Koronapandemien krever en handlekraftig regjering og et styringseffektivt Storting, men det som skjer i disse dager kan gjøre enhver av oss betenkt.
Solberg-regjeringen fremmer i dag på Stortinget en «midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv», den såkalte koronaloven (hva mv, med videre, betyr i denne sammenheng er ikke godt å si). Dette lovforslaget betyr at Regjeringen ber Stortinget om fullmakt til å vedta det de måtte mene er det riktige å gjøre i det de måtte mene er en akuttsituasjon uten å gå via Stortinget. Det betyr at «all makt i denne sal» legges i hendene på en regjering, der en rekke av dem er i karantene, bestående av Høyre, Venstre og KrF. Hvor betryggende er det?
Forslaget skal voteres over i morgen på Stortinget.
En slik fullmakt har kun vært brukt én gang tidligere – under 2.verdenskrig – fordi Stortinget i praksis ikke kunne samles. Denne går under navnet «Elverumsfullmakten». Det gikk jo ikke så bra.
Hva er det så som gjør at Regjeringen under disse koronatider trenger å handle omtrent på minuttet? Akkurat det får vi ingen gode svar på.
Nedprioriter de over 60 år
I går ble vi presentert for Helsedirektoratets «Prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien». Ifølge NRK omfattet det første utkastet blant annet en tre-trinns trappemodell for hvilke prioriteringer som skal gjøres hvis koronakrisen når bestemte nivåer. Trinn 1 er en beskrivelse av dagens situasjon i helse-Norge, mens trinn 2 omhandler situasjoner der prioriteringene blir mer krevende. Her heter det heter at man i denne fasen nedprioriterer pasienter over 80 år. I trinn 3 heter det:
«Helsedirektoratet anbefaler at man i denne fasen nedprioriterer pasienter over 60 år og pasienter i definerte stadier/klassifisering».
Så må det legges til at alderskriteriet var tatt ut i det endelige notatet som Helsedirektoratet presenterte i går, men kriteriet viser hvordan det tenkes. Alle forstår at det i en krise må prioriteres, men at man i det hele tatt har så liten respekt for den delen av befolkningen som faktisk har bygget dette landet er knapt til å forstå. Og når man beveger seg ned til 60-åringene, altså de som er født før 1960 må man virkelig begynne å lure: Hvilken krise er det egentlig vi står overfor?
En leser av rights.no har sendt oss en melding som viser litt av hvordan prioriteringskriteriene oppfattes av folk. Vedkommende forteller at han har en far på 78 år som har kreft. Faren har jobbet i alle år, han hadde endog opptil flere jobber da barna var små. «Så han har absolutt fortjent de rettighetene han har opptjent seg», sier sønnen, og fortsetter:
«Men blir det da rett å ta fra ham disse rettighetene og gi dem til f.eks en somalier som aldri har jobbet og kanskje heller ikke kommer til å gjøre det, men som har alderen på sin side? En brannfakkel ja, men absolutt et tema i dagens situasjon.»
Vedkommende har et sentralt poeng, og det er faktisk verre enn som så. For ikke bare nedprioriteres våre eldre, men i den ovennevnte koronaloven tas det til ordet for hvilke strakstiltak som skal kunne iverksettes overfor asylsøkere.
Prioriterer asylsøkere
I utkast til koronaloven tas det blant annet opp at det i tiden fremover kan tenkes «å oppstå behov for rask innkvartering, lagring av materiell og lignende», der det åpenbart er viktig å prioritere asylsøkere:
«Det kan som et eksempel tenkes å oppstå akutte behov for rekvisisjon for å sikre innkvartering for asylsøkere. Dersom eksisterende bygg ikke egner seg for at asylsøkere kan gjennomføre karantene eller isolasjon, må også annen bygningsmasse tas i bruk. I en slik situasjon kan det være nødvendig at Utlendingsdirektoratet gis fullmakt til å rekvirere egnet bygningsmasse for å håndtere sine oppgaver som følge av Covid-19-utbruddet. Det understrekes at rekvisisjon kun vil være aktuelt for tidsbegrenset bruksrett, og at rekvisisjon, så langt mulig, kun skal gjennomføres når alle andre muligheter er søkt utnyttet innenfor den tiden som er til rådighet.»
Regjeringen lager altså en helsekriseplan der man var (eller er, man sier det bare ikke lenger høyt?) villig til å nedprioritere dem fra 60 år og oppover, samtidig som samme Solberg-regjering finner det nødvendig å ha fullmakt til å ivareta asylsøkerne?
Asylsøkere som må ha «egnet sted» for å gjennomføre karantene eller isolasjon. Nå er det innført forbud mot å dra på hytta, for kommunenes helseressurser er dimensjonert etter kommunebefolkningen, men likevel skal vi fortsette å bruke tiltrengte ressurser på asylsøkere?
Hvis Norge er i en slik unntakstilstand at Regjeringen krever en fullmaktslov, så må det også være fullt mulig å tre ut av alt som har med mottak av asylsøkere å gjøre. Dette kan ikke Stortinget finne seg i.
Det er andre gang på kort tid at Regjeringen utviser null respekt for de eldre. Forrige gang var da finansminister Sanner omtalte eldre som en utgift, men ikke nevnte innvandring med et ord.
Her kan du lese Prop. 56 L, asylsøkerforslaget er under pkt. 3.5