Allerede dagen etter at saken ble kjent, reagerer riksadvokaten. Det lover kanskje godt.
Her finner du vår omtale av saken i går
Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud viser til foreleggene som er utferdiget mot HRS og undertegnede som, også etter klage fra oss, via advokat Eirik Vinje, til politiet er opprettholdt. Riksadvokatene viser til at foreleggene ikke er godtatt av oss, og at politiet i brev av 30. januar 2020 har varslet om saken vil bli sendt retten for berammelse av hovedforhandling (altså at det er planlagt for sak i Oslo tingrett).
Det vises videre til brev av 20. februar 2020 fra Norsk redaktørforening, vedlagt et notat fra advokat Vidar Strømme om sakens rettslige sider, hvor det gjøres gjeldende at forelegget bygger på en uriktig rettsanvendelse og hvor det anmodes om at riksadvokaten omgjøre forelegget.
Dette vitner om svært raskt reaksjon fra riksadvokaten, der det reageres allerede før klagen fra vår advokat Vinje er blitt mottatt av riksadvokaten (den ble sendt i går kveld eller i dag, da klagefristen er i dag).
Det heter i riksadvokatens brev (eller påtegningsark som det heter i jusen):
På bakgrunn av henvendelsen fra redaktørforeningen og sakens prinsipielle betydning vil riksadvokaten i kraft av det alminnelige overordningsforholdet vurdere om det er grunnlag for straffeansvar eller om forelegget skal oppheves etter straffeprosessloven § 258.
Videre sier riksadvokaten:
Som ledd i saksforberedelsen ber vi om at statsadvokatens merknader til det som fremholdes av redaktørforeningen. Frist for merknader settes til 6. mars 2020. Vi legger til grunn at saken inntil videre ikke sendes til tingretten for berammelse av hovedforhandling.
Med andre ord bli nå statsadvokat Ingrid Vormeland Salte svar skyldig. Det skal bli særdeles interessant hvordan hun juridisk vil forsvare foreleggene mot oss, som hun har trumfet gjennom til tross for at politijurister har prøvd å stoppe det to ganger.
Men det mest gledelige er at riksadvokaten, som Norsk redaktørforening, øyeblikkelig fanger opp sakens prinsipielle betydning. Det lover kanskje godt for fremtidens presse- og ytringsfrihet. Men her bør stort sett hele medie-Norge settes i skammekroken.
Taust fra nasjonale medier
Til tross for det prinsipielle i saken, der altså et helt ordinært aktualitetsbilde fra det offentlige rom hvor tilfeldigvis en kvinne er kommet med, gjøres til gjenstand for en politianmeldelse, og statsadvokaten presser på for å straffe oss, så har ingen i hovedstrømsmediene funnet å kommentere saken med et ord.
Det er mildt sagt oppsiktsvekkende, da saken nettopp handler om det som er grunnlaget for deres egen eksistens og arbeidssituasjon. Blir dette presedens kan hele medie-Norge pakke sammen.
Spesielt ille synes jeg det er at ikke NRK, vår såkalte «folkeopplysningskanal» som mottar over 6 milliarder kroner i året fra statsbudsjettet, ikke kjenner sin besøkelsestid. Og det gjelder både prosessen i denne saken og hva saken gjelder. Hvordan MSM kan tro selv at den er noen «vaktbikkje», ikke minst overfor overgrep fra staten, er over min forstand. Saken er vel heller et godt bevis på det som ligner en politistat.
De som har omtalt saken, dog ikke prinsipielt, er Medier24 (bak betalingsmur), Vårt Land (bak betalingsmur), Nettavisen og Journalisten.no. De to sistnevnte bygger på en kort NTB-meldingen, som også er fanget opp av noen lokalaviser. Så trenger jeg vel ikke nevne at saken selvsagt er omtalt av Document og Resett – det er jo åpenbart at det er de alternative medier som er våkne.
Så trodde du kanskje at våre politikere fanget opp det prinsipielle i saken? Vel, ett parti har vært på banen.
Taust fra politikerne
En skulle jo tro at våre folkevalgte og Regjeringen var såpass tilstede at de raskt så det prinsipielle i saken, men også herfra er det en rungende taushet. Det er et særdeles dårlig signal, og man kan jo bare se frem til neste gang en eller annen politiker prøver å fremheve en eller annen sak som «prinsipiell». Tausheten i denne saken viser at de har ikke øyne for annet enn politisk spill, imens seiler Norge sin egen sjø.
