for den belastende identifiseringen av henne. Kvinnen tar sterkt avstand fra HRS og Hege Storhaug, og er forurettet for det hun oppfatter som krenkelser av islam. Dermed er det ikke identifiseringen av egen person hun er opptatt av, hun ser ut til å ha en religiøs agenda i saken.
Vår artikkel handler kun om terrorsikringen. Ingen av personene på bildet var omtalt eller henvist til, og mange andre medier har hatt tilsvarende artikler med foto uten at noen har hevet et øyenbryn.
Politianmeldt
Vi ble politianmeldt av kvinnen i 1. november 2017. Denne anmeldelsen ble henlagt av politiet to dager etterpå som intet straffbart forhold. Kvinnen klager på henleggelsesvedtaket (27. november 2017). Politiadvokat Andreas Kruszewski begrunner (25. april 2018) hvorfor det ikke er noen grunn til å omgjøre den tidligere henleggelsen, men dette avviser statsadvokat Vormeland Salte (11. mai 2018). Hun ber politiet om å «innhente nye opplysninger i saken».
Statsadvokaten ber politiet spesifikt om å avhøre «ansvarlig redaktør for, eventuelt eier av, www.rights.no og/eller forfatteren av den påklagde artikkelen med bilde». Videre skal vi utvilsomt stå skolerett overfor politiet da avhøret skal konsentrere seg om «anskaffelsen av bildet, billedbruken og den sammenheng bildet er brukt i». Dette skal gjøres opp mot åndsverkloven § 45c (loven endret i 2018, nå § 104, som handler om retten til eget bilde). At statsadvokaten gir ordre om politiavhør av et (alternativt) media bør få hårene til reise seg. Vi vet hvilke land slikt foregår i.
Så stoppet saken opp – helt til desember 2018.
Statsadvokaten presser på
I begynnelsen av desember mottar Storhaug en telefon fra politiet der hun blir bedt om å stille til avhør på Manglerud politistasjon. Vi finner det helt uaktuelt at Storhaug, som forfatter av teksten, skal møte, så Karlsen som redaktør møter på avhøret 10. desember. At ikke Storhaug møter vekker noe forvirring hos politiet, som etter vurdering aksepterer at redaktør Karlsen avhøres.
Så kan det jo nevnes at saken ligger hos politiets innsatsenhet for hatkriminalitet.
I avhøret blir Karlsen konfrontert med at kvinnen til høyre i bildet, som muslim, finner det ubehagelig å være med på et bilde i en sak på Rights.no, som hun mener er er uttrykk for hån og ringeakt for islam. Karlsen repliserer at det i så fall er politiets tolkning som er fordomsfull, for hvordan kan man bestemme ut fra bildet at hun er muslim? Hun kunne like godt vært for eksempel en gresk-ortodoks kvinne ut fra bekledningen. Karlsen ble også bedt om å redegjøre for hva HRS mener med artikkelen, herunder bruken av uttrykket «korankloss». Politiet konfronterer også Karlsen med at anmelderen mener at artikkelen er en forhånelse av islam. Disse spørsmålene er ikke relevant for det vi er «mistenkt for» (fortsatt brudd på åndsverkloven § 45c). Det er også uvanlig og høyst betenkelig i et fritt demokrati at en redaktør må stå til rette for sine oppfatninger overfor politiet.
Karlsen blir også orientert om «strafferabatt ved tilståelse», men vi har altså ikke noe å tilstå.
Så «arver» en ny politiadvokat, Sandra Bjelde, saken. Den 10. januar 2019 viser Bjelde til statsadvokat Vormeland Saltes påtegning av 11. mai 2018 og spør statsadvokaten om Storhaug skal avhøres, «da flere her mener at du også har ønsket Storhaug avhørt». Flere her refererer seg til Manglerud politistasjon. Statsadvokaten svarer bekreftende. Samme dag ringer politiet til Storhaug, der vi blir fortalt at statsadvokaten forlanger avhør av Storhaug. Vi avviser noe nytt avhør før politiet forklarer hva vi har gjort som eventuelt er straffbart. Men det ble ikke gitt noe rettslig grunnlag.
