Er våre ledere amatører? Har de virkelig ikke lest skriften på veggen? Sett andre lands drakoniske tiltak og lest seg opp på virusets kvaliteter?
Dette scenarioet har ettertrykkelig vært advart mot i flere uker nå. I skrivende stund har Norge den tredje største andelen av smittede per capita av alle nasjonene i verden. Vår lille nasjon ligger på tiendeplass i totalt antall smittede. Erna Solberg og Regjeringen har motarbeidet beredskapen med å skape en illusjon om at ting ville gå som normalt og at den politiske ledelsen og helsebyråkratene hadde full kontroll på situasjonen.
Det hadde de aldeles ikke! De opererte med latterlige estimater, innførte tilnærmet «nada» restriksjoner, kommuniserte at all drift skulle fortsette som normalt, godtok en konstant flyt med mennesker fra vedvarende smitteområder, og avventet å innføre de aller minste tiltak, før man nådde nye stadier. Trodde de virkelig at håndvask og gode tanker ville stoppe SARS-CoV-2? De tok lett på det hele.
De fryktet å ta upopulære valg. De manglet politisk mot. Og det blir deres ettermæle.
Ukontrollert
Alle tiltakene inntil nylig har vært reaktive, og reaktiv beredskap er ikke beredskap i det hele tatt. Det er bare reaksjon. Men takk og lov for at de endelig tar situasjonen på alvor og viser handlekraft.
Måtte inderlig alvoret synke inn og beholdes der til at vi får kontroll på smitten. Det blir uhyre vanskelig, ettersom at myndighetene tillot tilstrekkelig spredning til at den nå klassifiseres som ukontrollert. Dessverre ser vi nå konsekvensene av at store deler av befolkningen har blitt feilinformert og vrangforestilt om situasjonen som har utviklet seg internasjonalt og her til lands. Det rapporteres om helt enestående tilstander i bybildene, med fulle parkeringsplasser og butikker hvor folk presser seg forbi hverandre og hamstrer mat og utstyr i sine sjokkerte møter med situasjonen.
Er det egentlig så rart med tanke på den unnfallende kommunikasjonen fra Regjeringen og helsemyndighetene? Det er iallfall veldig negativt.
Egen popularitet
Vi plikter å beskytte våre mest sårbare grupper i samfunnet. Nå må vi jobbe så godt vi kan for å forhindre en høy topp i smittekurven, som setter helsepersonell innenfor intensivavdelingene våre i posisjonen hvor de må velge mellom hvem som skal dø eller ikke.
Jeg blir oppriktig forbannet over at våre politiske ledere prioriterer egen politisk popularitet foran potensielt mangetallige menneskeliv blant våre mest utsatte grupper i samfunnet (lungesyke, de med nedsatt immunforsvar, eldre innbyggere, kronisk syke osv.). Og hvis det er ren og skjær inkompetanse og mangel på gangsyn og analytiske evner, gjør det meg like forbannet. Selv noe så enkelt som at Utenriksdepartementet kunne ha innført strenge reiseråd og restriksjoner for søreuropeiske og asiatiske land, kunne ha satt oss i en helt annen situasjon enn den vi er i nå.
Sjokkmøte
I Norge har vi hatt det såpass bra, såpass lenge at det for mange nesten virker uvirkelig å oppleve en ekte krisesituasjon hvor hverdagen og velstanden skiples. En mer eller mindre «lockdown» av samfunnet er helt ekstraordinært i norsk sammenheng.
SARS-CoV-2 diskriminerer ikke, sprer seg effektivt, og er plutselig et fremmedelement som «kom ut fra intet» og utgjør en helserisiko og potensielt en dødsrisiko for ens nærmeste, spesielt på grunn av manglende kapasitet i helsesektoren. Plutselig er ikke vi like beskyttet og immune som vi trodde mot uforutsette kriser og samfunnstilstander som assosieres mest med tredje verdens land. Kanskje bør en stille spørsmålet: Er det så lurt å pøse titalls milliarder kroner ut av landet, og bruke gigantiske milliardsummer nasjonalt på en direkte destruktiv innvandringspolitikk, og til klimaideologiske formål og annet tull, i stedet for å bruke kronene på vår egen befolknings trygghet og velstand?