Det eneste partiet som har vært på banen er Fremskrittspartiet (FrP). Til gårsdagens NTB-sak sier FrPs justispolitiske talsmann og tidligere justisminister, Per-Willy Amundsen, at han reagerer på at HRS straffeforfølges for noe all norsk media gjør hver dag, å publisere situasjonsbilder. Han kaller avgjørelsen om forelegg et angrep på ytringsfriheten.
– Det er skremmende at publisister blir straffeforfulgt på bakgrunn av politiske standpunkt. Jeg stiller ærlig talt spørsmål ved påtalemyndighetenes uavhengighet. Her er justisministeren nødt til å komme på banen for å beskytte ytringsfriheten, sier Amundsen, og fortsetter:
– Det er Stortinget som driver med politikk, ikke påtalemyndigheten. Det vi ser i denne saken er ikke en rettsstat verdig.
Amundsen mener at HRS er blitt forskjellsbehandlet i rettsprosessen, noe han tror handler om politisk ståsted. Det anser han som svært alvorlig.
– Jeg vil gå så langt som å si at det er antidemokratisk, sier Amundsen.
Han viser videre til at angrepet på HRS også er et angrep på nyhets- og aktualitetsmediene i sin helhet.
Amundsen krever svar fra justisminister Monica Mæland (H) om saken, og har sendt inn følgende skriftelige spørsmål:
«Mener statsråden det er akseptabelt at publisister blir straffeforfulgt av påtalemyndigheten for politiske standpunkt, og hvilke virkemidler vil statsråden sette i verk for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av ytringsfriheten som en av våre grunnleggende menneskerettigheter?»
Vi får se hva hun svarer, men sannsynligheten er dessverre stor for at Mælands svar vil minne mest om generell tåkeprat. Hun vil sikkert ikke «blande seg inn» i en sak med utgangspunkt i HRS.
Får Norge til å gå i svart
Per-Willy Amundsen har antakelig rett i at statsadvokatens handlemåte har mye å gjøre med politisk ståsted. HRS er som kjent både kritisk til innvandringspolitikken og islam, og med god grunn – noe vi stort sett redegjør for hver dag. Så må man gjerne være uenig med våre standpunkter og analyser, men da bør det, i en demokratisk rettsstat som Norge, møtes med motytringer – ikke med bøter eller fengsel.
Dette klarer altså ikke et eneste av de øvrige partiene på Stortinget eller Regjeringen å fange opp.
Vi trenger ikke spørre hvorfor. Når det kommer til HRS og islam så går stort sett politikerne, og i alle fall de tradisjonelle mediene, i svart. Rullegardinene går ned, og en makter ikke engang å se det prinsipielle i en så alvorlig sak som dette. Bedre blir det selvsagt ikke av at det eneste partiet som straks skjønte alvoret, er det partiet som stor sett et samlet MSM prøver å bekjempe politisk hver dag.
Skjønner ikke politikerne og MSM at dette er å svikte folket, som velgere eller kunder? For hver slik sak mister vi mer og mer troverdighet til dere.
Politikere med integritet skal du ta på sjumilsstøvler for å finne, det politiske spillet for makt er alt som står igjen, der folket er bøssebærere for enhver regjering som reiser rundt i verden og sprer om seg med Norges penger. Nå skal vi også være best i klassen ved å snu Norge på hodet i det såkalte grønne skiftet, ja faktisk så god vil politikerne at vi skal være, at de er endt med å vedta noe som selv EU sier nei til: å iverksette enormt kostbare tiltak uten å vite hva det egentlig vil koste.
De tradisjonelle mediene viker unna den innvandringspolitiske debatten så godt de kan, hvis de da ikke kan promotere innvandrere, da typisk muslimske innvandrere. Men islam har de samme ikke greie på. MSM velger derfor heller å pøse på en eller annen konflikt, aller helst personkonflikter, gjerne fylt på med bilder av lettkledde damer (og menn), og er ellers sjeleglad når det er noe sport de kan fylle flatene med.
Dette er oppskriften på å gjøre seg selv irrelevant. Imens prøver altså HRS å redde presse-, informasjons- og ytringsfriheten. I den kampen kan vi ikke takke MSM, men vi kan takke Norsk redaktørforening og sette vår lit til riksadvokaten. Og bare så det er sagt: Uten advokat Eirik Vinje hadde «politistaten» skurt gulvet med oss.