At Færøyene for tiden fungerer som et minilaboratorium er en påstand fra Lars Fodgaard Møllers, som er lege på de nordatlantiske øyene. Færøyene er hardt rammet av korona, med 92 tilfeller (tall fra 20. mars) av en befolkning på om lag 51.000, som gjør at andelen av registrerte smittede er flere ganger høyere enn for eksempel i Danmark eller Norge.
Men Færøyene har, fordi de kan ut fra antall, holdt fast på strategien som de fleste andre land har gitt opp. Ikke bare tester de langt mer intensivt enn andre, men de oppsporer hvert enkelt sykdomstilfelle. Omfattende kartlegginger foretas på tvers av de 18 øyene. De tester også øyeblikkelig alle med milde symptomer, og er således blant de steder i verden for det er testet mest.
Og de har funnet noe interessant: den omfattende smittekartleggingen avdekker at noen smittede starter lange og aggressive smittekjeder. Andre ikke. Hvorfor?
Hypotese
Lars Fodgaard Møller forteller til Berlingske at de første koronasmittede på Færøyene ikke var smittsomme, ikke engang ved kyssekontakt. Men så sporet de smittekilder fra Danmark og Island, og de var svært så smittsomme.
Hva er dette, tenkte Møller, og begynte å sysle med hypotesen om det kunne være to ulike hovedtyper av dette koronaviruset. Han kontaktet viruslaboratoriet (Statens Serum Institut) i Danmark, som nikket gjenkjennende til observasjonene fra Færøyene.
Ifølge Anders Fomsgaard, leder av viruslaboratoriet, er det flere studier som underbygger denne hypotesen, og det var en kinesisk studie som avdekket det først. Det skal være to former som sirkulerer, en L-form som sprer seg litt mer enn den opprinnelige S-formen. L-formen er mest utbredt nå, og så langt skal det bare være denne typen som er observert i Danmark, sier Fomsgaard, og legger til at de nå er i gang med å undersøke mange flere prøver. Men uansett så vet man ikke om S- og L-formen har ulik dødelighet.
Niels Høiby, professor i klinisk mikrobiologi på rikshospitalet i København og medlem av epidemikommisjonen for region hovedstaden, forteller til Berlingske at han ikke har hørt om at det opereres med to former, men finner det vitenskapelig interessant. Samtidig fastslår han at det avgjørende for smittebekjempelse er om den ene form virkelig smitter mer enn den andre, noe som foreløpig bare er en hypotese.
Kan være gode nyheter
Allan Randrup Thomsen, virolog og professor ved Universitetet i København, ser lovende potensiale i dataene fra Færøyene, nettopp fordi smitteoppsporing er så detaljert.
Tom Gilbert, professor i evolusjonsbiologi ved Københavns Universitet, sier at det sentrale spørsmålet er om forskjellene mellom de to virusvarantene er så små at de knapt kan kalles biologisk forskjellige. Men hvis de er forskjellige, og har forskjellig effekter på kroppen, kan de kreve forskjellig vaksine, sier Gilbert. Samtidig kan hypotesen om en mer smittsom variasjon – om den blir bekreftet – være et første tegn på at koronaviruset følger et kjent – og beroligende – mønster fra influensaepidemier. For ofte vil et virus som endrer seg også endre seg slik at det blir mer smittsomt, men mindre sykdomsfremkallende.
«Og det ville være fantastisk, for da jobber vi i retning av at den – grovt sagt – blir mer som en influensa. Da kan vi begynne å se lyset i enden av tunnelen», sier Thomsen.