Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud har overprøvd statsadvokat Ingrid Vormeland Salte i foto-saken mot HRS. Det betyr at forelegget, på til sammen kr. 28.000, for HRS og undertegnede som redaktør, oppheves og saken henlegges som intet straffbart forhold. Det presiseres også at det ikke er mulig å klage på Riksadvokatens vedtak.
Riksadvokaten ikke bare avviser at publiseringen av bildet skulle være straffbart etter åndsverkloven, men det påpekes også at andre straffebestemmelser ikke er aktuelle i denne saken. Det innebærer at heller ikke den såkalte rasismeparagrafen (straffelovens § 185) kunne komme til anvendelse.
Akkurat sistnevnte har flere spurt oss om, der vi har svart at den (så langt) ikke har vært et tema. Men også her setter Riksadvokaten skapet på plass: ingen må prøve seg på at kritikk av for eksempel islam skal kunne strafferettslig tolkes som personlig fornærmelse.
Det er flere enn oss som kan takke vår advokat Eirik Vinje i dag, det kan et samlet medie-Norge og alle andre som setter pris på landets presse-, informasjon- og ytringsfrihet. Vi takker også igjen for rask reaksjon fra Norsk Redaktørforening (NR) og den prinsipielle støtten fra Norsk Journalistlag (NJ), begge levert Riksadvokaten, og prinsipiell støtte fra Pressefotografenes Klubb.
Riksadvokaten irettesetter statsadvokat Salte
Ett av hovedankepunktene i denne saken har vært at statsadvokat Salte, til tross for to henleggelser fra politiet som intet straffbart forhold, har presset på.
Det var 21. oktober 2017 vi publiserte en sak om terrorsikring i Oslo, under tittelen «Koranklosser utenfor Oslo City». Kort tid etter ble vi oppringt av en kvinne som presenterte seg som datter av kvinnen i høyre kant av bildet. Det ble fremsatt krav om at fotoet skulle fjernes, fordi vedkommende ikke hadde tillatt publisering. Noen dager senere sto kvinnen fram i Dagbladet og fortalte hvor tungt hun hadde det på grunn av denne publiseringen. Den 1. november 2017 ble HRS anmeldt av Fatima Ababri for å ha publisert bilde av henne uten hennes samtykke (for brudd på åndsverkloven 1961 § 45c). Bildet var følgende:
Forholdet ble henlagt av politiet kort tid etter (14. november 2017) som intet straffbart forhold. Men etter klage fra Ababri omgjorde statsadvokat Salte henleggelsen. Hun beordret ytterligere etterforsking 11. mai 2018. Hva denne «ytterligere etterforskingen» skulle bestå av er ikke enkelt å si. Bildet var jo publisert et halvt år tidligere.
Det ble foretatt noen avhør, men 22. januar 2019 foreslo politiet overfor statsadvokaten på ny å henlegge saken som intet straffbart forhold. Men 28. februar samme år ba statsadvokat Salte om en ny vurdering av saken, da også i lys av EMK art. 8 og 10.
Og denne gangen traff hun altså en politiadvokat som var villig til å danse etter statsadvokatens pipe. Den 17. oktober 2019 utstedte politiet forelegget, noe vi, via advokat Vinje, klaget på 24. november samme år. Statsadvokat Salte stadfestet imidlertid foreleggene 20. desember. Dette ble påklaget til Riksadvokaten 20. februar 2020, der Vinje også hadde informert Norsk Redaktørforening (NR) om hvilken sak som var under oppseiling. Både NR og NJ sendte støtteskriv til Riksadvokaten hvor de fremholdt at det anmeldte forholdet ikke er straffbart.
Denne klagen til Riksadvokaten likte statsadvokat Salte dårlig, så hun ønsket ikke at Riksadvokaten skulle behandle den. Men som Riksadvokaten skriver i sitt brev (påtegning) til statsadvokaten:
«Som statsadvokatens overordnede har riksadvokaten likevel adgang til å oppheve et forelegg til mistenktes gunst uavhengig av om klage er inngitt av en klageberettiget, jf. straffeprosessloven § 258. På bakgrunn av det som fremkommer av klagen, skrivene fra Norsk redaktørforening og Norsk journalistlag og sakens prinsipielle karakter har riksadvokaten funnet det riktig å vurdere om det er grunnlag for forelegget, eller om det skal oppheves.»
Her irettesetter Riksadvokaten statsadvokaten ved å minne henne om hvem som er sjefen til hvem, men vel så viktig: Riksadvokaten oppfatter sakens prinsipielle karakter.
Uriktig lovtolkning
Statsadvokat Salte har i hele denne prosessen argumentert som om Fatima Ababri har vært gjenkjennelig og som sentral på bildet. Fra Riksadvokaten heter det blant annet:
«Etter riksadvokatens syn har statsadvokaten tatt et uriktig utgangspunkt ved lovtolkingen og lagt vekt på forhold som ikke er relevant for vurderingen av om handlingsnormen i åndsverkloven 1961 § 45c første ledd bokstav b er overtrådt. Ved tolkingen av straffebud setter lovkravet i Grl. § 96, jf. EMK artikkel § 7 skranker mot å innfortolke vilkår og bygge på slike interesseavveininger som ikke fremgår av en rimelig tolking av lovens ordlyd. Rettsavgjørelser som gjelder krav om erstatning eller oppreisning etter rettsstridig publisering av bilder, har av samme grunn ikke uten videre overføringsverdi til denne saken.»
Riksadvokaten sier på «riksadvokatspråk» at statsadvokaten er på ville veier og at hun drar inn irrelevante saker og rettsavgjørelser som handler om andre ting. Hun gjør rett og slett en dårlig jobb i denne saken. Riksadvokaten fortsetter:
«For å avgjøre hva som er «hovedinnholdet» i bildet er det naturlig å ta utgangspunkt i hva bildet faktisk viser i tillegg til eventuell ledsagende tekst. Bildet viser inngangspartiet til Oslo City, hvor tre store betongklosser er satt opp som terrorsikring. Som vanlig er i senterets åpningstid, befinner det seg mennesker utenfor, som er på vei inn eller ut, som står i ro eller som krysser plassen, men enkeltpersonene fremstår av underordnet betydning i forhold til hovedmotivet – inngangspartiet med betongklossene foran. Anmelder er avbildet sett fra siden, gående, i høyre del av bildet. Hun er ikke identifiserbar for andre enn venner og bekjente. Rent visuelt fremstår avbildningen av henne klart som «mindre viktig» enn hovedinnholdet i bildet.»
Vi kan vel slå fast at statsadvokat Ingrid Vormeland Salte har hatt en dårlig dag på jobben. Spørsmålet er om det får noen konsekvenser for henne. For oss har hun hatt som konsekvens at vi er blitt uberettiget straffeforfulgt i over to år.
Interessant er det også påtegningen fra Riksadvokaten tar opp at fotoet er publisert i det som kan kalles islamkritisk artikkel. Det følger vi opp i en egen sak.