Selvsagt tror jeg ikke at hele redaksjonen i Klassekampen har konvertert til islam, sannheten er nok heller at avisen er besatt av å frata HRS den statlige bevilgningen på 1,8 millioner kroner. Derfor insinuerer de konsekvent at vi er «muslimfiendtlige». For i Klassekampen, i alle fall når det gjelder HRS, er islamkritikk synonymt med muslimfiendtlige holdninger.
I en NTB-melding fremkommer det at statsminister Erna Solberg (H) sier til Klassekampen (bak betalingsmur og det er lenge siden jeg betalte for å lese denne avisen) at hun både vil forsvare ytringsfriheten og ta til orde for å bekjempe muslimfiendtlige holdninger. Bakteppe for saken synes å være at Klassekampen hevder at «mange» var skuffet over at Solberg etter moské-angrepet i Bærum forsvarte ytringsfriheten.
– De må gjerne være skuffet, men religionskritikk er en del av ytringsfriheten, og det kommer jeg til å si samtidig. Det er viktig, sier Solberg til avisen ifølge NTB.
Ikke vet jeg, men det kan være at Klassekampen mener at ytringsfriheten ikke alltid skal forsvares, men bare når avisen er enige? Og det er jo ikke avisen med HRS, som det fremkommer av NTB-meldingen:
På spørsmål (fra Klassekampen, red.) om den omstridte statsstøtten til HRS sier Solberg at det er et spørsmål hvor «snever og politisk korrekt bevilgningene over statsbudsjettet skal være».
– Nå er det viktig å huske at alle regjeringer siden 2006 har støttet HRS med penger, også gjennom hele den rødgrønne perioden. Er det riktig eller ikke? Det kan være at man kritisk skulle gått gjennom flere organisasjoner som mottar penger på samme vilkår som HRS, sier statsministeren.
– Det med å løfte pekefingeren mot dem som mener noe annet, og ha alle de riktige svarene hele tiden, det er en rolle jeg ikke har tenkt å innta.
Solberg sier hun ikke vil være moralsk overdommer i politiske debatter.
Men om ikke statsministeren vil være moralsk overdommer i politiske debatter, så er det som kjent mange i de etablerte mediene som påtar seg en slik rolle. Etter at Bjørgulv Braanen gikk av som redaktør i Klassekampen synes avisen å ha rendyrket denne rollen. Det er ikke noe pent syn i avisen som var den som mottok mest pressestøtte i 2019 med over 42 millioner kroner.
Samtidig er det gledelig at Solberg åpner for at «man kritisk skulle gått gjennom flere organisasjoner som mottar penger på samme vilkår som HRS». Dette har vært et sentralt poeng for oss helt siden vi kom inn på statsbudsjettet. Vi er av den formening at det er totalt meningsløst at såkalte frivillige organsisasjoner (NGO-er) så og si er fullfinansiert av staten.
I tillegg mener vi at det er på høy tid at man ser nærmere på pressestøtten. Det er rimelig absurd at små nisjeaviser mottar så mange millioner kroner hvert år i pressestøtte når de selger sine produkter. Alt arbeid og stoff hos HRS er fullt ut tilgjengelig for alle uten at noen må betale én krone, men mange betaler likevel – fordi de ønsker at vi skal bestå. Det er godt, og det er slik det bør være. Så, igjen, takk til våre trofaste støttespillere!