SIANS årsmøte, som skulle vært avholdt på Deichman Majorstuen, ble avlyst av biblioteket – og det trolig før andre enn biblioteket, SIAN selv og diverse «antirasistiske» aktivister hadde fått høre om møtet. Det planlagte møtet var heller ikke blitt annonsert av Deichman. Slik sett virker det underlig når biblioteket i en pressemelding begrunner avslaget ved å vise til at det har kommet negative reaksjoner, og at «mange av reaksjonene kommer fra lånere som oppgir at de vil føle seg utrygge i biblioteklokalene».
Møtet skulle holdes innenfor det som kalles «meråpen» åpningstid, altså når biblioteket er åpent, men ubetjent. Gitt at det var så lite informasjon om dette – som biblioteket selv omtaler som et «internt» arrangement – på forhånd, hva var det egentlig som hadde skremt brukerne? Var de redde for SIAN? For at noen skulle tenne på en koran inne i bygningen, og utløse en brann?
«Sikkerhetsmessige hensyn»
Pressemeldingen røper selv det sannsynlige svaret. Her heter det at møtet «har det siste døgnet vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet i sosiale medier», og at risikoen for «uønskede hendelser» blir vurdert som høy. Det heter også at «de sikkerhetsmessige hensyn, både for lånerne og for SIAN, tilsier at det ikke er forsvarlig å opprettholde møtet hos oss».
Og der slapp katta ut av sekken. Deichman Majorstuen har nok ingen Charlie på lønningslisten, nei! Når biblioteket påberoper seg hensynet til SIANs sikkerhet, er det ingen tvil om at det man frykter er voldelige opptøyer og demonstrasjoner igangsatt av såkalte antirasister. Den «betydelige oppmerksomheten» dette møtet har vært gjenstand for i SoMe dreier seg blant annet om (minst) en motdemonstrasjon, som ble opprettet via Facebook-siden til Oslo mot rasisme (OMR). Denne organisasjonen beskriver seg som en «bred allianse» og et nettverk som vil kjempe mot rasisme. At OMR støtter ulovlig maktbruk mot meningsmotstandere er helt klart. Under en tidligere aksjon mot det høyreorienterte Scandza Forum ble motdemonstranter arrestert og bøtelagt etter at de hadde prøvd å blokkere inngangen. To representanter for OMR forsvarte denne oppførselen, og på Facebook postet OMR et innlegg der man takket for penger som var samlet inn for å dekke bøtene. På et innlegg om det nå avlyste SIAN-møtet kan også lese kommentaren «Kjeppjag nazisvina!!» fulgt av en knyttneve-emoji.
Voldsforherligelse
Venstreekstreme eller «antirasistiske» grupperinger brukte også vold og trusler for å stoppe SIANs koranbrenning i Kristiansand i fjor. Ekstremistgrupper som Kampkomiteen og Tjen folket – sistnevnte en av få grupper i Norge som åpenlyst hyller Stalin – var svært aktive i å oppildne til urolighetene. Dette føyer seg inn i en lang tradisjon med organisert, venstreekstrem vold og terror mot meningsmotstandere, fra angrep på abortmotstandere og f. eks. Arne Myrdals lovlige demonstrasjon i Brumunddal for snart 30 år siden til dagens forsøk på å stoppe SIAN.
