NRK startet oppvarmingen til fastemåneden ramadan på torsdag, dagen før fastemåneden ble åpnet. En ung kvinne i studio i full islamuniform fikk reklamere for hvor fantastisk denne måneden er – den beste i hele året – til smilende og tilfredse programledere.
Skjermdump, Dagsrevyen 24. april av Islamic Cultural Centres daglige leder, Ikhlaq Ahmad.
NRK fortsatte på første dag i ramadan, fredag, også i Dagsrevyen, med mer reklame for islam. Denne gangen fikk den ytterliggående moskeen Islamic Cultural Centre, som vil underlegge hele kloden islamske lov sharia, finpusse sitt image som de fattiges velgjørere. «Ramadanmåneden er den viktigste når det gjelder veldedighet», sies det. Ikke et ord om den umenneskelige ideologien.
«Islam er som kommunismen»
Mens i P3 klarer NRKs kjæledegge Faten Mahdi Al-Hussaini (25) selv å røpe hykleriet med denne fasten. Al-Hussaini forteller at hun spiser og drikker – på vestkanten i Oslo for ikke å bli oppdaget av andre muslimer: «Det er ingen utlendinger der som kan dømme meg eller gi meg blikk», forteller hun.
Sosiolog Halvor Fosli er forfatteren bak boken Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid, omtalt av oss her. Han kommenterer Al-Hussaini-innslaget hos NRK blant annet slik på Facebook:
Er islamske land preget av omsorg for de svake, respekt for annerledeshet, vilje til fred og forsoning og en innovativ, blomstrende økonomi? Har 1400 år med faste, daglige bønner, zakat (en slags frivillig, religiøs skatt) og pilegrimsreiser til Mekka skapt gode samfunn?
Svaret er nei, så vidt jeg kan bedømme.
Islam er som kommunismen: en hindring for både velstand og frihet.
En paralysert måned
Muhammed kopierte fasten i jødedommen og kristendommen for å prøve å skape legitimitet for islamprosjektet sitt. Altså startet hykleriet allerede for 1.400 år siden. Fasten skulle dekke et hull i det islamske sosiale systemet, skrev avdøde Walid al-Kubaisi.
… muslimer har i århundrer legitimert fastetradisjonen med at midlertidig avholdenhet fra mat og drikke vil vekke de rikes samvittighet. De vil gi mat til de fattige for når de faster føler de også de fattiges sult. I tillegg sa profeten: ”Fast! Da får dere god helse!”
Ut fra den historiske sammenheng i profetens tid, var det mange fattige i den arabiske ørken der matressursene var små. Det var rike og fattige klasser. Profeten prøvde å få de rike til å føle sulten de fattige lider av. Derfor oppfordrer fasten de rike til å hjelpe de fattige.
Men i den siviliserte verden som Norge er en del av, er det statens oppgave å sikre at folk ikke sulter. Tanken har sitt utspring i humanisme, ikke guddommelighet. Det er humanisme som får oss til å hjelpe medmennesker, fastslo al-Kubaisi. Og under fasten spiser man mer enn noensinne, som al-Kubaisi påpeker:
Statistikken i muslimske land viser at import av matvarer, sukker, mel og olje øker i Ramadan. Søte kaker som drypper sirup og olje, er en del av Ramadans ingredienser mens andre type kaker, er vanlige i andre land.
At det skulle være sunt å faste på denne måten, slik Muhammed hevdet, er hinsides enhver fornuft.
Og man ødelegger døgnrytmen ved å være oppe om nettene, gjør arbeidsdagen mindre produktiv og øker aggresjonsnivået i det offentlige rommet. Det sistnevnte har jeg selv opplevd i Pakistan, eksempelvis under en tur i en drosje i Islamabad. Jeg ba sjåføren om å stanse utenfor en matforretning og kjøpte meg en mangojuice. Den eldre herren manet meg forsiktig og omsorgsfullt om ikke å drikke den i andres påsyn, da ekstremister kunne slå til mot meg. Så jeg drakk den lille boksen halvt liggende i baksetet hans.
Al-Kubaisi oppsummerte presist ramadan slik: «en paralysert måned der livet stagnerer».
Skinke, nei – whisky, ja takk!
Muhammed la også ned forbud mot alkohol. Her sliter de troende, for i motsetning til å droppe svineprodukter til fordel for lam, kylling og oksekjøtt, er det ikke noe som erstatter alkohol på lik linje. Jeg husker jeg gjorde store øyne på min første flytur tilbake fra Pakistan i 1993. Noen rader foran meg satt to pakistanske menn etter mellomlanding i København. Trillevognen kom med lunsjen: en sandwich med ost og skinke. De ble rasende. Så kom trillevognen med vin, øl og sprit, og de tømte i seg den ene whiskyen etter den andre.
På landsbygda i Little Norway i Punjab, serveres det «bang», bøffelmelk med hasj, som visstnok skal gjøre rus-susen. Mens det i byene flyter med hasj og heroin. Og også alkohol på det svarte markedet.
Jeg kjenner eksempelvis også til en hijabkledd kvinne i Norge som ikke er ukjent. Hun fikk i oppdrag av Barnevernet å ta med ei jente på en «skjermingstur» (skulle beskyttes mot en påtrengende islamist). Vel fremme på den greske øya, forsvant hijaben, flaska kom på bordet, og hæla gikk i taket, mens den unge som skulle beskyttes bestyrtet bivånet det hele.
Å faste hele dagen fører til at man får dårlig ånde. Dette løste islam slik: Lukten av dårlig ånde er som «paradisets parfyme for englene», heter det, fortalte al-Kubaisi, som klokelig nok ikke fastet i voksen alder da han var fri til å tenke selv, og som mente at ramadan burde avvikles.
Tilbake til 50-tallet
Men at dagens ungdom som er muslimer som Al-Hussaini, og som sliter med fastemåneden praktisk, er under sosialt press, og tvinges inn i hykleri og løgner, skulle få hjelp av NRK til å tre ut av tvangstrøyen og inn i moderniteten, se det er for mye å forvente av islamhøyborgen i Norge. Tvert om er tilstanden motsatt.
Som tegneren Karine Haaland sier det på Facebook om oppmerksomheten kanaler som NRK gir et fåtall unge i dagens Norge:
Men hva er det som er tabu og problemstillinger for norsk ungdom idag?
Det er ikke ramadan, heller ikke om om en skal bruke hijab eller ikke, heller ikke ærbarhet, kyskhet eller sex før ekteskapet, å bringe skam over familien, klanstilhørighet eller religiøse forskrifter.
Slike ting – temaer knyttet til sex og religiøse forskrifter – var kanskje tabutemaer for norsk ungdom i tidligere tider. (…)
Jeg synes det er merkelig å se hvordan en marginal gruppe ungdommer, som tilhører et religiøst miljø med like stor aktualitet for resten av befolkningen, og like mange eksotiske sær-forskrifter som Smiths Venner og Jehovas Vitner, skal fremstilles som representative for norske ungdommer.
Og skal debattere og ta opp temaer som kanskje er aktuelle for dem selv – men som sist var aktuelle for norsk ungdom generelt på femtitallet.
Men islam skal opp og frem, mener NRK i sin selvvalgte enfoldige og uopplyste verden.