I dag kom SSB med følgende nedslående beskjed: «Bråstopp for norsk økonomi». Her heter det at koronapandemien og nedstengingen av norsk økonomi savner sidestykke, og at den nåværende lavkonjunkturen trolig vil vedvare i flere år. Ikke minst vil en historisk høy arbeidsledighet holde seg høy minst i de fire neste årene, mens boligprisveksten vil være lav og oljeinvesteringene vil falle kraftig. Likevel er ikke Norge verst stilt, men siden stort sett alle andre land har samme nedstenging sier det seg selv ar krisen blir både omfattende og langvarig.
I går hadde EUs 27 medlemsland (video)konferanse med én sak på agendaen: hvordan få Europas økonomi på beina igjen. Ifølge Financial Times (her fra artikkel i Aftenposten) handler det om EUs redningspakker pålydende 1.500 milliarder euro, eller 17.400 milliarder NOK. Men medlemslandene blir ikke enig om hvordan redningspakkene skal brukes.
Spania vil ha såkalte «evighetsobligasjoner», det vil si at de knyttes opp til forbruk og prioriterte prosjekter, men ikke som lån. Landene i Nord-Europa og EUs visepresident for det grønne skiftet vil at pengene skal gå til «innovasjon og klimanøytrale prosjekter». I tillegg ønsker Nord-Europa mer penger til kollektiv europeisk sikkerhet og digitalisering. EUs kommissær for turisme fremhever naturlig nok turistnæringen, og håper på 25 prosent av redningspakkene. Øst-Europa ønsker helt andre ting, de vil ha støtte til den utsatte kull- og bilindustrien. Italia og Spania, som er hardest rammet av korona i Europa, mener pengene må gå til landene som er verst rammet.
EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, sier Europa trenger en ny Marshallplan, mens Frankrikes Emmanuel Macron påpeker at hvis ikke EU gjør det riktige nå så risikerer unionen å dø. Den mektige, ikke minst internt i EU, forbundskansler Angela Merkel skal ha blitt mer positiv til redningspakker, vel og merke ut fra at EU-landene skal være «solidarisk ansvarlige». Men Merkel vil at redningspakkene skal være kortvarige og kun brukes for å sparke i gang økonomien.
Men mens EU baler med sitt, er det andre som også vil benytte koronapandemien til å stadfeste og inngå nye allianser.
Postvestlig verden
Både Russland og Kina har siden finanskrisen (2008-09) forberedt seg – og det grundig – på en ny katastrofal situasjon. Deres mål er å koble USA og Vesten fra den enorme innflytelsen disse regionene har hatt siden andre verdenskrig. De vil sette en ny dagsorden, både økonomisk, finansielt og transportstrategisk. «Den nye verdensorden» skal være mindre avhengig av den vestlige verdens ideologi med liberale demokratier, slik at vi får en maktforskyvning som ikke kan holde «nye» mektige land ute i kulden.
Tankene er ikke mine. Det er professor og forsker i politisk økonomi ved Higher School of Economics i Moskva, nordmannen Glenn Diesen, som fortalte dette til Berlingske i slutten av mars. «Både Kina og Russland snakket etter finanskrisen mer åpent om å skape en postamerikansk eller postvestlig verden. Ikke nødvendigvis adskilt fra Vesten, men mer avkoplet», sa Diesen og påpekte at det har utviklet seg et – i noen sammenhenger – unikt, kinesisk-russisk samarbeid.
Samarbeidet synes særdeles målrettet, fortalte han, og pekte blant annet på oppkjøp av gull for å være mer uavhengig på den økonomiske fronten.
«Kina anskaffer seg gull hurtigere enn noen andre, men ligger enn så lenge langt fra toppen med hensyn til oppkjøp. Russland har kjøpt massivt inn og ligger på femteplassen – like før Kina. De er begge i gang med å overhale Frankrike og Italia. Gullet er oppkjøpt for å sikre balanse i økonomien, men også for å skape stabilitet omkring deres egen valuta. For dollaren holder ikke i lengden, mener de», sa Diesen.
Vesten nedtur
Professor Diesen forventer at konsekvensene av koronakrisen vil bli langt verre enn konsekvensene av finanskrisen, da sistnevnte kunne løses gjennom en rekke finansielle inngrep. Det er for øvrig kanskje den strategien EU ennå tror vil fungere. Men ifølge Diesen vil en krise av den størrelsesorden vi nå er inne i, og som vi enda ikke vet hva utvikler seg til, føre til at Kina neppe vil følge «den amerikanske verdensorden» som tidligere. Det dreier seg heller om å oppnå mer uavhengighet av den makt og innflytelse som Vesten har hatt så langt.
Under en sikkerhetspolitisk konferanse i München i februar ble det snakket mye om nettopp Vestens tap av innflytelse, ifølge Diesen.
«Vesten har proporsjonalt for mye makt og dermed er en rekke ideer om liberale demokratier utfordret. Det var ideer som var særlig utbredte seg i kjølvannet av Sovjetunionen. Det var mye optimisme etter Sovjetunionens sammenbrudd relatert til at verden kunne transformeres gjennom vestlige ideer, å omfavne demokrati og fri økonomi. Vi i Vesten var overbeviste om at vi hadde et formål og en misjon her i verden», hevdet Diesen, og fortsatte:
«Nå ser vi at denne relative makten er på vei til å forsvinne og det er en krise i liberalismens grunnidé. Så Vestens misjon og formål her i verden er på vei til å forsvinne. Det var også situasjonen før koronaen. Den har kun satt det i relieff».
Nye allianser
Både Kina og Russland er i gang med med å presse gjennom en lang rekke «transportkorridorer» uavhengig av Vesten og særlig USA, som kan skape nye allianser.
Kina har utviklet en såkalte «road and belt-strategi» som skal forbinde hele 70 land med hverandre i effektive infrastrukturprogrammer. Russland på sin side har nordsør-korridoren til Iran og India, samt østvest-korridoren og en arktisk korridor, som kan redusere avhengigheten av USA.
Iran er blitt den største maktfaktoren i den sørlige delen av det sammenhengende europeiske-asiatiske fastland (Eurasia), der den kinesisk-pakistanske korridoren nå dreier innover til Iran. Det betyr mye for Kina og Russland, for det kan bryte den amerikanske dominansen – også i Midtøsten. Det er av stor betydning for både Kinas og Russlands infrastruktur å holde god kontakt med Iran, ellers fungerer ikke strategien med transportkorridorer, forklarer Diesen.
Så kan man jo undre seg over hvor Tyrkias Erdogan er i dette selskapet. Han er i alle fall en ivrig bidragsyter til å destabilisere Europa med sine gjentatte trusler om å oversvømme Europa med migranter og sin manglende vilje til å stoppe migrantenes ferd til Hellas. Men dette bildet ser ikke våre politikere, de er altfor opptatt av å være «human» og ivrer etter å hente personer fra leirene i Hellas. Egentlig er de bare Erdogans nyttige idioter og bidrar således til en enda hurtigere destabiliseringen av Europa. Og hva er det så Vestens medier er opptatt av utover koronapandemien? Jo, å diskreditere USAs president Donald Trump mest mulig.
Kanskje det ikke er så smart? I alle fall ikke hvis en er tilhenger av liberale demokratier.