NRK har omtalt at norske helsemyndigheter har nektet å opplyse hvor mye smittevernutstyr Norge har tilgjengelig, som de begrunnet med at de ikke ønsket å skape usikkerhet og frykt. Det har fått den tidligere Sivilombudsmannen, Arne Fliflet, til å komme med sterk kritikk. Han mener åpenhet er spesielt viktig i en tid som denne. Samtidig kan Dagbladet melde om «Ernas coronatabbe», da regjeringen ikke tidligere har meldt Norge inn i EUs felles innkjøpsordning for legemidler, medisinsk materiell og verneutstyr – og når de nå hasteinnmeldte Norge, skjedde det tre dager for seint.
Men hemmeligholdet, og det uansett om Norge er med eller ikke i denne felles innkjøpsordningen i EU, kan handle om noe så enkelt som at ingenting er normalt for tiden. Og Norge, som mange andre land, har helt sikkert bruk for mer utstyr. Da kan det skapes usikkerhet ved å fortelle hvor mye som er på lager – for det å få tak i mer kan bli et stort problem.
I koronapandemien har nemlig EU-lederne fremstått som handlingslammet, der medlemslandene har måtte se langt etter noen hjelp. For de fleste globalisttilhengerne i EU har blitt nasjonalister igjen, der dét de har uttrykt mest avsky mot, nemlig Trumps «America First», er blitt deres egen rettesnor. Dermed er det kamp om både legemidler, medisinsk materiell og verneutstyr, og «fullmaktslover», slik som Norge også har innført, iverksettes over en lav sko. Her har EU lite de skulle ha sagt. I krisen kjemper hver nasjon for seg og sitt.
Solidariteten som forsvant
Søren Kern ved Gatestone Institute har sett på hvordan solidariteten i EU forsvant som dugg for solen når krisen var et faktum:
Frankrike: Den 3. mars konfiskerte Frankrike alle beskyttelsesmasker fremstilt i landet. «Vi vil fordele dem til helsepersonell og franske borgere, som er rammet av koronavirus», skrev den franske president Emmanuel Macron på Twitter. Den 6. mars tvang den franske regjeringen Valmy SAS, en produsent av ansiktsmasker nær Lyon, å annulere en ordre på millioner av masker til det britiske helsevesenet.
Tyskland: Den 4. mars forbød Tyskland eksport av medisinske vernemidler, som for eksempel beskyttelsesbriller, åndedrettsvern, beskyttelsesdrakter og hansker. Den sveitsiske avisen Neue Zürcher Zeitung skrev den 7. mars at tyske tollmyndigheter forhindret en sveitsiske lastebil med 240.000 beskyttelsesmasker å returnere til EØS-landet Sveits. Den sveitsiske regjeringen innkalte den tyske ambassadøren for å protestere mot eksportforbudet. «De tyske myndigheter ble ved disse kontakter oppfordret til straks å frigi de blokkerte produkter», er en talsperson for den sveitsiske regjeringen sitert for å ha uttalt. Samme problematikk sto Norge i, da smittevernutstyr på vei til EØS-Norge ble stoppet på grensen 15. mars. Da het det at nye regler i EU forbød eksport av smittevernutstyr. Men ifølge Kern handlet det mer om Tysklands forbud, men så vet vi jo at Tyskland er EUs mektigste land – så spørsmålet er åpent om hvem som bestemmer hva. Tysklands forbud fikk imidlertid så mange negative reaksjoner fra andre EU/EØS-land, at de 19. mars skiftet kurs og opphevet eksportforbudet.
Østerrike: Den 10. mars blev Østerrike det første EU-land som stengte sine grenser til et annet Kansler Sebastian Kurz bebudet grensekontroll til Italia og innreiseforbud for de fleste som kom fra Italia. Ifølge Kurz var «det aller høyeste prioritet for å forhindre spredningen og derved import av sykdommen til våre samfunn. Der er derfor et innreiseforbud for folk fra Italia, med unntak for personer som har legeerklæring på at de er friske». Regjeringen bebudet dessuten et forbud mot alle fly- og togreiser til Italia.
Slovenia: Den 11. mars lukket regjeringen noen av grenseovergangene til Italia. Ved de overganger som forble åpne ble det foretatt helsesjekk for å forhindre virusspredning.
Tsjekkia: Den 12. mars lukket statsminister Andrej Babis landets grenser til Tyskland og Østerrike, og forbød innreise for utledninger fra andre risikofylte land. Regjeringen uttalte 22. mars at grenserestriksjonene kunne vare opp til to år.
Norge: Samme dag, 12. mars, innføres de mest inngripende tiltakene i Norge i fredstid. Alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler blir stengt. Alle serviceyrker for mennesker, slik som frisører, hudpleiere, treningssentre, svømmehaller o.l. må stenge. Alle fritidsreiser frarådes. De påfølgende dager kommer en rekke nye tiltak, blant annet forbud for utledninger uten oppholdstillatelse å ta seg inn i Norge, minus asylsøkere. Nesten all internasjonal passasjertrafikk ved flyplasser og havner stanses. Stans blir det også i overføringen av kvoteflyktninger til Norge. Hytteforbud trer i kraft.
Sveits: Den 13. mars innførte den sveitsiske regjering grensekontroll.
