Trine Skei Grande forteller til VG at hun trekker seg som leder i Venstre og går av som statsråd. Hun stiller heller ikke til gjenvalg til Stortinget etter valget i 2021.
Konfliktene i Venstre er nok mye mer omfattende enn hva offentligheten kjenner til, og det sier jo sitt. Men maken til politisk kaos skal en lete for å finne, selv i den lekekassen som politikken er blitt.
Personkonflikter
Et av hovedproblemene til Skei Grande synes å være at hun har lagt en politisk personkabel under press. I og med at partiet over tid har stått i en lederstrid, der Venstre-folk har ment at hun står i veien for nye krefter som kunne berge partiet opp av grøfta – de har tross alt i lang, lang tid hatt meningsmålinger under sperregrensa – og krevd at hun overlater roret til noen andre.
Problemet er bare at partiet heller ikke blir enige om hvem «noen andre» er. Men det vi alle har skjønt er at partiet er fullt av oppblåste egoer som alle tror de er best egnet til å lede Venstre. Det er som er vanskeligere å få øye på er hvem som faktisk er i stand til å lede partiet. Hvem har autoriteten, samlende nok og har erfaring nok til å håndtere det politiske verktøyet?
Svaret vet vel alle, også i Venstre: Ingen.
Teoretisk løsning
Derfor innstilte da en enstemmig valgkomité Skei Grande som leder, med Sveinung Rotevatn og Abid Raja som henholdsvis 1. og 2. nestleder.
Da FrP gikk ut av regjeringen prøvde Grande å løse konfliktene i partiet ved å gjøre unge Rotevatn til statsråd, og også Raja fikk plass ved kongens bord. For å stagge disse fremadstormende måtte Skei Grande kaste sin nærmeste allierte på dør, dagens 1. nestleder i partiet og daværende statsråd, Ola Elvestuen. Sistnevnte er forbannet, med god grunn. Ikke nok med at han ble kastet ut av regjeringen, men han ble ikke involvert i prosessen av Skei Grande.
Han opplevde nok at regningen var gjort opp uten vert, og skal således ha luftet tanken om å stille som motkandidat til Skei Grande på Venstres landsmøtet. Nå slipper han det.
Men utvilsomt tror både Elvestuen, Rotevatn og Raja at de selv kan lede Venstre, men det er nok en del som vet bedre. Raja har for øvrig de siste årene, ikke minst som kulturminister, benyttet tiden til å bygge opp sitt partilederkandidatur. Det skal bli mer enn moro (for oss andre) om han ender opp som partileder. For folk tett på Raja i Venstre kjenner en annen Raja enn hva forførte venstrefolk i distriktene gjør.
I og med Skei Grandes avgang er det nå næringsminister Iselin Nybø som blir Venstres frontfigur. Nybø er en utad en beskjeden dame, men stille vann kan som kjent ha dypest grunn. Så har vi Guri Melby, som visstnok skal være ønsket av en del av partiet, men det er vel lite som tilsier at hun vil makte å takle de nevnte herrer.
Nye problemer for Solberg-regjeringen
Dette ble en trist sorti for Skei Grande, som nå skal tilbake til Stortinget i det som gjenstår av denne perioden.
Men jeg tror den samme Skei Grande legger beina på bordet i kveld, og tenker: Fandens folk, nå får dere se om dere greier å ordne opp i skiten som dere konstant kaster rundt dere! At det er hun som har lært dem det, er nok ikke i hennes tanker. For Venstres hjemme-alene fest er over og dagslyset er begynt å sive inn. Synet er ikke pent.
Verre er det imidlertid at Venstre er i regjering, der Venstres problemer etter alle solemerker vil påvirke regjeringssamarbeidet. Nå har vi også en regjering som for tiden mangler to statsråder, både fiskeri- og kunnskapsministerens stol skal fylles. Og det i en tid da Norge står i en koronakrise som krever drastiske tiltak.
Det er som man lurer: hvem er den neste som trekker seg?