Politikk

Regjeringens koronalov blir avvist – den er for «hemmelig»

Er det noe Regjeringen vet som ikke Stortinget vet - og som i alle fall ikke vi "vanlige dødelige" kjenner til? For forslaget om koronaloven er så uklart at det bidrar til å spre frykt.

I dag 21. mars kl. 12:00 samles Stortinget, eller de 87 utvalgte som er igjen, for blant annet å behandle Solberg-regjeringens forslag til den såkalte «koronaloven«.

Det er bare én ting som er sikkert: den kommer ikke til å bli vedtatt i sin nåværende form. 

Et land i krise – en uklar regjering

Når man leser forslaget til koronaloven, også omtalt som fullmaktsloven eller kriseloven, så er det én ting som er spesielt fremtredende: den er uklar.

Man sitter med følelsen av at enten vet (deler av) Regjeringen noe vi andre ikke vet eller så vet de at ikke vet. Sistnevnte taler dog ikke for å fremme en slik vidtgående lov, over et så langt tidsrom (seks måneder) og gitt de lover som allerede ivaretar noe av det samme, slik som Smittevernloven, Helseberedskapsloven, Næringsberedskapsloven og den tverrsektorielle sivilbeskyttelsesloven. Men Regjeringen mener altså at dette ikke er godt nok og vil ha fullmakt til å gå utenom Stortinget for å iverksette vidtgående og inngripende tiltak, også overfor enkeltpersoner.

Denne loven vil gripe inn på en rekke områder, som f.eks bruk av arbeidskraft (omdisponering av arbeidskraft, utvidet tjenesteplikt, begrense arbeidstakers reiser og private gjøremål, overtid), saksbehandlnggrunnlaget i NAV (tilsidesette regler for å sikre trygder og stønader, mindre streng behandling av personopplysninger), forenklinger og tiltak innenfor justissektoren (fjernmøteløsninger, skriftlig behandling, flere soninger med fotlenke), rekvisisjon av bygninger, fravike fristbestemmelser i pasient- og brukerrettighetloven, osv. osv.

Det er nesten ingen ende på hva Regjeringen skal ha tilgang til å gjøre, uten at det kommer klar frem hvordan Regjeringen har tenkt. Hva er det egentlig de forventer for koronakrisen? Hvorfor skulle dette haste slik? Er det et føre-var-prinsipp de legger til grunn?

Begrunnelsen er blant annet at Regjeringen skal spare tid. En lovendring i dag krever, ifølge Grunnloven, to behandlinger i Stortinget med tre dagers mellomrom. Konkret hvorfor Regjeringen vil av avkortet denne behandlingstiden fremkommer ikke.

En annen faktor som trekkes frem er at smitten kan føre til at Stortinget ikke blir beslutningsdyktig i mangel av representanter. Den er også vanskelig å forstå, da enhver representant på Stortinget har sin vara som igjen har sin vara. Dessuten kan Regjeringen ende opp med bare noen få styringsdyktige medlemmer – og de har ingen vare.

Så argumenterer andre med at vararepresentantene til Stortinget er uerfarne. Det kan så være, men det er neppe et godt nok argument for å gi Regjeringen tilnærmet ubegrenset makt.

Eks-justisminister sier nei

Solberg-regjeringens tidligere justisminister, Per-Willy Amundsen (FrP), er særdeles skeptisk til fullmaktsloven slik den foreligger.

– Her trengs det en konkretisering, sier Amundsen til HRS.

Ikke minst er Amundsen skeptisk til at Stortinget skal vedta en fullmaktslov som mange ikke forstår behovet av:

– I realiteten avvikler vi vår konstitusjon og gir Solberg-regjeringen ubegrenset makt, dertil i seks måneder. Hvorfor skal vi gjøre det når Stortinget er klar til å stille opp for Regjeringen? spør han, fortsetter:

 – Loven slik den foreligger nå kommer ikke til å gå gjennom i Stortinget.

I går tok også Jon Helgheim (FrP) til motmæle mot fullmaktsloven, da spesielt knyttet til punktet om å tilrettelegge for asylsøkere. Til TV 2 sa Helgheim at vi nå må sette alt inn på å hjelpe egen befolkning. Som HRS også meldte i går: det er absurd at Regjeringen fortsetter å ta imot asylsøkere samtidig med at vi ikke klarer å ta vare på vår egne eldre.

I en pressemelding i går fra Siv Jensen het det at loven må avgrenses både i omfang og varighet, og det må jobbes videre med mindretallsrettigheter. Hun påpekte videre at det er sunn skepsis i FrP mot loven og at partiet ikke vil gi regjeringen noen «blankofullmakt på alle områder».

Men det er ikke bare i FrP det er «sunn skepsis». Samme skepsis finner vi både i Ap og SV.

Regjeringen må nok jobber mer med denne loven før Stortinget finner den spiselige – og bra er det. For slik den foreligger nå egner den bare til å skremme.