Også i andre sammenhenger har disse venstregruppene vist en vilje til å forsvare vold, undertrykkelse og ulike menneskerettsbrudd, vel å merke så lenge dette begås av aktører med en venstrevridd, islamistisk eller anti-vestlig agenda. Her får det være nok å nevne at Leif Stian Svendsen, en av de to som på vegne av OMR underskrev innlegget til forsvar for aksjonen mot Scandza Forum, har gått ut på Radikal Portal med artikler som blant annet legitimerer den kurdiske «frigjøringsbevegelsen» PKK. Gruppen er av en rekke land med rette stemplet som en terrororganisasjon, og har i mange tiår ført en folkerettsstridig krig mot Tyrkias lovlige myndigheter. PKK-tilhengere er blant annet dømt for en massakre på 13 mennesker som ble brent inne på et kjøpesenter i 1999, og gruppen eller affilierte organisasjoner mistenkes for å stå bak en rekke store bombeeksplosjoner i perioden 2003-2016. Human Rights Watch har krevd at PKK-lederen Abdallah Øcalan skal stilles for retten for forbrytelser mot menneskeheten, som HRW beskriver slik:
“Human Rights Watch’s letter to D’Alema recounted that between 1992 and 1995, the height of the conflict, Ocalan’s PKK is believed to have been responsible for at least 768 extrajudicial executions, mostly of civil servants and teachers, political opponents, off-duty police officers and soldiers, and those deemed by the PKK to be «state supporters.» In addition, the PKK committed numerous large-scale massacres of civilians, usually against villagers or villages that were believed to be connected with the state civil defense «village guard system.» In twenty-five such massacres committed between 1992 and 1995, 360 people were killed, including thirty-nine women and seventy-six children. These actions were not committed by rogue units or commanders, but were PKK official policy”.
Folk som sympatiserer med denne slags massemordere kan altså “brande” seg selv som antirasister som kjemper for det “gode”. For menneskeverd og menneskerettigheter – mot det slemme og farlige SIAN. Tygg litt på det.
Moralsk fallitt
Det er heller ikke første gang et kontroversielt Deichman-arrangement utløser indignerte protester fra denne kanten. Høsten 2014 fant de «antirasistiske» do-gooderne det for godt å stige ned fra sine høyder av uransakelig moralsk visdom for å demonstrere mot et arrangement på hovedbiblioteket på Hammersborg. Det var Lars Vilks, av alle, som hadde vekket de gode menneskenes mishag. Vilks hadde nemlig tillatt seg å møte på biblioteket for å forsvare den svenske kunstneren Dan Parks rett til å komme med det som er blitt kalt for «nazistiske» ytringer. Motdemonstrasjonen ble arrangert av Antirasistisk Senter, med paroler om at nazismen skulle knuses; på et banner ble også ordet «nazi-krek» brukt. Selv i februar året etter, med Charlie Hebdo-massakren og drapsforsøket på Vilks i København i friskt minne, presterte Rune Berglund Steen fra ARS å si at at Vilks hadde «problematiske syn som går mot andre menneskers rettigheter» og at han ikke var «noen god forkjemper for ytringsfriheten».
At Vilks på dette tidspunktet hadde levd med dødstrusler i flere år – lenge før antirasistene kalte ham nazi-krek – ser ikke ut til å ha affisert Berglund Steen. At det er sensurkravene og krenkelsesfundamentalismen som går mot andre menneskers rettigheter, ser også ut til å ha gått hus forbi hos Berglund Steen, ARS og likesinnede. Denne sensurmentaliteten rammer både Vilks, SIAN og mange andre som ytrer seg kritisk om islam, innvandring og andre temaer. Når folk blir truet med drap og vold for sine meningers skyld, er det truslene – ikke meningene – som er problemet. Dette gjelder også når truslene er mer diffuse, og handler om uroligheter, motdemonstrasjoner eller «uønskede hendelser» på et meråpent bibliotek. Den som ikke har andre argumenter å komme med enn makt og trusler, har spilt moralsk fallitt. Når de «gode» er nødt til å bruke tvang for å prakke sin egen «godhet» på sine meningsmotstandere, er det ikke lenger snakk om godhet, men om tyranni.
La oss si det rett ut: De «antirasistiske» miljøene er ekstreme og udemokratiske. Og det var frykten for deres militante intoleranse som fikk Deichman Majorstuen til å avlyse SIANS møte, til tross for at biblioteket selv i den nevnte pressemeldingen forsikret at alle organisasjoner skulle likebehandles når det gjaldt bruk av biblioteket, uavhengig av organisasjonens verdisyn. En åpen arena for demokrati og fri meningsutveksling, heter det i pressmeldingen – men det gjelder visst bare til man selv får kniven på strupen. Eller temperaturen i SoMe blir litt for høy.
Fortsetter det slik, vil vi alle snart måtte avgjøre om vi vil være Charlie – og betale prisen for det.