HRS oppfordres med jevne mellomrom om å skrive noe om hvilken bakgrunn innsatte i norske fengsler har. Kortversjonen er at det er vanskelig, da Kriminalomsorgen kun opererer med utenlandske og norske statsborgere. Ved inngangen til dette året var 30 prosent av de innsatte utenlandske statsborgere, der det påpekes at flest er fra Polen, Litauen og Romania.
Hvordan forholdene i fengslene endrer seg etter hvem de innsatte er, er vel så interessant. Det er et dystert bilde vi nå får fra danske fengsler.
Etterkommerne angriper danskene
Den danske Kriminalomsorgen gir årlig innblikk i de innsattes «etnisitet og statsborgerskap». Dette gjøres som et øyeblikksbilde da «klientellet» i fengsler endrer seg. Den siste oversikten dateres til 27. november 2018.
På denne datoen var det totalt 3.867 personer i forvaring. Noe over halvparten hadde etnisk dansk opprinnelse (55,7 prosent), mens utlendinger (utenlandsk statsborgerskap) utgjorde 13,6 prosent, innvandrere 16,5 prosent og etterkommere (2. generasjon) 14,2 prosent. Når det gjelder de lukkede fengslene var omtrent halvparten (50,5 prosent) utlendinger, innvandrere eller etterkommere. I Københavns fengsler gjaldt det 66,3 prosent.
Fengselsforbundets leder, Bo Yde Sørensen, sier at utviklingen er alarmerende.
«Den viser at utlendinger, innvandrere eller etterkommere utgjør en stigende og for stor andel av de som sitter i fengsler. Det er en stor utfordring for oss», sier Sørensen til Berlingske.
Sørensen forteller om en urovekkende utvikling blant innsatte. Siden han ble valgt til leder av Fengselsforbundet i 2007 har han prøvd å alarmere. Og problemene, forteller han, blir bare større, sier han.
– Kriminalomsorgen har i mange år hatt berøringsangst, hevder Sørensen, og fortsetter:
– For vi ser at etterkommerne ikke bare forsøker, men faktisk tar styringen over andre innsatte i fellesarealer – hva man kan spise av mat, innsatte blir pålagt å delta i bønn. Det er også brutale overfall på etniske dansker.
Det er rett og slett groteskt at dette skjer fra «tid til annen».
Dystre fremtidsutsikter
Kriminalomsorgen vil ikke forholde seg til Fengselsforbundets uttalelser, men Kriminalomsorgsforbundets leder John Hatting maner til «sindighet». Han sier at fortsatt er ni av ti innsatte det man kan kalle «dansker» – da det er folk som har lovlig opphold i Danmark, men at de kan være mer «økonomisk og sosialt utsatt». Derfor er de også overrepresentert i fengslene, hevder Hatting.
Men den analysen har ikke Bo Yde Sørensen mye til overs for. Ikke minst fordi de fleste utlendinger med utvisningsdom i danske fengsler oppfører seg bra, men det gjør ikke innsatte fra andregenerasjon i Danmark- særlig ikke de med bakgrunn fra Midtøsten eller Nord-Afrika, fastslår han.
Lite ser ut til å endre seg fremover, om en ser på statistikken.
Ifølge dansk statistikk (DST), her via DKA, øker kriminaliteten hurtigere enn veksten i innvandrerbefolkningen. Det gjelder særlig de med bakgrunn fra Libanon, hvor hver fjerde i 2018 ble dømt for kriminalitet mot hver sjette i år 2000. Her noen eksempler:
Libaneserne: I 2000 ble i alt 915 menn med libanesisk bakgrunn dømt for kriminalitet. Det utgjorde den gang 16,0 prosent av den daværende mannlige befolkning med opprinnelse fra Libanon på totalt 5.706. I 2018 ble i alt 2.712 libanesiske menn dømt for kriminalitet. Det utgjorde 24,3 prosent av den mannlige befolkningen som per 1. januar 2018 var på 11.175. Per i dag har 10.045 libanesisk menn dansk statsborgerskap.
Somalierne: I 2000 ble i alt 484 menn med somalisk bakgrunn dømt for kriminalitet. Det svarte den gang til 11,3 prosent av den daværende mannlige befolkning med somalisk opprinnelse på totalt 4.292. I 2018 ble 1.451 menn med somalisk bakgrunn dømt for kriminalitet, som utgjorde 19,3 prosent av den mannlige befolkning på 7.501. Per se har 4.357 somaliske menn dansk statsborgerskap.
Irakerne: I 2000 ble i alt 587 menn med bakgrunn fra Irak dømt for kriminalitet, som var 10,1 prosent av den mannlige irakiske befolkningen på daværende 5.837. I 2018 ble 2.041 menn med irakisk bakgrunn dømt for kriminalitet, som utgjør 15,0 prosent av den mannlige befolkningen med irakisk bakgrunn av totalt 13.569. Nå har i alt 9.395 irakiske menn dansk statsborgerskap.
Skal noen fremdeles ha oss til å tro at den ikke-bærekraftige innvandringen ikke betyr mer kriminalitet? Hvor lenge skal disse få lov til å gjøre våre samfunn, endog fengslene, mer utrygge?