På kommunestyremøtet 16. desember i Skarup kommune i Skåne i Sør-Sverige ble det vedtatt et forbud mot all form for tildekking for jenter og kvinner i skoler. Forbudet gjelder både elever og ansatte. Det betyr i praksis at burka, nikab, hijab eller annen tildekking ikke er tillatt.
Matthias Liedholm som er rektor på kommunen største skole, Prästamosseskolan, og flere av lærerne mener derimot at forbudet er et brudd på grunnloven, nærmere bestemt på religions- og ytringsfriheten. I januar tok en rekke lærere ved skolen, inkludert ikke-muslimer, på seg hijab i protest mot tildekkingsforbudet og som støtte til kommunens mange muslimer.
Suspendert
Rektor Liedholm har i ettertid kritisert vedtaket en rekke ganger, men det gikk kanskje ikke slik han hadde tenkt seg. For nå er han suspendert fra stillingen med full lønn.
– Jag märkte att något hänt när personal hörde av sig och undrade varför min mejl inte fungerade. När jag hörde av mig till förvaltningschefen Anders Grundberg messade han och sa att jag var arbetsbefriad med lön. Det är allt jag vet just nu, säger Mattias Liedholm till Dagens Nyheter.
Ifølge Liedholm har han blitt utsatt for press fra kommuneledelsen for ikke å kritisere forbudet offentlig. Han skal også ha mottatt en rekke trusler via telefon, e-post og brev, som først og fremst handler om at han som motstander av tildekkingsforbudet gjør seg selv til fortaler for kvinneundertrykking. Liedholm har rapportert truslene til kommuneledelsen, men støtten derfra skal være ikke-eksisterende.
– Vad jag gör är att stå upp för mina elever och deras trygghet, de ska känna att de får fatta beslut om sig själva. Jag står också upp för den lagstiftning som finns, sier Liedholm.
Ifølge kommuneledelsen har Liedholm imidlertid takket nei til hjelp fra kommunen. På hvilket grunnlag Liedholm er suspendert er ikke kommet frem, men samtlige av kommunens rektorer har reagert på forbudet med samme argumentasjon som Liedholm. Så det kan være at kommuneledelsen «viser muskler».
Loubna Stensåker Göransson (M), leder av skole- og utdanningskomiteen i Skurup, er en av politikerne som kjempet for forbudet. Hun mener at tjenestemenn bør følge kommunens retningslinjer og det gjelder ikke bare innenfor skolesektoren, men for hele kommunen. Demokratiske vedtak må respekteres, sier hun.
Vänsterpartiet på sin side har besluttet å anmelde forbudet, og tildekkingsspørsmålet skal nå prøves av forvaltningsretten.
EMD har allerede uttalt seg
Hadde svenskene fulgt litt med, hadde de kanskje fått med seg at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) tidligere har tatt opp tildekkingsforbud i skoler. Den mest omtalte saken i EMD er Leyla Sahin-saken. Interessante med denne saken er ikke minst at et land med muslimsk majoritetsbefolkning, Tyrkia, ble trukket inn for EMD. På dette tidspunktet hadde Tyrkia et forbud mot tildekking på universitet (senere har Erdogan opphevet dette forbudet).
I 1998 nektet universitetet i Istanbul å la Sahin fullføre studiet fordi hun brukte hijab. Sahin, som tilhører en konservativ religiøs familie, valgte å flytte midlertidig til Wien for å fullføre studiene der, med hijab, og gikk samtidig rettens vei fordi hun mente den tyrkiske staten krenket hennes menneskerett til å følge sin religiøse overbevisning. Etter at hun hadde tapt i alle instanser i Tyrkia, brakte hun saken inn for EMD i Strasbourg. Hun tapte igjen. Første gang i 2004. Hun anket saken inn for Strasbourgdomstolens Storkammer. Ankedommen falt 10. november 2005.
Storkammeret ga Sahin rett i at Tyrkias forbud er en reell inngripen i hennes rett til åpent å signalisere og kle seg etter religiøs overbevisning. Men, sa Storkammeret, å begrense utøvelse av en menneskerettighet er ikke nødvendigvis en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
En stat kan etter konvensjonens artikkel 9 gripe inn mot religionsfriheten når tre vilkår innfris: (1) det foreligger et lovforbud mot tildekking, (2) myndighetenes inngrep handler om hensyn til offentlig sikkerhet, orden, helse, moral eller å verne andres rettigheter og friheter, (3) og hvis inngrepet er «nødvendig i et demokratisk samfunn», som det heter, altså at inngrepet er et tilsvar på en presserende tilstand i samfunnet.
Storkammeret påpekte at forbudet innfridde vilkåret i menneskerettighetskonvensjonen om å «beskytte andres rettigheter og friheter», særlig kvinners rettigheter fra å bli presset av «religionspolitiske» (altså islamistiske) krefter til å dekke seg til. Domstolen konstaterte videre at de som bruker hijab, kan ha en negativ innvirking på dem som velger å ikke bruke hijab, for eksempel som press eller religiøs plikt.
Religion må ikke utøves og uttrykkes på en måte som fører til konflikt med de grunnleggende ideene bak menneskerettighetene, som likestilling, eller andres rettigheter og friheter, het det i dommen.
Snart på tide å stå opp for disse frihetene heller enn å bøye seg for konservative muslimers krav?