Splittelsen i Norge har blitt svært mye tydligere for oss alle etter politidrapet i USA. Den forholdsvis nye situasjonen gir ulike utslag, som at en kulturminister tråkker på andres hudfarge – altså mennesker med gener fra den vestlige sfæren. For det var det han nylig gjorde da han uttalte dette til NTB om at fotballspillere i Eliteserien burde knele på åpningsdagen, tirsdag 16. juni.:
– Det håper jeg kommer til å skje. Og jeg håper at det ikke bare er spillere med visse pigmenter i huden som gjør det. Jeg håper også norske spillere går ned på kne i morgen, sa Raja.
Rasefokus
Samme Raja går ikke av veien for å bruke det nedsettende begrepet «blendahvit», igjen og igjen, som her:
La meg ta noen raske eksempler:
Hvordan står det til hos dommerstanden? Blendahvit.
Hva med statsadvokatene; blendahvite.
Hva med statlige helseforetak; blendahvite.
Riksrevisjonen?
Hva med embetsfolk i staten; departementsråder, ekspedisjonssjefer, direktører… blendahvitt i 16 departement!
Hva med de 68 ulike direktorater; helsedirektorat, UDI, UNE, direktorat for det ene og det andre; blendahvitt blendahvitt blendahvitt.
Hva med politimestere? Alle etniske nordmenn.
Er det noen som kan se for seg en norsk politiker bruke et slikt begrep- med motsatt fortegn – om områder på statistikken vi vet alt for mange ikke-vestlige er overrepresentert?
Jeg kjenner jeg vemmes av å skrive dette. Vemmes over dette rasefokuset.
Historieforfalskning
Det er noe med tonen som settes – igjen og igjen – dertil fra toppolitisk hold, og Raja vet at han slipper unna med det. Europa skal gjøres til et kuet kontinent grunnet slavetiden, kolonitiden og nazismen. Vi har latt oss dupere med skyldfølelse for tidligere generasjoners feilsteg og mangel på kunnskap, og vi klarer ikke å snu speilet mot folk som Raja: Hva med islams nedslaktning av ikke-muslimer fra dag én og inn i vår tid? Hva med utryddelsen av buddhismen og dens følgere på 700-tallet i Afghanistan? Hva med den arabiske slavehandelen med svarte – som også pågår inn i vår tid, som vi eksempelvis så i Libya på slavemarkeder der etter Ghaddafis fall? Eksemplene står i kø, som alle hundretusrner drept og voldtatt av pakistanere under den forferdelig brutale krigen tidlig på 70-tallet som utspant seg i dagens Bangladesh.
Dette skjedde for 50 år siden. Er dette noe pakistanere i dag blir bedt om å stå til rette for? Eller har vi noensinne hørt organisasjon for islamsk samarbeid, OIC, eksempelvis beklage den vanvittige imperialismen islam har stått bak, fra Indonesia til vestlige Afrika? Eller beklage det osmanske rikets nedslaktninger og erobringer inn i Europa?
Det foregår en historiefortelling – helt inn i skolene våre – som er fullstendig skjev, og den videreføres på toppolitisk nivå.
Barn som offer
Også barn er ofre for propaganda, falskneriet og alt det underkommuniserte. Vi fortalte én historie i går, men HRS har også snakket med en norsk mann i ei bygd et sted i Norge med en selsom erfaring.
Vi får lov til å formidle hendelsen i forrige uke anonymt. Hvorfor anonymt? Fordi han erfaringsmessig vet at det oftest blir «bråk og styr» i bygda når tema knyttet til innvandring/diskriminering/rasisme dukker opp.
For få dager siden spaserte han i sentrum av bygda. Han er av det slaget, forteller han, noe vi har fått bekreftet av andre i bygda, at han alltid hilser på folk, uansett etnisk eller nasjonalt opphav. Han passerer ei jente av afrikansk herkomst som han anslår kan være rundt 8 år. Jenta går foran sin mor, og hun gjør noen håndbevegelser som han ikke forstår. Han tar ut ørepluggene og sier av ren høflighet hei til henne og nikker. Resten foregår på engelsk:
Jenta: It’s not enough.
Mannen: What do you mean?
Jenta: You should kneel.
Mannen: Why should I kneel?
Jentas mor overhørte det hele stilltiende, men overtok deretter ordet:
Moren: Because your people do my people wrong.
Mannen: Totally wrong. My people is nice and takes care of you – give you housing, education, good benefits and brings you food on the table. So what about You rather show some respect?
– Jenta kan jo umulig ha funnet opp denne holdningen og dette tankesettet selv, sier han til HRS, og fortsetter:
– Jeg vil henstille ansatte i flyktningetjenesten, voksenopplæring og mottak, om å informere nyankomne at slike holdninger ikke er akseptable her i bygda.
Diskriminering er utålelig
Denne jenta er selvsagt et offer for propaganda. Hun er uskyldig. Denne holdningen har hun sannsynligvis fått innprentet i hjemmet siste tiden etter at kneling ble en «sport» hvite skal delta i overfor svarte. Moren kan for alt vi vet være mentalt ustabil, men uansett forteller den lille hendelsen om en usunn samfunnsutvikling som bør bekjempes. For uansett hvem som diskriminerer, eller hvem som blir diskriminert, er det alltid utålelig. Det er kjernen.
Et spørsmål melder seg: Gjør denne historien om et uskyldig barn inntrykk på våre politikere? Skulle hun ikke heller ha smilt til mannen og sagt hei tilbake?
Senest i går så vi igjen hvordan ytre venstre flanke prøver å oppnå gevinst ved rasismepropaganda. Første gang vi registrert liknende, var i 2009. Partiet Rødt presenterte et 10-punktsforslag i valgkampinnspurten som skulle fornye Norge hvis de kom i regjeringskontorene. Punkt 5 på listen var å fjerne statstøtten til HRS.
Nå er statusen til Rødt sentralt på Facebook denne:
Skjermdump, Facebook, 17. juni 2020.
Skal vi lykkes med et virkelig oppgjør med rasismen i Norge bør vi begynne med å strupe den offentlige millionstøtten til Human Rights Service, en organisasjon som i mange år har forgiftet den offentlige debatten med stigmatisering av minoriteter og bidratt til utbredelsen av høyreekstreme konspirasjonsteorier. Enig?
Jeg vet ikke hvordan disse menneskene tenker – annet enn at jeg registrerer at partiet nekter å forholde seg til sak, fakta og virkelighet.
Det vi nå trenger er en statsminister og statsråder som står frem og maner til besinnelse, som maner til samhold. Det er kun samhold – på tvers av nasjonal eller etnisk bakgrunn – som kan få oss som nasjon til å gå fruktbart videre.
Det vi minst trenger er toppolitikere som leker med fyrstikkene.