I dag deltar Monica Mæland, statsråd for innvandring, på et EU-møte. Der skal et forslag om evakuering av «barn fra Moria-leiren skal presenteres. Hvis forslaget får bred støtte i EU er Norge også innstilt på å delta på dugnaden for Moria-barna», melder TV2.
Dugnad og barn, i en og samme setning fra TV2. Hvem kan være så ond at man er kritisk til et så feiende flott tiltak?
At EU blir enig med seg selv, er det god grunn til å tro på, og dermed kommer altså Norge til å hente folk fra Moria-leiren.
Fra trygge Tyrkia
Ove Trellvik, også han Høyre og innvandringspolitisk talsmann, våger heller ikke annet enn å være for både dugnad og barn.
– Det kommer et utkast på EUs ministerrådsmøte på fredag. Da får vi mer kunnskap om dette. Det er lettere å ta imot disse barna hvis det er prosedyrer som kan brukes, og UNCHR peker på flyktninger som har behov for beskyttelse, sier Ove Trellevik, stortingsrepresentant fra Høyre.
Asylaktivister som NOAS, Leger uten grenser, og over 70 kommuner, ivrer for at Regjeringen og Stortinget skal åpne dørene for «barna». Mediene er (selvsagt) også en aktør, og når dette maskineriet settes i gang, får de det som regel som de vil. Politisk ledelse bøyer av i redsel for å fremstå som inhumane.
At alle i Moria-leiren på Lesvos har tatt seg dit fra trygge Tyrkia, er ikke et spørsmål til diskusjon. Dertil har koronakrisen vært (mis-)brukt som argument, et argument som ikke slo til, i alle fall ikke foreløpig. Hellas er nemlig et av de minst rammede landene i Europa, og planlegger å åpne for turisme 1. juli.
Aktivistene snakker konstant om barn, som vi erfaringsmessig med asylsøkere vet ofte han være voksne unge menn fra Afghanistan, som har fått reisetillatelse og reisepenger fra storfamilien i hjemlandet. De er ikke politisk forfulgte. De er på leting etter en økonomisk bedre fremtid. Det er selvsagt ikke kriminelt, men er det virkelig humant å hjelpe dem som er mest ressurssterke til et bedre liv i Norge?
Det lever millioner av mennesker i verden i verre slumområder enn i Morialeiren. De har ingen fremtid, og de skal måtte leve slik hele livet sitt. Jeg har sett dem på nært hold, som i Pakistans største by, Karachi. Og i Calcuttas gater, der barn lever sine liv på gata – dag som natt.
Det finnes antakelig knapt en eneste asylsøker i Morialeiren som innfrir FNs krav til flyktningstatus, men det er den overfylte leiren med ditto elendige forhold som er blitt FNs og Europas hodepine.
Asylskriften på veggen
For asylaktivistene handler det om «å hjelpe» nødstilte. Er det å hjelpe det samme som å hente verden til Norge? Å delta i en internasjonal folkeforflytting? Et sentralt regnestykke som de humane bør ta innover seg er dette:
Til Norge kom det 5480 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) i 2015. Rundt 1100 av dem skulle være under 15 år. Over en seksårsperiode vil dette koste over 9 millioner kroner per barn. Totalt for de 1100 barna blir dette nesten 10 milliarder kroner. På seks år, altså.
EMA mellom 15 og 17 år er mindre kostnadskrevende, det vil si 4,4 millioner per barn over en seksårsperiode, i henhold til Finansdepartementet.
For de om lag 4400 EMA i 2015 i denne alderskategorien er prislappen nesten 19 milliarder over en seksårsperiode. Da er vi på anslagsvis 29 milliarder kroner over seks år. Altså kun for EMA som kom i 2015.
Hele FNs kommissær for flyktninger (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtøsten og Nord-Afrika var på 18 milliarder kroner. Som en «kuriøs» sammenlikning.
Slike tall griper ikke de tradisjonelle mediene fatt i. De er dermed en stor del av problemet. Mediene var i 2015, og er det også i dag, en del av «refugee welcome».
Det er på sin plass å minne om et annet tall: 92 prosent av alle EMA som kom i 2015 var gutter. Fra Afghanistan var tallet hele 99 prosent. Hva tenker asyl-lobbyen om dette?
Nå skriver vi 2020. Det ville vært rett og rimelig av Solberg-regjeringen å sende ut dette signalet: Fra nå av tar vi ikke imot barn som sendes som asylsøker til Norge eller Europa. Vi vil heller hjelpe titusener flere der de bor med sine nærmeste, så de kan bygge trygge og gode land for sine barn og barnebarn.
Men vi tviler sterkt på at dette vil skje. Mælands beskjed etter EU-møtet forventer vi blir et ja til dugnad for barn.
(Forsidebilde: Pressefoto, Regjeringen)