Victor Davis Hanson (66) er militærhistoriker, professor emeritus ved California State University, Fresno, Senior Fellow ved Hoover Institution, gjesteprofessor ved Hillsdale College, forfatter av en rekke bøker, bonde (i femte generasjon), har vært kommentator for National Review, The Washington Times og andre medier, i tillegg er han tildelt en rekke priser, blant annet for utmerket undervisning.
Hanson er indignert over drapet på George Floyd. Men han er vel så indignert over hvordan europeere – gang på gang – misforstår amerikansk politikk.
I et intervju med den danske avisen Berlingske 6. juni (bak betalingsmur) skjønner vi imidlertid hvorfor vi i Norden hører så lite om Victor Davis Hanson, han er nemlig konservativ – noe avisen minner oss om gjennom hele intervjuet. Allerede i overskriften blir vi fortalt at «Amerikansk højrefløjsdebattør vil fortælle europæerne, hvordan vi har misforstået Donald Trump».
Men det kan jo være at vi lærer ett og annet.
Gavepakke fra venstresiden
Hanson tror det er en stor sjanse for at Trump kan snu opprøret og urolighetene som herjer USA for tiden, til sin fordel.
– Venstrefløyen tror at enhver form for sosialt kaos eller oppfatningen av at presidenten ikke har kontroll, skader Trump. Spesielt siden Trumps varemerke er to ting: en sterk økonomi samt lov og orden, sier Hanson, og fortsetter:
– Hvis Trump viser lederskap, eventuelt at nasjonalgarden blir satt inn i de store byene, og byene faller til ro dag for dag, vil folk i forstedene og vippestatene bli beroliget – og de vil i ettertid avgjøre valget. Mest sannsynlig vil de si «Jeg liker ikke Trumps skarpe kanter, jeg hater tweetsene hans, jeg liker ikke alle kommentarene hans, men han er det eneste som står mellom meg og det jeg ser på TV hver kveld. Og han satte en stopper for det».
Ifølge Hanson sto USA før koronaviruset og den påfølgende nedlukkingen av landet med den sterkeste økonomien på 50 år. Men nå tror, eller kanskje mest av alt – håper -, venstrefløyen av koronalukkingen og opptøyene vil ramme Trumps kandidatur.
Hanson viser til at på grunn av USAs valgsystem vil det være syv til åtte millioner «vippevelgere» i stater som Michigan, Pennsylvania, Wisconsin, Minnesota, North Carolina og Florida som kommer til å avgjøre valget. Deres stemmegivning vil i stor grad avhenge av hvordan Trumps håndtering av uroen fremstår. Slik sett mener Hanson at venstresiden har gitt Trump en gavepakke.
– Kriminaliteten (politiets drap på Floyd, red.) skjedde i en venstreorientert stat med en venstreorientert politisjef, en venstreorientert ordfører, en venstreorientert guvernør og en meget venstreorientert aktor. Det burde i seg selv ha dempet volden. Og politibetjenten er allerede siktet for forsettlig uaktsom drap. Så hjulene til rettssystemet dreide veldig raskt i dette tilfellet. Hvis venstrefløyen hadde gjort det klart at de kun ville ha fredelige demonstrasjoner for å utvise sympati med George Floyds familie og for å unngå lignende hendelser i fremtiden, ville den fått overveldende støtte, sier Hanson.
Men denne sympatien fra den alminnelige velger forsvant da demonstrasjoner utviklet seg til plyndringer og voldelige opptøyer, fastslår han, og viser blant annet til Antifa, som opptrådte som «napoleoniske kaosstrateger».
Journalister som aktivister
Berlingske på sin side viser til at Trump selv har valgt «den polariserende vei» under urolighetene, for eksempel med «politiets overdrevne maktutøvelse mot journalister» og Trumps «indirekte oppfordring til å skyte mot folk som plyndret butikker».
– Det er løgn, svarer Hanson, og kommer videre med en utlegning, hvis den er riktig, som tilsier at tradisjonelle medier har store problemer med å forholde seg til Trump:
– Trump holdt en tale i Florida der han kommenterte både plyndringen og George Floyds tragiske død. Han satte raskt i gang en undersøkelse, slik at den føderale regjeringen kunne tilføye anklager til statens anklager mot politiet. Han holdt en tale i Det hvite hus og sa at vi måtte stå sammen. Han dro til en utbrent kirke, hvor han holdt en annen tale, der han la vekt på betydningen av fredelig protest og behovet for å beskytte ofre mot plyndring – men mediene brydde seg ikke, fastslår Hanson.
Ifølge Hanson er problemet i USA at den nye generasjonen journalister først og fremst opptrer som aktivister. Han viser til at man ser usedvanlige ting i dekningen av urolighetene, for eksempel at en MSNBC-journalist snakket om at «situasjonen generelt sett ikke var ute av kontroll», mens TV-seere kunne se hva som skjedde bak ryggen hans, der blant annet en bygning brant.
