Den prisbelønte forfatteren Sara Omar er født i kurdiske områder i Irak. 15 år gammel kom hun til Danmark. Hun omtales ofte som Danmarks modigste kvinne. Ikke bare fordi hun tar opp den ekstreme kvinneundertrykkingen i islam og æreskultur, men fordi hun regelrett viser fingeren til islam og koranen:
– Jeg blir sint, ja rasende av å lese om de ting som står om mine rettigheter som kvinne i Koranen. Er ikke jeg like verdifull som min bror? Er kvinnen mannens åker? Når jeg leser koranen, blir jeg klokere, klokere på hva jeg faen ikke skal finne meg i. Koranen gir på den ene siden kvinnen rettigheter, men på den andre siden tar den rettighetene fra henne.
Prostitusjon, æresdrap og pedofili
Bøkene Dødevaskeren og Skyggedanseren, som begge er oversatt til norsk, er skrevet med blod, og basert på hennes egne opplevelser. Hun skriver om æresdrap, voldtekt, muta (midlertidig sjiaekteskap som kan vare fra 1 time til 99 år, altså prostitusjon), pedofiliringer, psykisk og fysisk vold.
Jeg trenger ikke å gå ut for å finne inspirasjon som skjønnlitterær forfatter, jeg går inn i meg selv. Det er enormt hardt å være en sånn forfatter, men samtidig er jeg beæret over å kunne skrive litteratur som virkelig kan gjøre en forskjell for mange mennesker.
– Bedre om et gris skiter på ham
I debatten om islam, pekes det typisk på koranen. Men koranen er bare en liten del av islams samlede tekster. Hadithene, hva Muhammed (hvis han noen gang har levd), skal ha sagt og gjort, dominerer islams tekster. Og i hadithene finner man en grunnerve i islam: Hva Muhammed uttalte om kvinner. Ingenting av dette nevnes i VGs intervju med Omar. Derfor skal vi her vise hva som faktisk står i hadith, som er en del av læren i moskeer i Norge:
- «To bønner som aldri kommer opp til himmelen, er bønnen til en
rømt slave og til en motvillig kvinne som skuffer mannen sin om
natten.» - «En dydig kvinne er en som er en kilde til glede hver gang mannen
hennes ser på henne, som adlyder han så snart han gir henne en
ordre, og som tar vare på sin kyskhet og hans eiendeler når han er
bortreist.» - «Hadde det stått til meg å beordre noen til å kaste seg til marken
for noen andre enn Gud, ville jeg sannelig ha beordret kvinnen
til å kaste seg til marken for mennene sine. … En kvinne kan ikke
oppfylle sine plikter mot Gud uten først å ha oppfylt dem som hun
skylder mannen sin.» - «En kvinne som dør, og som mannen hennes er fornøyd med,
kommer til paradis.»
Alle handler altså om kvinnens underkastelse av ektemannen. Alle.
Denne seksualiseringen av kvinnen er i det hele tatt et gjennomgripende tema i
islam, noe som blant annet bevitnes av berøringstabuet overfor kvinner
som ikke er i aller nærmeste familie, demonstrert overfor Kronprins Haakon i Bærum-moskeen. Her er to hadith:
- «Det er bedre for en mann at en gris skiter på ham enn at han kommer
borti albuen til en kvinne som ikke er tillatt for ham.» - «Den som berører hånden til en kvinne som ikke er lovlig for ham,
vil få lagt glødende kull i hånden på dommedag.»
Det er Muhammed som er ekstrem
Nettopp derfor kunne heller ikke menn i moskeen Islamic Cultural Centre ta Dronning Sonja i hånden (video nederst i artikkelen).
Hvis man ikke tar innover seg det faktum som Omar fremmer, at islam er ekstremt kvinneundertrykkende, vil salamitaktikken fortsatt virke: Islam og dens klakkører i Norge fortsetter å spise av friheten vår – inntil pølsa er ferdigspist.
Trond Giske (Ap) latterliggjør islamkritikk og parallellfører bedehusenes lære med at «at det finnes ekstreme muslimske trosmiljøer». Nei, Giske, det er almenne læresetninger i islam, som brukes verden over og hele tiden, som er ekstreme. Det er fortellingene om mannen Muhammed som er ekstreme, i motsetningen til bibelhistoriene om Jesus. Akkurat disse to figurene er kanskje det fremste symbolet (og den fremste årsaken) på det enorme gapet mellom den vestlige siviliserte verden og islambeltet.
Det er dypt forstemmende at denne Muhammed, 1.400 år etter at han skal ha levd, har nakketak på jenter og kvinner i Norge.
Foto:Politikens Forlag