Islam har selv skapt seg et elendig omdømme siden religionen ble oppfunnet på 600-tallet. I Europa og Norge har religionen skapt konflikter siden 700-tallet da invasjonsstyrkene forserte Gibraltar og videre oppover Spania. Gjennom historien og helt inn i våre dager er det ikke minst kvinnesynet vi andre reagerer sterkt på. Kvinnen eies av mannen, faren, broren eller en annen mannlig person i slekta hvis de nevnte er omkommet. Hun er en vare til salgs kun til muslimske menn – altså mot betaling (brudepris).
Men det er mer, faktisk langt mer å ta av, og dette nedrige kvinnesynet klarer nå Islamsk Råd Norge (IRN) å legge for dagen for hele Norge. I en veileder for muslimer, «Veiledning for Ramadan under pandemi-forhold COVID-19. Moskeer, bønn og faste», får vi presentert hvordan bønnen hjemme skal foregå ettersom man ikke kan gå i moskeen i disse koronapandemitider.
En far og en sønn kan be skulder ved skulder. To sønner, og far er da fremst. Og så kommer IRNs egen blottstilling av sexfiksering og undertrykkingen: en mor er i bildet, og hun må bakerst. Uansett. Det samme må døtrene.
En manisk sexfiksering
Den siste siden i veilederen taler sitt tydelige språk
Mannens fremste oppgave er nemlig å vie sitt liv til Allah. Hans tanker må ikke forstyrres av en kvinne. Hun kan lede ham til seksuelle fantasier. Det er en helt avgjørende grunn til at hun plasseres bak hans rygg. At døtrene også plasseres der, fremstår jo som «noe spesielt», da ens egne barn ikke burde lede til nevnte fantasier. Men her kommer jo også det åpenbare inn: mannen først, kvinner og døtre bak, som når man beveger seg i det offentlige rommet.
Her er vi ved kjernen i islams kvinnesyn. Kvintessensen fremstår som en fullendt manisk seksuell doktrine. Nettopp derfor var et av de største kulturelle sjokkene for meg som vestlig kvinne å møte dette totale seksuelle fokuset på jenter og kvinner i Pakistan i den offentlige sfæren, enten det handler om noe så naturlig som å le og vise glede, klær, bevegelser, eller vennskapelig omgang mellom kjønnene. Alt som kan tolkes inn i en seksuell kontekst, blir nettopp tolket i den retningen. Kvinner i det offentlige rommet er intet annet enn seksuelle objekt.
Retten til å nyte hennes vagina
89 prosent av hadithene (om hva Muhammed skal ha sagt eller gjort) er negative til kvinner, hadith som altså utgjør det desidert største tekstmaterialet i islam. Kvinnens totale mangel på råderett over egen kropp og seksualitet er slående. Jeg nøyer meg med å peke på tre av de mest velkjente hadithene:
- «En hustru skal aldri si nei til mannen sin, om det så er på en kamelsadel.»
- «Hvis en kvinne avviser mannens forespørsel om sex, vil englene forbanne henne gjennom natten.»
- «Det ekteskapsløftet som med størst rett forventes å bli holdt, er ektemannens rett til å nyte hustruens vagina.»
Danske Poul Henningsen (1894-1967), var samfunnsrefser, revyforfatter, filminstruktør og arkitekt. Om fremtiden sa han:
Alt hvad folk med ubehag nægter at høre noget om, bliver afgørende for vores vilkår årtier efter.
Nettopp, det er bare det at dette har verken de organiserte feministene eller mennene som prissetter likestillingen vi har i Norge og Vesten, tatt innover seg. Man håper at plutselig en dag reformeres islam og setter jentene og kvinnene fri?
Sett kvinnene fri
Vel, skulle det skje, da er islam ferdig. Da strykes plikten for kvinnene til å gifte seg med en muslim og styrke ummahen (det muslimske felleskapet) ved å føde barn som automatisk blir definerte som muslimer. Da torpederes kjønnssegregeringen, og kvinner inntar for fullt det offentlige livet.
Hun frigjøres seksuelt, og gis makt på linje med menn. Hele den islamske familieretten, som undertrykker kvinnene maksimalt, kollapser. Hele den islamske ordenen med sharia i sentrum kollapser.
Som den verdensledende islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali formulerte seg om islams kvinnebesettelse i foredraget The Role of Journalism Today, hos National Press Club i Washington D.C., 18. juni 2007.
«Denne besettelsen med å underordne kvinner er det som gjør islam så simpel. Og islams agenter – fra Riyadh til Teheran, fra Islamabad til Kairo – vet at enhver bedring av kvinners liv, vil lede til islams bortgang og til at de mister deres makt. Dette er hvorfor de blant annet er så desperate etter å bure inne kvinnene. Dette er også hvorfor de hater Vesten. Vær så snill å ikke bli lurt av de få skingrende stemmene – med eller uten slør – som prissetter status quo og som svikter sine medsøstre. Hvis vi ikke forstår forskjellen mellom islam og Vesten – hvorfor den ene er så fantastisk og den andre så lavtstående – og vi ikke kjemper tilbake og vinner denne idékampen for å bevare sivilisasjonen vår, så er det fra mitt synspunkt ikke vits i verken deres eller mitt yrke.»
Hirsi Ali har rett. Hvordan argumentere imot hennes faktuelle poeng?