I dag legger et utvalg i Høyre, ledet av statsråd Torbjørn Røe Isaksen, frem forslag til ny innvandringspolitikk. Partiet vil ikke skrinlegge asylsystemet. Altså vil partiet at migranter fortsatt skal kunne ta seg ulovlig inn i Europa og «flykte» videre gjennom vårt frie kontinent og banke på Norges dør, for så å få innvilget opphold med påfølgende statsborgerskap.
Hvordan er dette mulig, Høyre? Handler det om å tekkes EU og Angela Merkel, sistnevnte Erna Solbergs store forbilde?
Det tar seg ikke nevneverdig bedre ut enn at innvandringen sammenliknes med handlingsregelen, som sier at vi kan tilføre statsbudsjettet 3 prosent årlig av det inntektene fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) er verdt ved årets begynnelse. Innvandringen skal styres av «måltall» fastlagt av Stortinget, sies det.
Stortinget kan for det enkelte år ta utgangspunkt i prognoser for hvor mange asylsøkere man antar vil få opphold i løpet av året, samt tall for familiegjenforeninger, og så ta hensyn til dette når man bestemmer antall kvoteflyktninger. Summen av disse to kan så settes til litt under måltallet. Hvis prognosene treffer, vil man over tid få et «akkumulert underskudd» sammenlignet med måltallet.
Altså vil man i år med «underskudd» øke antall som får opphold de påfølgende årene. År med «overskudd» vil føre til at antall kvoteflyktninger reduseres, foreslår utvalget. Slik tenker kalkulatorpartiet Høyre. Asylanter/migranter skal få fortrenge kvoteflyktninger.
I tillegg skal eventuelle returer av flyktninger, inn i regnestykket. Altså hvis folk returnerer, øker vi tilsiget her.
– Varsom med brå endringer, virkelig?
På den positive siden, om et slikt begrep kan brukes, heter det at Norge må ta imot færre enn vi har gjort de siste tiårene. Ja, det skulle bare mangle i masseinnvandringens tid. Men hva med en full stopp til vi klarer å puste igjen mens vi strammer kraftig inn på integreringskravene til dem som allerede er her?
Røe Isaksen fremmer «et konservativt argument», i henhold til seg selv. Les disse to setningene to ganger – opp mot den demografiske og kulturelle revolusjonen vi har sett i Norge de siste årene:
Dessuten er det et konservativt argument at vi bør være varsomme med store og brå endringer. Norge skal være åpent mot verden og ta vårt ansvar, men en stram og forutsigbar innvandring handler også om å unngå for store endringer i samfunnet vårt, sier Isaksen (utheving, red.).
Høyre har jo nettopp sammen med skiftende regjeringer siste 20 årene, aktivt vært en pådriver for en stikk motsatt politikk av det Røe Isaksen her fremmer som argument. Vi glemmer jo heller ikke statsminister Solbergs uttalelse under etterdønningen av migrasjonskrisen i 2015: Norge «kan mestre å ta imot og bosette 30.000 flyktninger i året, og at dette kan pågå over noen år». Høyre har med andre ord vært en kolossal pådriver for raskt å kjøre norsk økonomi og kultur inn i nærmest uløselige problem, enten det er islam, klan og æreskultur, eller eksempelvis et Oslo med en sterkt voksende gjeldsrate.
Derfor, i henhold til «konservativt argument», er det åpenbare grepet Høyre må ta være dette: Full stans i innvandringen de kommende årene for å prøve å rette opp skader som Norge er påført i et uhyre raskt tempo. Kun et slikt grep vil ha troverdighet.
Men man er vel redd for sitt pene rykte, og har behandlingen av Christian Tybring-Gjedde og FrP gjennom årene i bakhodet?
Mer av det samme
Her har Aftenposten summert opp sentrale punkt i utvalgets forslag, som skal på høring i partiet, og man kan konstatere at særlig revolusjonerende er det ikke:
*Asylpolitikken videreføres minst på dagens nivå, strammes om mulig inn ytterligere.
*Kravene til familiegjenforening kan skjerpes innenfor allerede inngåtte avtaler, f.eks. gjennom økt forsørgerkrav og/eller økt tilknytningskrav.
*Midlertidig opphold bør benyttes der det er hensiktsmessig.
*Innvandring begrunnet i flukt bør i størst mulig grad gjøres gjennom å regulere antallet kvoteflyktninger.
*Koble bistand og avtaler mot migrasjon: Bistand til FN-leirer i nærområder for å hindre at flyktninger velger å flykte videre. Bistand som virkemiddel for at land blir villig til være vertskap for slike leirer.
*Jobbe for felleseuropeiske løsninger.
*Gi beskyttelse i et annet trygt tredjeland.
*Økt bruk av lukket mottak.
Altså; dagens politikk ligger så godt som fast. Mer av det samme som ikke har fungert, hvis mulig noen innstramninger.
Vi hører helt andre takter fra vårt naboland Danmark, der følgende ble fremført i Folketinget nylig:
– Mitt budskap i dag er enkelt og tydelig. Hvis vi i Danmark vil ha kontroll over hvem vi slipper inn i landet vårt, så skal vi innføre en stopp for spontant asyl i Danmark. Det finnes ingen annen vei. Det finnes ingen andre løsninger, og det er ingen andre som løser problemene for oss. Det er kun oss selv som kan gjøre det.