Det var den forrige regjeringen, VK-regjeringen, som i 2018 bestemte at alle tildelte danske statsborgerskap etter 2014 skulle kontrolleres. Den sittende S-regjeringen har videreført prosjektet.
85 krimsaker
Av ca. 21.000 saker fant Utlending- og integreringsdepartementet 85 saker hvor det er løyet. Det er spesielt regelen om at en må være ustraffet for å få dansk statsborgerskap som er undersøkt. Det gjør man ved å koble opp opplysninger gitt ved søknaden om statsborgerskap til politiets kriminalitetsregister, melder Politiken.
Av disse 85 sakene er 66 fortløpende oversendt til politiet. Grunnen til at ikke alle sakene er oversendt, handler om at i de øvrige sakene har vedkommende enda status som siktet. Departementet har heller ikke fått svar fra politiet på alle de 66 sakene, men de vurderer nå å gå videre med sakene til Anklagemyndigheden (Danmarks påtalemyndighet).
Etterforskningen har som målsetting å frata det danske statsborgerskapet til de som har løyet.
Ender som jusmat?
Venstres Morten Dahlin mener at avsløringene viser at beslutningen i 2018 var den riktige.
– Når det nå er sendt så mange saker over til politiet, så understreker det jo at det var den riktige beslutningen. Det kommer tilbake til det helt fundamentale prinsipp for Venstre: At man ikke skal belønne folk som har begått alvorlig kriminalitet, sier Dahlin til Politiken.
Sittende statsråd på feltet er enig.
– Vi skal ikke dele danske statsborgerskap ut til hvem som helst. Det er helt på sin plass. Det er en rekke krav man skal oppfylle. Blant annet i forhold til om man har begått kriminalitet. Derfor er det også bra at vi får disse sakene frem i lyset, sier utlending- og integreringsminister Mattias Tesfaye (S).
Det er ikke alle partiene enige i. Enhedslisten og de Radikale mener resultatet er magert i forhold til arbeids- og ressursinnsatsen.
Men det kan være at fokuset på juks og bedrag for å få dansk statsborgerskap har en preventiv effekt. Det fordrer i så fall at man faktisk tar det danske statsborgerskapet fra juksemakerne, også i de tilfeller der det kan ende med at vedkommende blir statsløs. Men det er jo ikke lov, sier en rekke konvensjoner, og da kan man ende med en forskjellsbehandling – som heller ikke er lov knyttet til en rekke konvensjoner.
Her lukter det jusmat. Som vanlig.
Opphold – og bot
Nettopp konsekvenser av juks og bedrag er av største betydning. Mens danske politikere ser betydningen av konsekvenser og å få juks og bedrageri ut i offentligheten, er tausheten rådende i Norge.
Nylig snakket HRS med politifolk som fortalte at de avdekker mye løgn, blant annet aldersjuks blant såkalte enslige mindreårige asylsøkere. Men Utlendingsdirektoratet (UDI) ser gjennom fingrene på dette – og vedkommende får likevel opphold og bot for å ha løyet til politiet om alderen.
Merk dere dette, politikere, for dette er fullstendig uholdbart og her bør noen se UDI i kortene. Nå fremstår det som om politiet ikke gjør jobben sin, mens de i realiteten blir overkjørt av UDI. Det må være mer enn frustrerende for politiet.
Politifolk har også merket seg at det er svært mange utlendinger som jobber i UDI, og mener det kan øke sjansen for partiskhet. Kanskje verdt en sjekk det også?
Jeg vet ikke lenger om innvandringspolitikken kan sorteres under «snillisme», dets riktige navn er nok heller dumhet. Vår svakhet kommer vi til å angre på.