(Dette er artikkel to i en serie på tre om myndighetenes politikk overfor islam de 10 siste årene.Gikk du glipp av del en? Her er den: Solberg-regjeringens «krig» mot «islomofobi» og «hets»)
Et viktig utspill i bestrebelsene på å tilpasse islam det norske samfunnet var framlegging av den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som Stoltenberg-regjeringen la fram i 2010.
Kritikk
Planen ble presentert etter flere alarmerende meldinger om ekstrem islam blant muslimske ungdommer. Den møtte til dels kraftig kritikk og ble blant annet beskyldt for bare å være en brosjyre fra politiet om gjeldende lover og regler i Norge, selv om den inneholdt en tiltaksplan med flere punkter.
Erna Solberg (H), som tok over som statsminister 2013, kritiserte da planen for å være uklar og fylt med gode intensjoner og lovet at regjeringen skulle legge fram en ny handlingsplan i 2014. Det kom i denne tiden stadige faremeldinger til myndighetene om radikalisering av muslimske ungdommer. Mediene kunne melde om to somaliske jenter fra Østlandet som hadde vervet seg til hellig krig i Syria, noe som økte myndighetenes behov for å få ungdommen på rett kjøl. Men den nye planen ble muligens møtt med hardere kritikk enn den første i 2010.
Et av de mer kuriøse, men interessante ankepunktene mot planen, ble servert av Aftenposten, som meldte at den var renset for ordet muslim, selv om den var rettet mot radikalisering av muslimske ungdommer.
Den nye handlingsplanen besto av 30 tiltak, 22 av dem knyttet til forebygging med tanke på å hindre at ungdom blir trukket inn i radikale og ekstreme miljøer, men også tiltak for å møte trusselen fra fremmedkrigere som ville komme våpentrente og radikaliserte tilbake til Norge. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) kunne melde at minst 60 norske statsborgere var dratt til Syria for å slutte seg til IS, men det virkelige tallet kunne være langt høyere. Handlingsplanen la opp til rapporteringsordninger slik at hjem, skoler og utdanningsinstitusjoner kunne varsle politiet dersom de iakttok radikalisering blant barn og ungdommer.
Advarte mot angiveri
Det en gang så liberale Dagbladet advarte i en leder sterkt mot handlingsplanen fordi samfunnsvernet, etter lederens mening, var satt foran enkeltmenneskets sivile og politiske frihet. Planen som tok sikte på å oppdage radikalisering tidlig, slik at det kunne settes inn tiltak for å stanse eller snu uakseptable politiske holdninger, skulle settes i verk omtrent overalt der mennesker ferdes, i skolen, arbeidslivet, barnevernet, politiet, NAV, helsetjenesten, religiøse møteplasser og i heimen.
Folket skulle altså være den store detektiven i jakten på mennesker med meninger som kunne føre til terrorhandlinger. Politiet skulle være til stede på radikale nettsteder og ha en tipsetjeneste.
Det skulle med andre ord opprettes et storstilt angiveri-system på vage kriterier uten mistanke om at det forelå lovbrudd. Med stor sannsynlighet ville en av virkningene være en nedkjøling av frie ytringer. Det ville bli tyngre å ha politiske meninger eller religiøs praksis som ikke deles av flertallet, gikk det fram av Dagblad-lederen, som ble skrevet vel ei uke etter at Solberg hadde presentert planen på Politihøyskolen i Oslo.
Allah-krigeres hjemkomst
Etter at handlingsplanen ble lagt fram sommeren 2014, ble oppmerksomheten rettet mer mot islamske krigeres hjemkomst, og dette ble et hyppig drøftet problem.
I en artikkel i avisa Vårt Land kunne man lese at siden 2012, da de første av Allahs hellige krigere dro fra Norge til Syria, hadde åtte personer med hjemstavn i Norge mistet livet i krigshandlinger. Statsminister Solberg hadde uttrykt sterk bekymring for ungdommer som på kort tid endret oppførsel og ble radikalisert. Hun sendte et brev til flere av landets ordførere for å få til en felles dugnad mot ekstremisme og fremmedkrigere, blant annet til ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård. Han hadde allerede engasjert seg på flere arenaer for å drøfte hvordan man skulle møte fremmedkrigere som vendte tilbake til byen. Da var det blitt kjent at en Fredrikstad-mann skulle ha blitt drept i kamp for terrorgruppen IS.
Men om kritikken av planen og muslimsk ekstremisme hadde en betydelig vekt til å begynne med, døde den så å si ut etter hvert. Politiet, mediene og politikerne begynte igjen å rette oppmerksomheten mot det tradisjonelle skremslet, høyreekstremismen.
