Det er stort sett umulig å renvaske seg i trykksverte, noe Trond Giskes kone, Haddy Njie, har forstått, men Giske selv burde også ha lært noe av den jakten han selv har vært utsatt for og den jakten som Faktisk.no bedriver på spesielt Hege Storhaug.
Stridens kjerne er dette sitatet fra Giskes munn på Stortingets talerstol 14.april:
«Helt til slutt, om Fremskrittspartiets opphenging i islam: Ja, det finnes ekstreme muslimske trosmiljøer, men det finnes kristne sekter som nekter medlemmene å stemme, det finnes kristne trossamfunn som nekter for likestilling, og det finnes kristne sekter som nekter å godta skilsmisse, osv. Den fanatismen og ekstremismen tror jeg vi finner i flere trossamfunn enn i islam.»
Storhaug lar seg opprøre av at Giske «svarer» på islamkritikk med å vise til fanatisme og ekstremisme i kristne sekter, da med en artikkel med tittelen «Trond Giskes bunnivå: Mer ekstremisme i bedehus enn moskeer».
«Giske har altså ikke sagt at det er mer fanatisme og ekstremisme i bedehus enn i moskeer, men at det finnes fanatisme og ekstremisme i andre trossamfunn enn de muslimske, for eksempel i noen kristne trossamfunn.»
Nei, sier Trond Giske på e-post til oss:
«Det finnes ikke noe sitat på meg hvor jeg hevder at det skulle finnes mer «fanatisme og ekstremisme» i kristne trossamfunn enn i muslimske, jeg har heller ikke nevnt verken bedehus eller moskeer. Derimot sa jeg i stortingsdebatten det vises til, at det finnes ekstremisme også i andre trossamfunn enn islam. ( … )»
Mer eller den?
Det interessante her er for det første eksistensen av fanatisme og ekstremisme i muslimske og kristne – som Giske altså bruker som eksempler – miljøer, jamfør:
» (…) det finnes kristne sekter som nekter medlemmene å stemme, det finnes kristne trossamfunn som nekter for likestilling, og det finnes kristne sekter som nekter å godta skilsmisse, osv.» (min uthev.)
Så nevner også Giske at «den fanatismen og ekstremismen» finnes i flere trossamfunn enn islam, men det er like fullt kristne miljøer han spesifikt nevner. Deretter følger striden om mer eller om den fanatismen og ekstremismen som eksisterer. Det er i seg selv er et tolkningsspørsmål.
For nei, Giske sier ikke mer fanatisme og ekstremisme, men Storhaugs tolkning handler om miljøene Giske viser til. Hvis denne fanatismen og ekstremismen eksisterer i diverse kristne og andre trossamfunn, er det i hennes tolkning «mer» enn hva islam alene representerer. Slik sett kunne tittelen vært mer presis, som «mer ekstremisme i andre gudshus enn moskeer». Men da er vi på et enda lavere flisespikkerinivå, som igjen viser hvordan de tradisjonelle mediene slipper unna med langt dårligere eller direkte misvisende overskrifter som alternative medier blir «forfulgt» for.
Videre er Storhaug av den formening at moskéislam eller maktislam har høyere innslag av fanatisme og ekstremisme, noe de fleste politikere ikke vil ta innover seg.
Miljøer
Faktisk.no påpeker følgende:
«Storhaug ramser opp en rekke kritiske påstander om Islam, som hun tolker at Giske mener er akseptable med utgangspunkt i uttalelsen hans fra talerstolen.
Ingen av påstandene, om blant annet religionens syn på barneekteskap, kvinnesyn og terrorisme, nevnes i Giskes tale på Stortinget.»
Hva slags tolkning er dette fra Faktisk.no? Hvor har de det fra at Storhaug mener at Giske aksepterer at kvinner av religiøse grunner nektes skilsmisse? Det Storhaug gjør er å etterlyse at Giske svarer på hvilke kristne miljøer som har følgende:
- Har vi bedehus som har terrorister som medlemmer? Hvor mange? Hvor er de?