Italia: Samme dag, 13. mars, avviste Christine Lagarde, president i den europeiske sentralbanken, Italias spørsmål om økonomisk hjelp til å håndtere pandemien. Da hennes svar fikk de finansielle markedene i Italia til å skjelve, svarte Italias president Sergio Mattarella at Italia har rett til å forvente europeisk solidaritet fremfor hindringer.
Danmark: Den 14. mars innførte statsminister Mette Frederiksen grensekontroll for all trafikk til lands, til vanns og i luften, inntil videre til 13. april.
Polen: Den 15. mars lukket landets grenser for alle bortsett fra polske borgere og personer med en polsk oppholdstillatelse.
Tyskland: Den 16. mars innførte Tyskland grensekontroll til Østerrike, Danmark, Frankrike, Luxembourg og Sveits. Tiltaket kom etter at Tyskland hadde registrert 1.000 nye tilfeller av covid-19 på bare én dag.
Ungarn: Samme dag, 16. mars, stanset statsminister Viktor Orban all passasjertrafikk til Ungarn, og der kun ungarske statsborgere får reise inn i landet.
Spania: På denne dagen, 16. mars, beordret også innenriksminister Fernando Grande-Marlaska etableringen av kontrollposter ved alle Spanias grenser.
Serbia:. Den 16. mars erklærte videre president Aleksandar Vucic unntakstilstand i landet. Han kritiserte EU for å begrense eksporten av medisinsk utstyr og spurte sin “»venn og bror», den kinesiske leder Xi Jinping, om hjelp. «Europeisk solidaritet er ikke-eksisterende”, sa Vucic.
Tsjekkia: Den 17. mars beslagla tsjekkiske myndigheter 110.000 ansiktsmasker som antakelig var sendt fra Kina som hjelp til Italia. Den 23. mars sendte Tsjekkia, før undersøkelsene var over, det samme sett med masker til Italia.
Tyskland: Den 18. mars oppfordret kansler Angela Merkel i en sjelden tale på TV alle tyskere til å følge bestemmelsene som har til formål å begrense direkte sosial kontakt og unngå nye kontakter. «Det er alvorlig», sa hun. “Ta det alvorlig. Siden den tyske gjenforeningen, ja faktisk siden andre verdenskrig, har vårt land aldri hatt en utfordring hvor det å oppføre seg solidarisk har vært mer avgjørende.» Bortsett fra den årlige nyttårstalen var Merkels tale til nasjonen, var dette første gang i hennes nesten 15 år i embede at hun talte til landet. Hun nevnte ikke EU eller andre EU-land.
Belgia: Den 22. mars har koronaviruset forårsaket spenninger mellom Belgia, som har innført en rekke strenge restriksjoner, og Nederland, som opererer med en langt mer liberal linje. «I Nederland er butikkene stadig åpne og forsamlinger på 100 personer er stadig tillat – forsamlinger er arnested (for viruset)», sa Marino Keulen, borgermester i grensebyen Lanaken. Keulen får støtte av borgermesteren i den belgiske kystby Knokke-Heist, Leopold Lippens, som mener at «Nederland gjør ingenting, så vi må beskytte oss selv.» Belgiske myndigheter har satt opp barrikader langs grensen og beordrer biler med nederlandske bilskilt om å returnere. Kanskje ikke så ulikt situasjonen mellom Sverige og Norge.
Spania: Den 25. mars, etter at den spanske regjeringen forgjeves har forsøkt å få hjelp fra EU, ber de NATO om hjelp til å skaffe omfattende medisinsk utstyr. Dette er ikke NATO i besittelse av og kan ikke annet enn å anmode noen av de øvrige 29 NATO-allierte, herunder og mange EU-land, om å bistå.
Polen: Den 25. mars beslaglegger polske myndigheter hundretusenvis av flasker med hånddesinfeksjonmiddel på vei til EØS-Norge, fra den norske virksomheten Norenco som fremstiller og pakker dette til det skandinaviske marked fra fabrikk i Polen. Polske myndigheter forhindrer eksporten og krever at produktene skal sendes til polske sykehus. Begrunnelsen er at Polen i begynnelsen av mars vedtok en ny lov i forbindelse med koronautbruddet, som åpner opp for «særlige tiltak» for å forebygge og bekjempe smitte. Til NRK sa advokat Dag Sørlie Lund at han ikke tror Norenco som selskap kan gjøre så mye med eksportforbudet nå, men at det kan være et grunnlag for erstatningskrav senere.
Frankrike:. Den 25. mars oppfordrer Macron i en tale fra et militærsykehus i byen Mulhouse, som er særlig hardt rammet av covid-19, til nasjonal fremfor europeisk samhold: «Når vi går i krig, går vi fullt inn i den og vi mobiliserer i samlet flokk. Jeg ser i vårt land oppsplitting, tvil, og alle dem som ønsker å splitte landet, når det er nødvendig å kun ha en kjepphest: å stå samlet i kampen mod viruset. Jeg oppfordrer til samhold og engasjement».
Når selv Macron er blitt nasjonalist, ja, kanskje endog med Merkels støtte, da vet vi at det også er EU-krise.
Om EU klarer å reise seg når vi kommer til normale tider er et åpent spørsmål.