For alle som har fulgt kriminalitetsutviklingen i Sverige, er det ingen bombe, i ordets rette forstand, hvordan gate- og gjengkriminaliteten i Oslo utvikler seg.
Problemet i 10-15 år har vært at politikerne har nektet å innse utviklingen, det samme har de etablerte mediene. Siden politikerne lar MSM sette dagsorden, og sistnevnte ikke orker å løfte ræva av stolen for å finne ut hva som foregår i belastede områder, for du kan være sikker på at det er ikke der toneangivende politikere eller MSM-ere bor, så har man i årevis presentert et glansbilde av kriminaliteten. Man har løyet om at kriminaliteten har gått ned, ikke minst ungdomskriminaliteten, mens virkeligheten har fortalt oss noe annet. Det er som Christian Tybring-Gjedde (FrP) sa om islam fra Stortingets talerstol nylig: – Vi kan titte ut av vinduet og se at dette ikke stemmer.
Det de fleste politikerne og MSM derimot har vært opptatt av, er å beskytte og bortforklare denne kriminaliteten. Det skyldes ene og alene at kriminaliteten er innvandringsdrevet, først og fremst av unge menn med ikke-vestlig bakgrunn. At MSM og politikerne er havnet i bakevja kan de også takke Oslos politiledelse for, en ledelse som er livredd for å bli oppfattet som innvandrerfiendtlig og rasistisk.
Resultatet? Treffsikre politiske tiltak har uteblitt og operativt politi «presses» til å bli jattedokker som ikke en kjeft av de kriminelle verken frykter eller har respekt for.
Tar høyde for våpen
I dag kan vi lese i Dagbladet at «Gatene er mer brutale» (tittelen er i seg selv ironisk, det er som de «selvantennelige» bilene), etter en rekke knvistikkinger og skyteepisoder i Oslo den siste tiden. Avisen har sett på politiets twitterblogg i perioden 13. mars til 12. april – som påpekes å være «perioden fra de hardeste smittevernstiltakene ble iverksatt» – hvor det fremkommer en rekke grove episoder «som til sammen utgjør en dyster statistikk»:
- 16 knivstikkinger/machete-angrep.
- 11 trusler og/eller ran med kniv eller machete.
- 4 skyteepisoder.
- 3 trusler med pistol eller pistollignende gjenstand.
- 3 pistoler beslaglagt.
- 1 hagle beslaglagt.
- 3 macheter beslaglagt.
- 4 kniver beslaglagt.
I tillegg kommer alle bilbrannene, som nå faktisk omtales som påsatte.
Dagbladet tror sikkert at en slik «dyster statistikk» kan settes direkte i sammenheng med koronakrisen, men det er nok mer som et halmstrå for seg selv og egen unnfallenhet. Politiledelsen har tidligere, og lenge før koroankrisen, innrømmet at volden i Oslo (og en rekke andre storbyer) er blitt råere, ikke minst blant de unge. Ullevål sykehus i Oslo fikk inn dobbelt så mange voldsofre i 2019 som i 2011, mange av dem med knivstikk. Politiet fortalte da at de så en negativ utvikling, blant annet ved at de beslaglegger stadig flere og større kniver. Polititet innrømmet også at de sliter med virkemidler mot de aller yngste kriminelle som bruker kniv. I 2018 ble det anmeldt (merk: anmeldt) nesten 900 trusler med kniv. Ved utgangen av 2019 var det et høyere antall trusler med kniv/stikkvåpen enn i 2018, med en økningen var 13 prosent. 77 personer ble anmeldt for ha båret kniv på offentlig sted i januar 2019. Det var nesten en dobling sammenlignet med januar 2018.
Samtidig er koronakrisen også en annen krise for disse kriminelle, da nettopp narkotika er deres marked. Med streng grensekontroll og færre transporteringer inn til Norge, er det også vanskeligere å smugle inn diverse varer. Og når dette markedet er tørket mer eller mindre helt inn, og prisene er gått fullstendig til himmels, da kan det være at vi vil se helt andre kriminalitetstall.
Politibetjent Anders Ween som jobber operativt i Oslo sentrum og som vara for hovedtillitsvalgt i Oslo politiforening ved enhet sentrum i Oslo, forteller til Dagbladet at de merker at volden er blitt råere.