Det er jo tross alt våre egne skattepenger som skal komme vår egen befolkning til gode, fra den felles kassa som vi finansierer for blant annet å hjelpe oss når det som ikke skal skje plutselig skjer.
Skandaleregjering
Når en politisk ledelse ikke evner å forutse helt åpenbare scenarioer, er det vanskelig å tenke seg til hvordan de evner å forutse mer langsiktige, gradvise, men likevel farlige tendenser som utvikler seg i samfunnet, og som må stoppes politisk. Denne regjeringen er en skandaleregjering. Heldigvis blir ikke den sittende altfor lenge. Selv Jonas Gahr Støre ville ha gjort en bedre jobb i møte med koronaviruset. Det mener jeg 100 prosent, antageligvis til manges forbauselse.
Ikke bare har Regjeringen en kjempejobb foran seg med å redusere antall smittede, forhindre spredning, utjevne og forsinke utbrudd og redde norske liv fra covid-19. De kommer også til å måtte håndtere en kommende finanskrise. Hvor stor den blir er fremdeles uvisst, men det er ingenting som tyder på at den globale og nasjonale krisen kommer til å spare på økonomiske jordskjelv fremover. Vi har allerede opplevd noen. Dette vil naturligvis påvirke Norge, norske arbeidsplasser og nordmenn i stor grad.
Økonomiske konsekvenser
Nå må Regjeringen se til andre land som har hatt suksess med sine tiltak. I går var en god start med inngripende tiltak, som kom alt for sent. Vi er i startfasen.
Rent økonomisk vil dette ha ramsalte konsekvenser, og flere bedrifter i utsatte (så vel som mindre utsatte) bransjer står i fare for å gå konkurs. For eksempel Norwegian, som sørger for tusenvis av norske arbeidsplasser. Det sier seg selv at man må innføre store lettelser for slike bedrifter. For øvrig er Fremskrittspartiets forslag om å gi midlertidig fritak fra arbeidsgiveravgift, øke antallet sykt barn-dager, mer fleksible arbeidsbestemmelser, lemping på kompetansekrav, statlig dekning av arbeidsgivers utgifter knyttet til sykdom blant ansatte, utsettelse av innbetaling av formueskatt, fjerning av CO2-avgift og seteavgift, veldig bra. Vi bør også se på muligheten for å dekke resterende utgifter for å gi permitterte ansatte full lønn.
Om norske hjørnesteinsbedrifter står i fare for å gå konkurs som følge av pandemien, bør de reddes. Dette vil koste. Det vil koste jævlig mye penger.
Realitetsorientering
Kanskje er det greit med en virkelighetsorientering for FN-barna og barnebarna. Kanskje dette blir en lærepenge om at vi ikke har uendelig med penger, og bør slutte å sløse våre ressurser på meningsløs klimapolitikk og utenriksformål som ikke gagner nordmenn.
Så til slutt, når det gjelder å ta situasjonen på alvor fremover: Vi plikter å beskytte våre mest sårbare innbyggere!
Jeg gremmes over det kalde og unorske menneskesynet som har kommet til syne blant alt for mange i løpet av de siste ukene. Legg fra deg den grenseløse egoismen som vi blant annet har vært vitne til i mediene. De som i forløpet til dette har bidratt til å bagatellisere og svekke beredskapen bør virkelig ta en runde med seg selv, og så spise sine egne ord. Virusets skadepotensial handler ikke nødvendigvis om deg, men om alle andre sårbare mennesker rundt deg. Ta til vettet.
Ta ansvar overfor våre mest sårbare innbyggere og ikke bring skam over kulturen vår. Absolutt alle tar feil en gang iblant, og det er helt forståelig. Men det å nekte å innse feilene, og dermed bidra til en farligere situasjon for våre utsatte grupper, er ikke bare uforsvarlig, men også forkastelig.