22. januar 2019 foreslår Bjelde at saken henlegges på nytt som intet straffbart forhold. Men statsadvokat Vormeland Salte aksepterer ikke noen henleggelse.
Forelegg – med syltynn begrunnelse
Den 28. februar gir statsadvokat Vormeland Salte «ordre om ytterligere etterforskning» og ber om at «saken sendes inn på nytt med en ytterligere begrunnet innstilling», da med en utredning av spesifiserte rettskilder (blant annet relatert til EMK og relevant praksis fra EMD).
Så ble det stille igjen. Til oktober 2019.
På formiddagen 17. oktober 2019 mottar Karlsen en telefon fra politiet. Her blir vi fortalt at de gjerne vil forelegge avgjørelsen i saken. Avgjørelsen er at HRS er ilagt et forelegg på 20.000 kroner og Karlsen (som redaktør) 8.000 kroner. Politiet ønsket at Karlsen skulle komme til politistasjonen samme dag, eventuelt møtes i Oslo, for å overlevere avgjørelsen. «Vi har ressurser til å kunne møte deg hvor som helst i Oslo i dag», lød det fra politiet, for hun hadde fått beskjed om å forkynne dette personlig.
Det er vel bare å bemerke at politiet synes å ha ressurser nok til «visse» saker. Vi ba dem sende foreleggene til vår advokat, Eirik Vinje.
I foreleggene heter det at vi (likelydende for HRS og Karlsen) har overtrådt «Åndsverkloven § 54 bokstav b, jf. § 45c for å gjengi eller vise offentlig fotografi uten samtykke av den avbildede». Det eksisterer ikke noe juridisk grunnlag for avgjørelsen. Altså ingen redegjørelse for rettskilder av jus eller relevante rettsdata.
Dagen etter ber advokat Vinje politiet om mer informasjon for å kunne avgjøre om foreleggene skal godtas/avvises innen fristen som er fem dager etterpå, 23. oktober.
Reagerer først når fristen er utløpt
Advokat Vinje påpeker til politiet at vi har store problemer med å se at avbildingen kan være straffbar gitt at den avbildede personen ikke er hovedmotiv, men kun tilfeldig avbildet, og viser til at hun i praksis ikke er identifiserbar på bildet. At det ikke er noe ved bildet som tilsier at hun har noe med HRS eller artikkelen å gjøre, samt at hovedmotivet i bildet – fysiske hinder mot terrorangrep – har betydelig samfunnsmessig interesse. Det er ellers ingen påviselig sammenheng mellom hovedmotivet (betongklossene) og personen(e) som går tilfeldig forbi disse, og området foran Oslo City er et av byens mest beferdede steder. Det stilles således spørsmål ved hvordan politiet mener det skal tas bilder av det aktuelle motivet på en straffri måte.
Videre ber Vinje opplyst om det er reist straffesak mot presseorganer i andre saker som gjelder forbudet mot personlig avfotografering i åndsverkloven. Han etterspør også hva det er som gjør denne saken spesiell slik at det etter politiets syn er nødvendig med påtale. Han spør også om politiet har lagt vekt på at HRS har fremmet et kritisk syn på islam og innvandring fra muslimske land.
Han ber om innsyn i saksdokumentene, herunder avhør, noe som for øvrig aldri hadde vært forelagt HRS. Vi sto altså i en situasjon der vi skulle akseptere/avvise forelegg uten å vite hva som skulle være straffbart, utover det vi oppfattet – og oppfatter – som en hinsidig, og for oss ukjent, tolkning fra politiets side.