– Vi ser at statistikken på anmeldelser totalt går ned, men opplevelsen på gata er at volden er blitt mer brutal. Nå tar vi høyde for at det er våpen involvert når vi går inn i situasjoner, sier Ween, og fortsetter:
– Vi opplever at det er mindre respekt for politiet. Det gjør det mer farlig for oss, er tilbakemeldingene fra våre medlemmer.
Når kommer bombene til Oslo?
Samtidig har NRK oppdaget at det sprenges mange bomber i Sverige. De har besøkt familien Linda og John og dere to barn, Sebastian (8) og Ella (7), i Malmö som i begynnelsen av november 2019 ble rammet av en bombe plassert i trappeoppgangen utenfor deres leilighet. Hendelsen fikk blant annet barnas farmor til å skrive et rasende brev til Sveriges regjering, der hun fortviler over redde barnebarn og regjeringens manglende handlinger:
«For vi vet, vi vanlige mennesker, fotfolket, vi vet at Sverige, vårt kjære hjemland, er på vei rett vest om ingenting blir gjort på røde rappen. For i dag lurer jeg og hele familien på om det er trygt å leve i Sverige lengre, ja, til og med min gamle mamma på 92 uttrykte denne holdningen, og det er dette landet vi alle er født i, har levd her i mange generasjoner – og det er ikke «krig» i ordets rette mening som jager oss på flukt. (…)
At vi måtte gå så langt som dette for å sympatisere med de mennesker fra resten av verden som vi strever så hardt for å beskytte fra krigstraumer, fra nettopp bomber og granater??!»
NRKs vinkling er «livet etter bomben» og konklusjonen fra pappa John er at tryggheten er borte. Det finnes mange som denne familien i Sverige, selv om bombene (som knivstikkinger og skytinger) først og fremst synes å være kriminelles oppgjør seg imellom. I fjor registrerte svensk politi 257 anmeldelser av sprengninger. Året før var tallet 162.
Bombesprengninger kommer nok også til Norge, og antakelig Oslo først. Men først skal vi vel innom håndgranatene, for det er disse utviklingstrinnene Sverige har hatt. Samtidig med at svenske politikere og MSM har fornektet realitetene, godt hjulpet av den svenske politiledelsen.
Har vi noe å lære?
«Mellom klan og stat»
Vi husker MSMs behandling av daværende statsråd Sylvi Listhaug (FrP) på besøk i Sverige i 2017 for å studere «svenske tilstander» i innvandrertette Rinkeby: «dritten» var Listhaug, og svenske tilstander eksisterer ikke, var budskapet fra MSM. To år senere hadde fortsatt ikke MSM oppdaget hva som egentlig foregikk i Sverige. NRK klarte da å stille følgende spørsmål til den fremste svenske eksperten på terror og ekstremisme i Sverige, Magnus Ranstorp:
– Vi i Norge har jo på vår side vært opptatt av begrepet svenske tilstander, synonymt med bydeler med sosiale problemer og svært høy andel innvandrere. Er det rettferdig, synes du, at vi sier svenske tilstander eller bruker begrepet svenske tilstander?
Svaret fra Ranstorp lød:
– Ja, jeg er ikke like politisk korrekt, for jeg har bodd utenlands ganske lenge. Jeg mener det finnes en svensk tilstand ved at vi har jo et voldsnivå med gjengkriminalitet, med skytinger med håndgranater, på et nivå som ikke er likedan i våre naboland. Vi har også en dyp segregering, hvilket innebærer ofte i disse områdene med politiet, og det er egentlig bare politiet som er der. Og det finnes ingen tillit mellom dem som bor i utsatte områder og myndighetene. Her har du kulturkollisjon, du har religionskollisjon.
– Vi har en forfatter i Sverige som heter Per Brinkemo, han har skrevet en bok som heter Mellom klan og stat. Det vil si du har klanforhold som skal møte en stat. Vi har jo veldig stor tillit til staten, og det har vi ikke lykkes å håndtere på en bra måte.
– Og i disse områdene bor det jo vanlige, hyggelige mennesker som prøver å håndtere sine liv i sitt nye land. Men du har naturligvis samtidig, de må jo få de beste forutsetningene, men de er inngjerdet av gjengkriminelle, kriminelle elementer som tar plass i dette vakuumet, og den religiøse ekstremismen.