På en konferanse om handlingsplanen i Stavanger i oktober i fjor, som ble holdt av Sør-Vest politidistrikt, fikk deltakerne for eksempel høre om svenske Kimmie Åhlens vei ut av høyreekstremismen. Det ble opplyst at politidistriktet hadde fem radikaliseringsrådgivere som var kommet på plass i 2018 og som skal gi råd og veiledning til folk som har mistanke om at personer radikaliseres. Hva de skulle veilede om, hang mer i løse lufta, det virket som om radikal islam mer eller mindre var et glemt kapittel. Politioverbetjent Cecile Stokke i Asker og Bærum hadde allerede i 2016 oppfordret lærere, helsesøstre og andre som jobber tett med barn og ungdom om å holde øynene åpne for økende rekruttering til høyre-ekstreme miljøer.
Forskere på høyreekstremisme
Interessedreiningen bort fra radikal islam ble også bekreftet da myndighetene i 2016 opprettet senteret for ekstremismeforskning C-Rex- senteret. I den forbindelse roste seniorforsker ved Holocaust-senteret i Oslo, Terje Emberland, statsminister Solberg for å ha gjort mye for å løfte fram farene ved høyreekstreme konspirasjonsteorier, ved blant annet å ha opprettet C-Rex- senteret.
Formålet med dette senteret, der Emberland også har tilknytning, er for det første å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. For det andre vil senteret bidra til den akademiske debatten om høyreekstremisme og politisk ekstremisme mer generelt, gjennom forskning på høyt nivå. For det tredje vil senteret formidle oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til politiske beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler for å gjøre disse aktørene i bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre framveksten av voldelig ekstremisme.
Av de 37 personene som for tiden er knyttet til senteret, er det kun én person som driver med studier av islam og islamsk terror. Den forskningen på høyt nivå som annonseres i senterets formålsparagraf, ser man lite til, i hvert fall hvis man holder seg til senterets hjemmeside. Der kan man finne en fersk studie som bygger på ferdiglaget statistikk og opplysninger med tittelen «Utvikling av høyredreid terror og vold i Vest-Europa har gått ned siden 1990-talle». Der kan man også lese at høyredreid terror stort sett blir begått av folk som opererer på egen hånd uten støtte fra organisasjoner.
Mye av produksjonen til senteret siden 2016 ser ut til å være bygget på den samme formelen, hovedsakelig utenlandske studier, bidrag i utenlandsk tidsskrifter og artikler som bygger på forskning gjort av andre og som er publisert i utenlandske tidsskrifter og på utenlandske forlag.
PST og Etterretningen
Dreiningen bort fra ekstrem islam til høyreekstreme ble også indikert av daværende KrF-leder Knut Arild Hareide, som i et avisintervju i mars 2018 sa at høyreekstremismen er på frammarsj i Norden og at disse kreftene henter næring fra sosial medier. Utgangspunktet hans var daværende justisminister Sylvi Listhaug (FrP) sin Facebook-uttalelse om at Arbeiderpartiet mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet, noe som også førte til hennes avgang.
Holocaust-forsker Terje Emberland sa i den anledningen at Listhaug med sitt innlegg hadde snudd seg vekk fra det normale politiske liv og henvendt seg direkte til grumsete subkulturer. Justisdepartementet hadde på dette tidspunktet bevilget penger til to forskningsprosjekter, der det ene handlet om forebygging av hatefulle ytringer på internett og sosiale medier, og det andre om utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier.
Det har altså vært en dreining i trusselbildet bort fra radikal islam og til høyreekstremisme både hos politikere og «forskere». Denne dreiningen blir igjen stadfestet av både Forsvarets Etterretningstjeneste og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som i sine siste trusselvurderinger sidestiller den høyreekstreme terrortrusselen med trusselen fra islam, mens i hvert fall PST tidligere har framholdt islamismen som den største terrortrusselen i Norge.
Dette er nok slutning som er framkommet etter nøye og realistiske vurderinger av trusselbildet, men kan også ses på som et resultat av det politisk korrekte Norges bestrebelser på å få oppmerksomheten bort fra islam og vendt oppmerksomheten tilbake til det tradisjonelle fiendebildet, «nazistene» på ytre høyre side.
I neste og siste artikkel skal vi se nærmere på hvordan den norske staten vil omforme folk og skape «det nye vi». Et av instrumentene i denne prosessen er handlingsprogrammet Dembra som har vært i virksomhet i ungdomsskolen og videregående skole siden 2013, og som også skal utvides til barneskolen. Programmet foregir å skape kritiske elever, men fungerer heller slik at det fjerner grunnleggende, politisk kritikk.