Så blir det nok en runde med hijab-debatt, igjen på politi og dommere.
Det kristne partiet i regjering, KrF, kan nemlig ende opp med å gå til valg på å tillate hijab på dommere og politibetjenter. Dette er konklusjonen til et utvalg i partiet, hvilket betyr at KrFs ledelse kan snu i saken og skrote forslaget.
Saken kan i seg selv fremstå som oppsiktsvekkende: Hvordan kan et kristent parti fremme islam? Dette er ikke underlig i det hele tatt. Det er det samme professor Terje Tvedt dokumenterte i boken son, Det internasjonale gjennombruddet: Kirken trodde islam skulle bane motorvei for mer kristendom i Norge. Derfor har Den norske kirke stilt seg skulder ved skulder med islam fra tidlig 90-tallet. Man trodde på en religiøs, kristen revitalisering. Vi finner ingen annen forklaring bak forslaget til KrF-utvalget.
«Underkastelsesmerke»
Redaktør av den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk, synes dog at forslaget bør skrotes (lederartikkel i Dagen 17. juni). Han minner om tidligere debatter, som i 2009, da en kvinnelig politistudent utfordret myndighetene: Først henvendte hun seg til Politidirektoratet, dernest til Justisdepartementet, med spørsmål om hun kunne bruke hijab til politiuniformen etter bestått eksamen. (Om en organisert gruppe stod bak henne og skjøv henne frem for å teste grensene, vites ikke, men vi blir ikke overrasket om så er, jamfør den organiserte håndhilsenekten overfor Kronprins Haakon i Bærum-moskeen i fjor.)
Studenten fikk ja som svar hos begge instanser, noe som utløste en voldsom debatt, og vedtaket ble omgjort.
Tre år senere, i 2012, fikk vi en ny runde: Et såkalte Tros- og livsynspolitisk utvalg ville ”rydde plass til hijab, kors og andre religiøse symboler i det offentlige rom”.
– Vi må tåle å bli eksponert for andres religion, enten vi møter en imam i en sykehuskorridor eller politi med hijab, hette det fra et medlem av utvalget.
Både politi og dommere skulle få grønt lys til å bruke hijab. Men den gang skjøt daværende kulturminister, Hadia Tajik, forslaget rett ned allerede på utvalgets pressekonferanse i januar 2013.
Så ble det stille i sju år, inntil KrF-utvalgets forslag ligger på bordet. Prinsippet om nøytralitet hives over bord både for det utøvende voldsmonopolet og den dømmende makt.
Selbekk parkerer skapet der det hører hjemme:
Uansett hvordan man snur og vender på det, så er og blir hijaben et underkastelsesmerke under den muslimske guddommen. Det er et unaturlig symbol å bli møtt av foran i en rettssal eller når man har med politi å gjøre.