Da den proposisjonen til Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ble drøftet på Stortinget i går, ble den møtt av en kritisk Christian Tybring-Gjedde (FrP). Ikke minst handlet det om hva Tybring-Gjedde kalte «flosklene som denne proposisjonen om trossamfunnsloven begynner med».
Det er interessant å se hvilke påstander som fremsettes uten at det egentlig er noen debatt rundt påstandene, sa han, og kalte det hele ønsketenkning – man problematiserer ikke.
Samfunnslim
Tybring-Gjedde startet med å vise til et sitat fra s.10:
«Religion og tro har utvilsomt også en stor, samfunnsskapende kraft. Først og fremst fordi de skaper fellesskap, og virker som et ‘samfunnslim’.»
Ja vel, repliserte han, og hevdet at det muligens er et samfunnslim i Den norske kirke, men er det ikke er tilfellet når det gjelder moskeer og islam.
– Hvorfor tas ikke det opp og diskuteres på et ærlig vis? Er det den erfaringen vi har når det gjelder islam, over hele verden, at det skapes et samfunnslim? Selvsagt ikke, og det vet alle som sitter her, men det er politisk ukorrekt å si det, sa Tybring-Gjedde.
Verdier
Videre viste han til at på samme side i proposisjonen står det:
«For det første bygger tros- og livssynssamfunnene fellesskap som kultur- og verdibærere.»
Til dette spør Tybring-Gjedde hvilke verdier man snakker om. Han viste deretter til at det står at tros- og livssynssamfunnene er «en arena for å drøfte spørsmål om tro, tvil og etikk». Han hevdet at verken verdiene eller spørsmål om tro, tvil og etikk er noe vi hører fra imamene.
– Snakker man om hvordan man skal drøfte ulike sider av tro? Det er ikke den erfaringen vi har, og det vet også alle.
Et annet sitat fra proposisjonen han trakk frem er:
«(…) skaper tilhørighet. Tros- og livssynssamfunn er ‘vedlikeholdere’ av slike fellesverdier.»
Igjen undret Tybring-Gjedde hvilke verdier det er snakk om, her endog slått fast som fellesverdier.
– Er det verdier som likestilling, ekteskap/skilsmisse, familie, barns rettigheter, demokrati og sosial kontroll? Er det dette vi har erfaring med fra islam? Tør vi å si det høyt? Neppe, men det er faktisk sannheten. Det burde også stått i innledningen i denne proposisjonen. Dette er erfaringen, ikke bare i Norge, men også globalt, slo han fast.
Fastslår løgn
Mens han fortsatt er på s.10 i proposisjonen viste han til et nytt sitat:
«Et eksempel på dette er menneskerettighetene. Menneskerettighetene kan begrunnes ut ifra ulike tros- eller livssynsmessige tradisjoner, men likevel fungere som fundamentale samhandlingsprinsipper globalt og lokalt.»
Tybring-Gjedde spurte om det finnes noe belegg for en slik påstand.
– Vi kan titte ut av vinduet og se at dette ikke stemmer. Likevel står dette allerede på side 10. Hele debatten dreier seg altså om de punktene som ikke stemmer – eller flosklene – som man er enige om, åpenbart.
Neste sitat ble også hentet fra s.10:
«For det andre bygger tros- og livssynssamfunnene naturlige fellesskap og velferdssamfunn nedenfra.»
– Er det erfaringen med islam, at det kommer nedenfra og opp, eller kommer det ovenfra og ned? Er det slik at man forteller imamer og andre lærde i moskeene hvordan tro skal forstås, og at man diskuterer tro og tvil? Neppe, det er ikke vår erfaring med islam, hevdet Tybring-Gjedde.
Han poengtert at det er uverdig for Stortinget at uenighetene og utfordringene ikke blir diskutert, men at man «slår fast at vi alle er enige om noe som ikke er sant».
Ingen forståelse
Tybring-Gjeddes kritikk av islam møtte ingen forståelse av de øvrige partiene. Den eneste representanten som hadde nevnt islam før Tybring-Gjedde var SVs Freddy André Øvstegård, men da som kampen mot islamofobi og antisemittisme. Som han argumenterte med blant annet fra «et framvoksende høyreekstremt miljø, som flere ganger har slått til med terrorangrep mot våre gudshus, viser hvor viktig denne kampen er nå». Islamistisk terror nevnte han ikke med et ord – til tross at Dombås kirke nylig brant og det ble gjort forsøk på å tenne på Sel kirke, angivelig som hevn etter koranbrenning på Kristiansand torv.
