Denne saken ble publisert for noen dager siden, men republiseres på grunn av tekniske problemer.
Den 27. mai ble det avsagt dom i en sak som ble behandlet av Bergen tingrett i perioden fra 24. september 2019 til 9. desember 2019. Dommen er på 180 (!) sider og har blitt kort omtalt blant annet. av NRK .
Vi har her å gjøre med en palestinsk storfamilie innvandret fra Gaza der syv av de tiltalte har samme etternavn. Disse har svindlet NAV for betydelige beløp, godt hjulpet av en norsk kvinnelig regnskapsfører. Hun var samboer med en mann fra Bulgaria som også var siktet i saken. Han forsvant imidlertid ut av landet før politiet fikk tak i ham, men ble kort før saken skulle opp i retten arrestert i Polen. Dessverre for sent til at hans sak kunne tas med denne gangen, han må derfor møte i retten senere.
Samtlige har bosted i Bergensdistriktet.
Kreative pengeoverføringer
Det kan ikke ha vært enkelt for etterforskerne i Vest politidistrikt i Bergen, og senere de fire dommerne i Bergen tingrett – en fagdommer og tre sakkyndige meddommere – å nøste opp av hva som hadde skjedd.
Det var etablert en rekke selskaper – både reelle og fiktive, der forretningsideen synes å ha vært å kanalisere inntekter fritt rundt mellom selskapene til der det passet best. Dette samtidig som de enkelte familiemedlemmer jobbet ett sted, mens det kan kunne vært etablert en fiktiv arbeidskontrakt et annet sted – hvor vedkommende ikke jobbet, samtidig som vedkommende meldte seg enten arbeidsledig i et firma han var registrert som ansatt i, eller tok ut sykmelding fra NAV.
En kreativ måte å få ut foreldrepenger på skjedde da en kvinne i storfamilien skulle føde. Da er det som kjent et krav at hun må ha hatt inntekt de siste 6 måneder. Hva var da mer naturlig enn å innberette lønn på henne i et selskap der hun ikke ytet noen arbeidsinnsats? På den måten var hun sikret månedlige utbetalinger på inntil 6G, dvs. nær 600.000 kroner. Kvinner som ikke har slik innberettet inntekt får i stedet et engangsbeløp på 85.000 kroner, så det er jo ikke tvil om hva som lønner seg. Dessuten holder det å innberette lønnen og trekke skatt, det er jo ikke nødvendig å betale ut resten av lønnen – ingen sjekker det.
Det var også tilfeller der en av de tiltalte mottok ytelser fra NAV og derfor ikke hadde lov til å ta lønnet arbeid. I stedet for å få lønn inngikk man en fiktiv leiekontrakt på garasje og parkeringsplasser, slik at inntektene ble utbetalt som leie.
Skyldte på kulturen
Det var altså intet i veien med kreativiteten. Noe som illustrerer mentaliteten ganske godt var hva noen av de tiltalte forklarte om deres kultur, og som ble anført av forsvarerne i saken.
(Tiltale) sin forsvarer har anført at kultur er et viktig vurderingsmoment opp mot (Tiltalte) sitt forsett. Det er vist til at tiltalte har med seg kulturen fra Gaza og til vitneforklaringen til Are Hovdenak i Landinfo (UDIs kompetansesenter for landopplysninger – min anm.) når det gjelder familien sine forventninger til eldste sønn, forholdet mellom foreldre og barn og syn på deling av økonomi i kulturen (Tiltalte) kommer fra. Retten har vurdert anførselen, men kan ikke se at (Tiltalte) sin kulturelle bakgrunn har betydning for rettens konklusjon med hensyn til om de subjektive vilkår for straff er oppfylt i denne saken.
Her bekrefter altså Landinfo at det de tiltalte har gjort, dvs. at familien har en slags felles økonomi der man hjelper hverandre og det ikke er så nøye hvor inntektene havner for det kommer til syvende og sist uansett storfamilien til gode, er kulturelt betinget.
Da må vi nødvendigvis kunne konkludere at sannsynligheten er stor for at tilsvarende bedragerier av NAV ikke bare skjer i denne storfamilien, men i tilsvarende storfamilier med samme kulturelle bakgrunn.
