Til neste år er det stortingsvalg og partiene er allerede i gang med forberedelsene. Høyres stortingsrepresentant, og medlem av Energi- og miljøkomiteen, Stefan Heggelund, er opptatt av at vi må bruke mindre penger.
– Vi må gå til valg med konkrete forslag om å bruke mindre penger slik at vi kan bevare velferdsstaten for fremtidens generasjoner. Koronaen har tydeliggjort dette i nte potens, sier Heggelund til Aftenposten (ikke på nett).
Enorm pengebruk
Får å kunne bruke mindre penger, må vi stramme inn innvandringspolitikken.
– Integreringstiltak, som bosetting og så videre, koster mye penger. I fjor brukte vi over 9 milliarder kroner på integreringstiltak for flyktninger og innvandrere. Til sammen var integreringsbudsjettet på over 11 milliarder kroner. Så man kan spørre seg om hvor godt det lykkes, sier Heggelund.
Det er ingen som lenger er i tvil om at kostnadene til den ikke-bærekraftige innvandringen er enorm, men den politiske striden står om hvem som vil ta hvilket ansvar. Seirer det «moralske ansvaret» for å avhjelpe alle problemer i verden for øvrig, jamfør FNs bærekraftsmål, eller skal fokuset være på Norge som en fremtidig velferdsstat? Noen ønsker vi skal ta en Ole Brum, ja takk, begge deler, men det forblir en drøm. Norge kan ikke leke humanitær stormakt hvis vi stiller opp med lommerusk.
Under koronakrisen har Norge brukt vanvittig mye penger på kort tid. Vi har brukt så mye at vi kunne ha bygd nesten to Nord-Norgebaner, en bane som er blitt dømt til å sette norgesrekord i ulønnsomhet og tilnærmet rasere norsk økonomi.
Så skulle vi tro at nettopp denne vanvittige pengebruken fikk våre ledende politikere til å være seg sitt økonomisk ansvar bevisst, men når det kommer til innvandringspolitikken forblir de fleste av våre politikere bevisstløs. For eksempel sier innvandringsminister Monica Mæland, partikollega til Heggelund, at Norge stiller på dugnad av fordelingen av «barn» fra Morialeiren i Hellas, en leir som er skapt av personer på eget initiativ ved at de har tatt seg ulovlig inn i Europa.
Færre til Norge
Heggelund viser i Aftenposten til at Norge er ett av de land som ligger i toppen når det gjelder mottak av asylsøkere og flyktninger per innbygger. Det mener han det ikke er noen grunn til. Han ønsker derfor å stramme inn reglene for familieinnvandring og kutte i antall kvoteflyktninger til tidligere nivå (rundt 1.000 i året). Selv om det ikke står spesifikt i intervjuet fremgår det også at Heggelund ønsker innstramning for asylsøkere, idet han viser til antall asylsøkere som fikk opphold i fjor og antallet familieinnvandrede.
Heggelunds løsning er det samme som FrP lanserte i Bærekraftsutvalgsrapporten i 2013: Bruke bistandspengene mer målrettet, for eksempel ved å betale andre land (fortrinnsvis naboland, antar jeg) for å ta imot kvoteflyktninger, samt å legge til rette for å hjelpe folk mer der de er eller i nærområdene. «Da hjelper vi flere flyktninger, og vi hjelper FN, samtidig som vi belaster budsjettene mindre».
Det er logisk og rasjonelt, men asyllobbyen og de innvandringsliberale partiene vil aldri ta det innover seg. Det ville være det samme som å si at de i alle år har tatt feil, å innrømme at all innvandring ikke er en berikelse, verken økonomisk eller kulturelt. Tvert om. Det er gledelig om vi også fra Høyre får flere innvandringspolitiske realister.
Stram inn
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, som også er Høyres programkomités leder, uttalte 28. april at det ikke vil «være budsjetter til å strø om seg med hverken store skatteletter eller større offentlige utgifter. Skal vi gå inn for nye skatteletter, må det være lettelser som gir vekst og aktivitet i økonomien».
Det er ingen tvil om at den ikke-bærekraftige innvandringen utgjør «større offentlige utgifter» som gir det motsatte av «vekst og aktivitet i økonomien». Den blåser heller opp offentlig sektor, som jo Høyre ønsker å redusere, men som dessverre en del kommuner tror er en lettvint vei til mer statlige midler og arbeidsplasser.
Kanskje vifter Heggelund med innvandringskortet for å posisjonere seg og partiet til 2021-valget, men han frykter åpenbart ikke å bli slått i hartkorn med FrP – og underlig nok nevner ikke Aftenposten FrP med et ord i dette intervjuet. Har alvoret siget inn i Aftenpostens redaksjon også?
Uansett må Høyre ta til vettet, vi må stramme inn innvandringspolitikken.