Vi lever i krisetider. Vi aner ikke utgangen. Vi ser en krone som stuper sammen med oljeprisen. Fortvilte folk står i kø hos NAV. Bedrifter står i fare for å velte. Enkeltindivid og familier får økonomien rasert. Og over dette dystre bildet henger det aller dystreste: Helsetrusselen, som vi ikke aner utgangen på.
Norges yttergrenser er stengt for utlendinger uten lovlig opphold. Men unntakene er flere. Mens rumenere flys hjem, står Norges dører fremdeles vid åpne for asylsøkere fra hvor som helst i verden.
Ta til asyl-vettet
Situasjonen gir ingen mening. Det hele fremstår som totalt ansvarsløst av Regjeringen. Man har aldri hatt en bedre mulighet enn nå til å ta til asyl-vettet. Legg hele instituttet ned, slik FrPs bærekraftutvalg tok til ordet for i 2013 – for sju år siden. Vi har nemlig heller ingen plikt til å gi asyl i henhold til folkeretten.
Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ove Trellevik, sier nå langt på vei det samme. Og når Høyre også våkner, da ligger det i kortene at vi er på overtid, at vi er ved veis ende. For Høyre har gjennom årene ikke utvist innvandringsvett. Høyre har vært mer urealistisk på innvandringsfeltet enn Ap gjennom årene. Enten det for 15 år siden handlet om motstand mot å begrense innvandringen av (arrangerte) ektefeller fra Asia og Afrika, eller da Erna i kjølvannet av migrasjonskrisen i 2015 sa at Norge kan klare å ta imot 30.000 asylsøkere/migranter årlig. Sistnevnte skal aldri glemmes.
– Jeg mener vi kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året, og at dette kan pågå over noen år.
Schengen-avtalen er nå oppløst. Landene har tatt mer eller mindre kontroll over egne grenser. Vi har heller ingen syvende far i huset, EU, å lene oss på i denne krisen. Det er nasjonalstatenes renessanse vi vitner. Det er som når det er krise i din egen familie: Alle samler seg, alle yter noe ekstra for å beskytte og bevare det som virkelig betyr noe.
Det som betyr aller mest i dag er Norge og hvordan vi kan skre en best mulig fremtid her.
Hva venter Regjeringen på?
Det EU burde gjøre nå, er å sende en utvetydig beskjed til både Europa, Afrika og Asia: Tiden for å flykte/migrere gjennom land etter land for så å ende opp i det landet i Europa man ønsker seg til, er over. Europa må beskytte sine egne. Vi må få kontroll over koronaviruset. Se eksempelvis kolonner med militære kjøretøy i Bergamo som frakter lik ut av byen. Vi kan også ende opp der. Se eksempelvis de voldelige asylsøkerne/migrantene på grensen til Hellas. Se eksempelvis voldelige angrep på personal å svensk asylmottak i går. Verdig trengende?
Deretter må vi få økonomien og velferdsstatene opp å stå igjen. Når vi forhåpentligvis har klart det ved en kolossal nasjonal dugnad, da skal all eventuell fremtidig hjelp til nødstilte skje i nærområdene.
At et slikt signal skulle komme fra EU, er nok lite sannsynlig. Globalismen og den manglende respekten for Europas særegne stater er det som har preget EU-trollet gjennom årene.
Derfor er det Regjeringens egne grep som nå gjelder. Til og med uke 11 er det nesten registrert et halvt tusen nye asylsøkere til Norge. Ja, alle settes i karantene i 14 dager – etter at de har ytret ordet «asyl». Det skulle da bare mangle, men hvor mange som tar seg inn i Norge på ulike grenseoverganger før de ender opp hos utlendingsmyndighetene vites ikke. Samtidig: Karantene på 14 dager har også alle nordmenn som kommer hjem fra utlandet.
På asylmottak per i dag befinner det seg over 2.500 personer. De bør være de siste.
Hva venter Regjeringen på? Målet er åpent. Ballen ligger på straffemerket.
Hvorfor er det stille fra FrP? Har ikke partiet alle kortene på hånden?