23. oktober, samme dag som fristen går ut, sender Vinje en ny henvendelse til politiadvokat Brovold. Her heter det blant annet:
«Det reageres på at mine klienter gis en frist på fem dager for å vedta forelegget, men uten at deres forsvarer har fått tilgang til saksdokumentene. Forelegget er angitt i stikkordsform. Man spør seg om politiet har som taktikk å få vedtatt et forelegg uten at den siktede får mulighet til å sette seg inn i hva anklagen gjelder faktisk og juridisk. Det burde ellers være innlysende for politiet at saken har prinsipiell karakter for mine klienter, og at denne saken ikke kan behandles på linje med en fartsbot.
Vedlagt følger for ordens skyld erklæringer fra Stiftelsen Human Rights Service (HRS) og Rita Karlsen om at begge klienter anser seg uskyldige, og ikke aksepterer forelegget.»
Svaret fra politiet, som ikke kan kalles et svar, kom dagen etter. Der het det bare at advokat Vinje var lagt inn i Altinn og hadde fått oversendt dokumentene.
Kafka-prosess
Saken går så inn i et juridisk spor, og advokat Vinje klager på «positivt påtalevedtak». Politiet kommer så med sine juridiske betrakninger (25. november 2019) som i korthet går ut på at hun er avbildet uten samtykke, at hun til en viss grad er identifiserbar, at saken har begrenset samfunnsinteresse og at det går ut over retten til privatliv – som veier tyngre enn HRS’ ytringsfrihet.
Den 20. desember 2019 «strammer» statsadvokaten igjen til. Vormeland Salte krydrer på med, det som for oss, fremstår som enda flere juridiske spissfindigheter.
Etter vår oppfatning har diskusjoner om terror og terrorsikring stor og legitim samfunnsinteresse. For oss oppleves det paradoksalt å måtte fremheve dette nettopp overfor politi og påtalemyndighet som har som en stadig større hovedoppgave å verne befolkningen mot terrorangrep. Det synes rett og slett som om statsadvokaten har rotet seg inn at det handler mest om hvem som publiserer og i hvilken sammenheng. Sistnevnte kan for eksempel handle om, som i dette tilfellet, at en muslim i det offentlige bybildet havner i en illustrasjon i en artikkel om terrorsikring – selv om Politiets sikkerhetstjeneste (PST) over flere år nettopp har pekt på islamistisk terror som den største faren (i 2020 er høyereekstrem terror likestilt med islamistisk).
Så kan vi jo minne om at det har vært veldig mange saker om terrorsikring som har vært illustrert med tilfeldige personer tilstede, men det har ikke vært reagert på. Slik sett står vi en usaklig forskjellsbehandling, der det oppleves som politiet har som mål å føre en slags bekymringssamtale overfor HRS for å veilede oss om hva som er akseptable politiske standpunkter. Det er i så fall en form for sensur, som politiet overhodet ikke har adgang til.
Da må man spørre seg om statsadvokater og politi har blitt politisert?
Statsadvokaten og politiadvokaten synes ikke å skjønne omfanget av saken. Hvis foreleggene opprettholdes og det endog blir rettssak om dette, så vil det være en rettsutvikling som er et kraftig tilbakeskritt for presse-, informasjon- og ytringsfriheten. Alminnelig reportasjevirksomhet fra det offentlige rom blir umulig. Påtalemyndighetens rettsanvendelse i denne saken er rett og slett uforenelig med dagens medievirkelighet.
31. januar 2020 fikk advokat Vinje beskjed om at saken er berammet i Oslo tingrett. Klagefristen på tiltalen er tre uker, og går ut i morgen. I morgen går også vår klage til Riksadvokaten.
Heldigvis skjønner ikke bare HRS, men også Norsk redaktørforening og deres advokater, betydningen av å stoppe denne prosessen, som minner om et steg inn i et postdemokratisk Norge. For å si det kort, med generalsekretær i Norsk redaktørforening, Arne Jensens, ord:
Riksadvokaten må sette foten ned … Dette kan ikke norske medier leve med.
(HRS kommer med mer)