Venstres Carl-Erik Grimstad, som talte rett etter Tybring-Gjedde, fant det derimot på sin plass å forsvare hijaben.
– Spør man muslimske jenter om hvorfor de går med hijab i Norge, får man som oftest til svar at de ønsker å ikle seg et identitetsmerke for sin tro. Ofte kommer disse jentene fra moderne, relativt sekulariserte miljøer, med stor vekt på behov for utdannelse og selvvalgte jobber. Man behøver altså ikke å være for tvangsgifte, paternalisme og en «Kinder, Küche»-ideologi for å gå med dette hodeplagget – det noen feilaktig oppfatter som fundamentalistisk religionsutøvelse.
Det kan være at i Grimstads verden så er det svaret man får, men det sier nok mer om Grimstad enn de muslimske miljøene i Norge.
Hva hijab symboliserer
Grimstads forsvar av hijab fikk Tybring-Gjedde til å reagere.
-Har representanten satt seg inn i hva det symboliserer? Det er et seksualisert plagg som skal dekke håret for mannen slik at han ikke skal bli fristet, og det er i tråd med Muhammeds ord. Det er noe man bør reflektere over. Det er ikke snakk om at man blir sekularisert ved å gå med hijab. Det er allerede et symbol på at man aksepterer at kvinnen skal ha respekt for mannen, og at håret kun skal synes innenfor hjemmets fire vegger. Det er noe helt annet enn at det er populært og in osv., som det er så viktig å si i dag, sa Tybring-Gjedde.
Tybring-Gjedde reagerte videre på at FrP ble beskyldt for å være så opptatt av islam, gitt at det finnes 800-900 tros- og livssynssamfunn i Norge.
-Jo, for det første er islam en ganske raskt voksende religion, og det er tross alt islam vi har utfordringer med over hele verden, om det gjelder kriger eller opprør, om det er mellom sjia- og sunniislam eller ulike grupper av islam. Det er stort sett der det er. Kan vi være enige om det i denne salen, eller mener man at man kan finne noen andre konflikter som er verre enn det? Jeg håper at vi kan være enige om det. Det leser vi om hver dag i avisene: at det er konflikter i ulike grener av islam, og at det er derfor man er i Libya, i Syria og i Irak. Og jeg kan nevne omtrent alle land i Afrika, bortsett fra noen kristne hvor det ikke er den slags bråk, hevdet Tybring-Gjedde.
Problem
Også FrPs Himanshu Gulati påpekte betydningen av å diskutere islam.
-Vi vedtar flere ting hva gjelder undervisningstilbud som også inkluderer koranskoler, koranskole-SFO-er og det å sende barn til koranskoler i utlandet, og det handler først og fremst om utfordringer knyttet til dem som ønsker å spre mer ekstreme former for islam. Over 400 norske barn og unge er sendt til utlandet de siste to årene, og mange av dem har havnet på koranskoler. Det er viktig at vi tør å snakke om de problemene som eksisterer, og ikke feie dette under teppet. Vi skal ha respekt for alle religioner. Det skal være likebehandling av religioner i Norge, religioner er viktige, men hvis vi ikke tør å snakke om det som er problemene, det som er utfordringene – og dessverre er det en del utfordringer når det gjelder dem som støtter en mer ekstrem form for islam – hvis vi ikke tør å ta opp de problemene, så har vi et problem.
Det kunne med fordelt vært påpekt at det er snakk om moské-islam, for de frihetsorienterte muslimene finner du knapt i moskeene. Det er jo tross alt finansiering av moskeene som også er en stridskjerne her, da FrP – som enslig politisk svale – ønsker å avskaffe offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn.
Debatten i Stortinget viser vel heller at kunnskapen om islam er minimal. De fleste går fortsatt rundt og tror at kristendommen og islam er som religiøse brødre. Mange kan nok få seg en overraskelse en dag.