Forslaget tilhører Liberal Allianse, Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige. De tre partiene har satt fengselstraff til seks måneder eller mer for at ervervet statsborgerskap skal falle bort.
Ekstreme voldssaker og drap
Tre ferske saker kan nevnes:
- Den 34-årige irakeren Mohamad Hussein, ble i januar i år idømt 14 års fengsel for sammen med sin hustru å ha mishandlet en nyfødt baby til døde, fordi hun var en pike og ikke en gutt. Han slaåpp utvisning fordi han hadde dansk statsborgerskap. Kona hade ikke det, og ble idømt utvisning.
- Også pakistaneren Rehman Majeed (26) hadde dansk statsborgerskap da han i februar i fjor ble idømt seks års fengsel i en svært grov og brutal sak om flere års hemningsløs vold og voldtekter av sin hustru, som var tvangsgiftet med ham. Han blir altså i Danmark.
- Den 38-årige afghaneren Sulaiman Mizan, ble 30. april i år idømt seks års fengsel for nesten å ha drept sin danske kjæreste og deretter kaste henne ut fra en balkong. Han ble dansk statsborger i fjor, og forblir i Danmark.
– Det er frustrende, men vi gjør ikke noe
Tall fra Dansk Statistikk (norske SSB) viser at over 4.000 ikke-vestlige innvandrere og etterkommere til sammen er blitt dømt for å ha begått straffbare handlinger fem år etter at de fikk dansk statsborgerskap, melder Den korte avis. Av disse har nesten 1.500 begått to eller flere strafbare forhold innen de har hatt statsborgerskapet i fem år.
Socialdemokratenes statsråd på innvandringsfeltet, Mattias Tesfaye, er frustrert:
”Jeg synes selv, at det er frustrerende at læse i medierne om folk, der har fået dansk statsborgerskab,” lyder det fra udlændinge- og integrationsminister Mattias Tesfaye (S).
Men hans parti stemte imot forslaget fra Dansk Folkeparti. Forslaget lød slik:
Dansk Folkeparti havde således foreslået, at tildeling af statsborgerskab fremover skal gøres betinget af, at ansøgeren i en periode på ti år efter tildelingen ikke begår kriminalitet, der udløser en fængselsstraf på seks måneders fængsel eller mere.
”Det er i denne forbindelse ligegyldigt, om straffen er betinget eller ubetinget,” hedder det i forslaget.
Tesfaye og Socialdemokratene peker på internasjonale konvensjoner i sin begrunnelse for å stemme ned forslaget, den såkalte konvensjonen om statsborgerskap. Der heter det blant annet at kun ved å ha tilsneket seg statsborgerskap og ved terrorelatert kriminalitet, kan statsborgerskap trekkes tilbake.
Heri fastslås det, understregede Tesfaye, at der kun:
”Kan ske frakendelse eller fratagelse af en persons statsborgerskab, hvis den pågældende har udvist svig i forbindelse med erhvervelsen af statsborgerskabet – hvis personen har begået terrorrelateret kriminalitet eller har udvist en handlemåde, som er til alvorlig skade for landets vitale interesser, som det hedder.”
Hvorfor ikke sette konvensjon som dette til side?
Konvensjoner i dagens situasjon
Norge og Vest-Europa har importert ekstreme voldskulturer, derom ingen tvil. Ikke minst er volden mot jenter og kvinner et stort tilbakeslag for våre frihetsorienterte kulturer. Politiske ledelser driver med symbolpolitikk innen dette feltet, og har gjort det siden tidenes morgen – i forhold til innvandringen fra islam- og æreskultur-beltet.
Mine tanker går ikke minst til de tre søstrene på 13, 24 og 27 år, Nafisa, Saadia og Sobia, som ble drept av broren sin, Shahzad Khan, to med øks, den tredje med både øks og pistol, på Kalbakken i Oslo i 2006. Han fikk 21 års fengsel. Han er født i Norge, men allerede 10 måneder gammel ble han sendt til Pakistan, og kom tilbake til Norge først som 13-åring. Han kjenner altså Pakistan godt, og familien har etter all sannsynlighet eiendom der – og mentaliteten der. Å frata ham det norske statsborgerskapet fremstår som fornuftig – tross at han har fått fire barn med en importert kusine. Mentaliteten er så langt fra norsk som det går an.
Det forebyggende aspektet bør nemlig veie tyngst. Hvis vi skal klare å komme på offensiven mot denne importerte voldskulturen.