For en tid tilbake kunne vi fortelle om en sak som da var oppe til avgjørelse i Oslo tingrett, og som vi mente fortjente omtale av HRS. Ikke fordi saken var enestående, det er dessverre ikke helt uvanlig at mishandling i nære relasjoner blir avdekket av politi og påtalemyndighet, men fordi det i dette tilfelle var en kvinne fra sørøst Asia som i mange år hadde blitt fysisk og psykisk mishandlet av sin etnisk norske ektefelle. Et referat fra saken ble publisert her den 30. mai.
Aktor i saken nedla påstand om 1 år og 8 måneders ubetinget fengsel, etter fradrag av 4 måneder som følge av at saken hadde brukt lengre tid enn nødvendig gjennom systemet.
Dom foreligger nå, og det gikk ikke helt slik vi trodde.
Rettens sammensetning
Som det er redegjort for i artikkelen av 30. mai var de enkelte voldsepisoder ikke spesielt grove, men det var mange av dem og mishandlingen hadde vart over mange år. Oslo tingrett uttaler om dette følgende:
«Sentralt ved straffutmålingen ved mishandling i nære relasjoner er hvor grove voldshandlingene er, mishandlingens varighet, den psykologiske bindingen mellom gjerningspersonen og offeret og det at mishandlingen skjer i skjul, på et sted det bør være trygt (ofte i hjemmet), … Frykten for vold, og følelsen av å leve i et trusselregime, kan oppleves som langt verre enn de enkelte voldshandlinger.»
De som var tilstede under saken kunne ikke unngå å legge merke til at rettens sammensetning var spesiell. I alle straffesaker for tingretten så består retten av tre dommere – en fagdommer og to meddommere – og der meddommerne trekkes fra en liste som kommunen setter opp. Det heter at man skal dømmes av sine likemenn, men det var ikke helt det som skjedde. Som meddommere møtte en mann fra Etiopia og en kvinne fra Ghana – og de var slett ikke enige om hvordan denne saken skulle behandles.
Retten delte seg derfor i et flertall bestående av fagdommeren og kvinnen fra Ghana som mente at 7 måneders fengsel fikk holde.
Ønsket full frifinnelse
Mannen fra Etiopia stemte for full frifinnelse, noe han begrunnet slik:
«Rettens mindretall har kommet til at tiltaltes krenkelser ikke utgjør straffbar mishandling i relasjon til straffeloven § 282. Mindretallet legger til grunn at samlivet mellom fornærmede og tiltalte har vært konfliktfylt, og at det kan ha kommet til fysiske konfrontasjoner, men ikke i et slik omfang eller styrke at man er over grensen til det straffbare. Mindretallet legger vekt på tiltaltes forklaring om at han aldri har slått fornærmede. Mindretallet viser videre til at krangling mellom ektefeller ikke er uvanlig, og til at det ikke er straffbart å krangle, heller ikke hvis det dreier seg om høylydt krangling.»
At en person som er utnevnt som meddommer i Oslo tingrett kan legge tiltaltes forklaring om at han aldri hadde slått fornærmede til grunn, er ikke lett å forstå. Det ble tross alt bevist utover enhver tvil at hun i årevis hadde kommet på jobben påført blåmerker og ved et par anledninger hadde måttet rømme hjem til sin arbeidsgiver. Bilder av merkene ble fremlagt som bevis for retten.
Grunnen til at rettens flertall, dvs. fagdommeren og meddommeren fra Ghana, mente at 7 måneder var tilstrekkelig var at de enkelte straffbare handlinger ikke var grove nok til å rettferdiggjøre 2 års fengsel som aktor hadde som utgangspunkt. Dette henger ikke helt sammen med det tingretten uttalte i dommen om at «Frykten for vold, og følelsen av å leve i et trusselregime, kan oppleves som langt verre enn de enkelte voldshandlinger». Hun var dessuten blitt såpass psykisk skadet av mishandlingen at hun ikke fungerte i arbeidet lenger og nå gikk på arbeidsavklaringspenger.
Jeg vil tro at aktor ikke er spesielt fornøyd med resultatet, slik at dommen nok blir anket til lagmannsretten.
HRS følger for tiden en annen familievoldssak i Oslo tingrett som er vesentlig mer alvorlig. Der er begge meddommerne etnisk norske, så får vi se om tilsvarende overraskelser oppstår der. Den saken kommer vi tilbake til senere.