Norge, sammen med en rekke land i verden, er i koronakrise som har ført oss inn i en unntakstilstand som de færreste av oss har opplevd før. Tiltakene i Norge er knallharde – og kostbare. Så kostbare at flere har tatt til orde for at de stramme tiltakene kan få flere fatale konsekvenser enn selve covid-19. I gårsdagens Nettavisen hevdet journalist og forfatter Jon Hustad at «langt flere vil dø av tiltakene enn av korona».
Hegner om egen arbeidsplass
Men noen har problemer med å forstå at samfunnsøkonomien ikke bare er litt truet under dagens situasjon, men sterkt truet. Nedstengning av et samfunn over lengre tid fører med seg negative effekter: det sannsynliggjør konkurser, svært høy arbeidsledighet, personlige problemer og personlig stram, for ikke å si kollapset økonomi.
– sa Egeland til Finansavisen (2016) da han ble spurt om kostnadene ved å ta tusenvis av migranter til Norge
I en slik situasjon bør det være lite rom for at (statsfinansierte) frivillige hjelpeorganisasjoner, kanskje selv med over milliarden på bok, krever at den samme staten skal bruker mer penger på å redde verden, dertil med løsninger som ikke er kostnadseffektive. Men det er akkurat det de gjør. Redd Barna, Røde Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp krever at Solberg-regjeringen må øke den globale innsatsen.
Kanskje er de samme organisasjonene så vant med å ha sugerøret inn i statskassa, at de aldri har hatt behov for å tenke over hvor pengene egentlig kommer fra.
Det disse hjelpeorganisasjonene viser med slike krav under en slik nasjonal krise, er at de ikke skjønner samfunnsøkonomi, at de bryr seg mest om egen arbeidsplass, samtidig som de ignorerer det sentrale for enhver nasjons regjering: først og fremst å ivareta landets borgere.
På hotell
Redd Barna krever at Norge skal ta imot 5.000 kvoteflyktninger per år, samt bidra til å relokalisere 750 flyktninger fra flyktningleirene i Hellas.
– Dagens nivå på 3.000 kvoteflyktninger er veldig lavt. I en situasjon med rekordlavt antall asylsøkere har Norge kapasitet til å ta imot langt flere, og 5.000 kvoteflyktninger på litt sikt er helt overkommelig. Dersom de skal i karantene på grunn av koronapandemien, er det massevis av ledig kapasitet for eksempel på hotellene i Gardermoen-området og på ankomstsenteret i Råde i Østfold, sier generalsekretær Birgitte Lange i Redd Barna til Vårt Land.
Om vi setter 5.000 personer i karantene på hotell (det er jo sikkert «gratis») og oppdager at mange av dem er smittet (som vi da også må bruke allerede begrenset testutstyr på), hva gjør vi da? Brigitte Lange kan jo, slik som generalsekretær i Flyktninghjelpen, bare skylde på at hun ikke er økonom, men hun tenker åpenbart heller ikke på hvordan tusenvis av nye mennesker inn til Norge kan belaste et allerede sterkt belastet helsevesen, ja, faktisk et helsevesen som i normaltid har sprengt kapasitet – noe leger og helsepersonell i årevis har advart om.
Hva skal vi så gjøre når stadig flere helsefagarbeidere settes i karantene eller selv blir smittet? Hjelpeorganisasjonene kunne tenke over hvordan de selv kan bidra i Norge i en unntakstilstand, heller enn å benytte (også denne) anledningen til å kreve mer penger og flere flyktninger til Norge. De har kanskje heller ikke fått med seg at årets kvote på 3.000 overføringsflyktninger allerede er satt på vent?
Det er i seg selv absurd at Norge ikke nå tar til vettet og stopper asylsøkerne. Norge er tvert om villig til å sette inn strakstiltak for asylsøkerne samtidig som vi blir fortalt at langt flere eldre kommer til å få fremskyndt døden på grunn av covid-19.
Hjelpeorganisasjonenes krav midt i koronapandemien viser oss vel heller – igjen – hvor feil både asyl- og flyktninginstituttet er innrettet.
Når tar det slutt?
Finansdepartementet har stipulert at kostnadene til koronatiltak i Norge er på 280 milliarder kroner. Det gjelder for to måneder, så vi kan nok trygt slå fast at disse kostnadene vil stige betydelig, avhengig av smitteutvikling, eventuell vaksine, dødstall og tidsperspektivet for nedstengningen av landet.
I morgen skal Solberg-regjeringen fortelle oss om unntakstilstanden, blant annet med stengte skoler og antakelig mer og mer frustrerte foreldre, og pårørende som ikke får ha sosial kontakt med sine eldre, vil bli forlenget. Skal vi tro Allan Randrup Thomsen, professor i eksperimentell virologi ved Institutt for Immunologi og Mikrobiologi på Københavns Universitet, så kan dette ta sin tid.
Han er helt overbevist om at skolene i Danmark ikke åpner i neste uke. Det er i Thomsens øyne «fullstendig usannsynlig».
«Og hvis jeg skal være ærlig så mener jeg at det er urealistisk å tro at skolene åpner på denne side av sommerferien. Det har vært en debatt om hvorvidt barn kan være smittespredere eller ei, men nye data fra Kina antyder at det er mer infeksjon i barna enn vi tidligere har fokusert på», sier Thomsen til Berlingske.
Hva gjelder å åpne mer opp i andre deler av samfunnet, ser han tidligst for seg at det kan skje i begynnelsen av mai – men antakelig enda lengre frem i tid. Han utelukker heller ikke at et portforbud kan komme på plass i Danmark, ikke minst fordi det er mange, særlig unge, som ikke tar sosial avstand alvorlig.
Da er vel sjansen stor for at i morgen får Norges befolkning beskjed fra helseministeren og Regjeringen om at de strenge reglene, og kanskje noen til, fortsetter minst to uker til.
Her må man bare stålsette seg.