Hvor store beløp som forsvinner ut fra NAV uten at bedrageriene fanges opp kan man da lure på.
Tillitssamfunnet
Våre velferdsytelser er i stor grad basert på tillit, og at de enkelte som søker velferdsytelser har en lojalitet til systemet. Det er tross alt sterkt skambelagt å bli straffet for bedrageri av velferdsytelser. Det samme gjelder ikke i klanbaserte kulturer, der staten oppfattes som en fiende som det er helt legitimt svindle og bedra, dersom muligheten byr seg.
En slik kultur legger man ikke fra seg når man passerer grensen til Norge.
Det vil neppe forundre noen om vi etter hvert også vil erfare at visse miljøer har tilegnet seg ikke ubetydelige beløp i støtte relatert til pandemien, uten å være berettiget til det. Det er sagt rett ut fra statsminister Solberg at det system som er laget for utbetaling av slik støtte er tillitsbasert, men at kontroll vil kunne skje i ettertid. Men da er jo pengene borte.
Dommen
De tiltalte palestinerne ble dømt til alt fra 120 dagers samfunnsstraff til 4,5 års ubetinget fengsel, avhengig av forholdenes grovhet. I tillegg må de til sammen tilbakebetale til NAV ca. 4,7 millioner kroner. Om de pengene lar seg inndrive blir et åpent spørsmål.
Den norske regnskapsføreren fikk en relativt streng straff – 2 år og 2 måneder ubetinget fengsel – for diverse brudd på straffeloven, regnskapsloven og ligningsloven. For å sitere fra dommen:
(Regnskapsføreren) blir å domfelle for blant annet medvirkning til to grove bedragerier, medvirkning til ett forsøk på grovt bedrageri, skattesvik og ett tilfelle av grovt utroskap mot et selskap hun var styreleder i. I samtlige forhold har hun enten brukt sin posisjon som daglig leder i regnskapsførerselskap, arbeidsgiver eller styreleder.
Retten vil også trekke frem at (Regnskapsføreren) benyttet sin rolle som daglig leder i regnskapsførerselskapet og arbeidsgiver til å etablere fiktive arbeidsforhold for personer som ikke arbeidet og til å la personer arbeide i selskapene uten at arbeidsforhold og inntektsopplysninger ble innrapportert. (Regnskapsføreren) fylte ut skjema med arbeids- og inntektsopplysninger hun visste ikke var riktige. Hun utarbeidet videre en rekke erklæringer og bekreftelser hun visste ikke var riktige etterhvert som NAV etterspurte opplysninger eller stilte spørsmål, og hun brukte regnskapsførerselskapets navn aktivt i den forbindelse.
Hun ble fradømt retten til drive egen virksomhet i 4 år, og mister selvsagt autorisasjon som regnskapsfører.
Hva har denne saken kostet oss?
Rettssikkerhet koster. Denne saken har antagelig kostet staten så langt et sted mellom 5 og 10 millioner kroner i salær til advokater og tolker.
Hvis saken ankes til lagmannsretten, og det må man regne med, kan beløpet fort dobles.
I tillegg kommer lønnsutgifter til etterforskere i NAV, politiet og til påtalemyndigheten som har forberedt saken for retten. Utgiftene overstiger helt klart det beløp de domfelte er dømt til å tilbakebetale NAV, men som neppe noensinne blir betalt.
Hva kan slike saker lære oss?
I første rekke at vi må slutte å være så naive og tro at vi fremdeles lever i et tillitssamfunn. Når vi tar imot stadig flere fra klanbaserte samfunn fungerer ikke dette lenger. Det er det ene.
Det andre, og viktigste, er at vi må slutte å dele ut norske pass helt ukritisk bare noen har hatt lovlig opphold her i 7 år. Samtlige domfelte er norske statsborgere og kan derfor ikke utvises. Bare hvis man har dobbelt statsborgerskap kan man trekke tilbake det norske, for det er i strid med folkeretten å gjøre folk statsløse. Og palestinere er stort sett statsløse når de kommer til Norge. Da har vi uansett ikke noe sted å utvise dem til.
Velferdssamfunnets fremtid er ikke direkte lys.