Nær sagt alle må stramme inn livreima grunnet koronakrisen. Næringslivet blør, folk går personlig konkurs og fortviler, og den økonomiske fremtiden er høyst usikker. Alle forstår at statsbudsjettet må gjennomgås med lys og lykt for å finne de riktige postene å stramme inn.
Men de største utgiftene per person som Regjeringen selv tar initiativ til, der skal det overhodet ikke gjøres noe som helst. Tvert om skal vi neste år ta imot rundt 1.000 ekstra kvoteflyktninger, rundt 4.000 personer, fordi koronaen gjør det vanskelig å hente 3.000 i år, et antall vedtatt av Regjeringen, og som Venstre og KrF vil øke ytterligere. De 1.000 Norge ikke klarer å hente i år – vi henter «kun» rundt 2.000 – skal få komme neste år, forutsatt at verden får kontroll over epidemien.
FN satte en full stopp i mars i overføringer av flyktninger grunnet pandemien. Dermed fikk den norske regjeringen en god anledning til å ta til vettet og redusere kvoteflyktninger maksimalt. Men nei, det gjør ikke Erna og co. De har ikke magemål, og de har dermed ikke omsrog for hva som er det beste for norsk økonomi. Og kultur.
Erna sa jo under migrasjonskrisen at Norge kunne klare å ta imot hele 30.000 i året de kommende årene. Den uttalelsen skal vi aldri glemme. En hel norsk by, altså. Hvert år.
Stå knallhardt imot
FrP-leder Siv Jensen varsler at hun vil «stå knallhardt på i forhandlingene med regjeringen om statsbudsjettet til høsten for å få kuttet ned antallet kvoteflyktninger». Jensen mener signalet fra UDI om at det vil komme 1.000 færre i år enn vedtatt, er «en god nyhet». Også Jon Engen-Helgheim, innvandringspolitisk talsmann, er meget tydelig:
– Hvis det kommer færre kvoteflyktninger til Norge, så er det bra. 3000 er altfor høyt. Vi har kjempet mot det lenge, og kommer til å kjempe for at vi skal nærme oss null, og spesielt i en situasjon hvor vi er i dype økonomiske problemer, sier Frps innvandringspolitiske talsmann, Jon Helgheim, til TV 2.
Men Erna står på sitt:
– Akkurat nå klarer vi ikke å hente ut kvoteflyktninger, men vi henter jo 3000 likevel på årets kvote. Ikke i år, men de kommer til å komme de neste årene, sier hun.
Vinglete
Høyres ledelse vingler noe veldig. Mens Stefan Heggelund vil ned i 1.000 kvoteflyktninger i året, vil innvandringspolitiske talsmann Ove Trellevik ned i null når valgkampen kjøres i gang.
– Jeg mener samfunnet trenger en stopp, nettopp for å integrere bedre de som har kommet hit. Og veldig mange av kvoteflyktningene har veldig få forutsetninger til å lykkes i Norge, sa Trellevik.
KrF er i sjokk over uttalelsen, mens Venstre svarer med å ville øke den totale årlige kvoten til 5.000.
Det er verdt å merke seg denne spliden innad i Høyre. Fylkesleder i Innlandet Høyre, Oddvar Myhren Møllerløkken, vil ikke stramme inn. Han tror Norge har behov for deres arbeidskraft (sic). Fylkeslederen i Trøndelag Høyre, Michael Jan Momyr, vil også at alt skal være som nå. Fylkeslederen i Høyres største fylkeslag, Viken, Kristin Ørmen Johnsen, vil stramme inn, og viser til at innvandringen reproduserer fattigdom. Derfor vil hun eksempelvis høyne kravet til inntekt for dem som vil hente familien hit:
– Det må vi gjøre for å hindre reproduksjon av fattigdom. Mange barn av innvandrere gjør det bra i utdanningssystemet og kommer i jobb, men for mange faller fortsatt utenfor, sier Johnsen.
Lederen i Møre og Romsdal Høyre, Dag Olav Tennfjord, støtter Johnsen.
Han mener også partiet bør gå i retning av å ta imot færre kvoteflyktninger, men også vurdere hele asylinstituttet.
– Europa har nå laget et system som gir insentiver for å krysse grensene ulovlig. Dette har noen brutale sidevirkninger. Derfor er det behov for å se på hele asylsystemet, sier Tennfjord.
Det er altså full strid innad i Høyre, som skal vedta nytt partiprogram neste år – før Stortingsvalget. Ettersom politikk lider under kompromissets fane, kan man kanskje forvente at partiet lander på 1.000 kvoteflyktninger, ikke null og ikke 3.000.
Merk også at i neste uke skal Stortinget bestemme om, og hvor mange, «barn» som skal hentes fra Morialeiren i Hellas.