- Har vi bedehus med slagord liknende på Brorskapets; ”Gud er vårt formål, budbringeren er vår leder, bibelen er vår lov, hellig krig er vår vei, døden for Guds sak er vårt høyeste håp»? (Ja, jeg erstattet Allah, koranen og jihad med den «kristne versjonen».)
- Har vi bedehus og prester som blåstempler ekteskap med jentebarn?
- Har vi bedehus som støtter og promoterer avskjæring av jenters kjønnsorgan, ref. avsløringen av de doble imamtungene i TV2?
- Har vi bedehus som vil gjeninnføre Moseloven? Hvor er de og hvor mange? Men Giske har altså ikke fått med seg alle dokumentarene som avdekker at nettopp slike brutale lover forherliges i moskeer, avdekket med skjult kamera?
Men det er altså ikke det Faktisk.no finner interessant å få svar på. Det viser bare igjen hvordan Faktisk.no finner det opportunt å beskytte islam mot enhver kritikk. Storhaug tolker Giskes utsagn til marginale kristne miljøer, som for øvrig berettiget kritiseres offentlig, mot den fanatisme og ekstremisme som ligger i maktislam, som Storhaug hevder Giske og hans like overser eller ikke vil se.
Så for å gjøre Storhaugs tolkning om til et spørsmål: Tror Giske og Faktisk.no at det er mer, samme eller mindre fanatisme og ekstremisme i maktislam enn i diverse kristne og andre religiøse miljøer?
For å svare på et slikt spørsmål må en kunne en del om islam. Det kan åpenbart verken Giske eller «faktasjekker» Øystein Tronsli Drabløs på Faktisk.no.
Vil ha beklagelse
Giske er i e-post til oss opptatt av at vi skal rette opp og beklage.
«Jeg ber om at artikkelen umiddelbart rettes og beklages. Det står på rights.no at man følger Vær-varsom plakaten. Denne artikkelen bryter med en rekke paragrafer i denne plakaten.
Jeg ber også på bekreftelse på at denne posten er mottatt og at retting og beklagelse vil bli gjennomført. Artikkelen har fått stor deling i sosiale medier, og medfører dermed betydelig skade. Det er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet at vi følger de etiske rammene for presseetikk og redelighet. Jeg ber om at rights.no også forholder seg til de reglene som gjelder for det norske samfunnet.
En eventuell manglende rettelse og beklagelse vil blir fulgt opp videre.»
Vi kan selvsagt beklage at Giske (og Faktisk.no) har misforstått Storhaugs artikkel. Samtidig finner vi det påtakelig at Giske synes opprørt over at artikkelen har fått god deling i sosiale medier og dermed påført (han?) «betydelig skade», mens det faktisk er Rights.no som er direkte skadelidende knyttet til det samarbeidet som Faktisk.no har med Facebook.
Faktisk.no sitter ikke på noen sannhet
For «faktasjekkerne» legger sin tolkning til grunn, og mener å være det korrekte meningspolitiet. Dermed bremser FB Rights.nos spredning, og slik ser det ut når denne saken møtes i sosiale medier:
Siden Faktisk.no «faktasjekker» Rights.no mer enn de fleste andre, og sjeldent eller aldri noen av eierne sine (VG, Dagbladet, NTK, TV 2; Amedia, Polarismedia), samtidig med at deres virkelighetsoppfatning er «ekte nyheter», så får vi «redusert den samlede distribusjonen». Det ligner mest av alt på en copy cat av stater Norge ikke vil sammenligne seg med, og det oppleves som helt absurd at et medie som ellers er opptatt av pressefrihet synes dette er en farbar vei. Ytringsfriheten får stadig trangere kår i Norge.
For øvrig har Arbeiderpartiet lite å være stolt over når det gjelder å spre fake news om Rights.no, som vi skal vi følge opp i en egen artikkel.