Problemet med at journalister opptrer som aktivister er sentralt. I går ble det for eksempel kjent at New York Times’ debattredaktør, James Bennet, trekker seg fra stillingen. Bennet hadde sluppet gjennom en kronikk av senator i Arkansas, Tom Cotton (republikaner), som avisens ledelse og ansatte ikke likte. Kronikken, med tittelen «Send in the Troops», var visstnok for slem med venstrefløyen og ble i tillegg tolket militaristisk. Men da for eksempel kronikkredaktør Seumas Milne i the Guardian publiserte en jihad-oppfordring fra Osama bin Laden i 2004, var det ingen i MSM som reagerte.
For et par dager siden kunne svenske Journalisten fortelle oss at lederskribent på Sydsvenskan, Mats Skogkär, ble omplassert til «ikke-skrivende journalistikk». Han hadde nemlig, på sine private twitterkonto, uttalt seg ufordelaktig både om venstresidens opphisselse av opptøyene i USA og innvandring. Med andre ord: han tråkket over MSMs moralske flokk-kompass.
Hvor godt lyder dette for ytringsfriheten?
Her på berget har vi «slitt» med Trump-nyheter siden Trump ble presidentkandidat. MSMs troverdighet når det gjelder Trump er tynnslitt, da de ensidig publiserer negative nyheter og bringer inn Trump tilnærmet uansett hva saken gjelder. Bare det kan gjøres negativt. For eksempel ble det slått stort opp i de fleste medier at Trump nylig sa at «dette er en stor dag», også for (avdøde) Floyd. Isolert sett høres det absurd ut, men hva var egentlig konteksten? NRK nevner for eksempel at han sa det i en tale om økonomi, hvilket er «sånn der» i forhold til sannheten. Trump viste til de nye (månedlige) sysselsettingstallene, der arbeidsledigheten i løpet av mai falt fra 14,7 til 13,3 prosent og at landet hadde fått 2,5 millioner nye jobber denne måneden. (For ordens skyld: for svarte amerikanere var arbeidsledigheten stort sett på samme nivå, fra 16,7 til 16,8).
Dette må kunne kalles overraskende i en krevende koronatid. Hvilke land i Europa kan vise til noe av det samme? Det burde kanskje vært en viktig sak for MSM?
Forrådte amerikanske arbeidere
Hvorfor er Trump slik hard kost for journalister? Kanskje mest av alt fordi Trump nekter å gi seg når han slenger «fake news» etter dem, men i min tolkning også fordi de ikke klarer å tolke forretningsmannen Trump inn i politikerrollen. Økonomi og tall er som kjent ikke MSMs sterkeste kort, den seriøse journalistikken er satt i skyggen av personkonflikter, kjendiser, sex og moralsk føleri, som også gjelder for den politiske journalistikken.
Trump snudde MSMs verden på hodet. For han hyllet slett ikke globaliseringen, slik som «hele» den vestlige verden har omfavnet – ikke minst EU-prosjektet. Trump gjorde det motsatte, America First. Og det til tross for at globalistene ikke minst er å finne blant republikanerne. Trump hevdet imidlertid at globaliseringen rammet USA skjevt. Det gavnet kyststatene, mens produksjonsarbeidsplasser i det sentrale USA ble lagt ned og flyttet først og fremst til Kina.
Victor Davis Hanson minner oss om hva som var den politiske taktikken til Trump:
– Da Donald Trump stilte som presidentkandidat, stilte han ikke opp mot den liberale venstrefløyen. Han sa at eliten, ikke minst Wall Street og Silicon Valley, hadde forrådt den amerikanske arbeideren. Vi hadde med andre ord fri handel, men ikke rettferdig handel. Vi hadde åpne grenser som presset ned lønningene og virksomheter ble outsourchet. Så han frastøtte seg også «sine egne» og gjorde seg til en polariserende skikkelse med vilje, hevder Hanson.
Så kan en jo spørre seg: tror noen at de siste sysselsettingstallene vil virke avskrekkende på velgernes vilje til å stemme igjen på Trump, uansett hvor lite de kan fordra typen Trump?
Økonomi i koronatid
Vi har lett for å glemme at USA er et kontinent med 50 delstater og nærmere 330 millioner innbyggere. Vi snakker gjerne om USA som en omforent enhet, for eksempel når det gjelder politiets opptreden, som er like absurd som å tro at Romania og Norge er sammenlignbar fordi vi begge er land i Europa.
Da koronaen nådde USA kastet MSM seg igjen på Trump, ikke minst da han kritiserte Kina og WHO. For MSM var det viktigste å få frem USAs koronadødstall. NRKs oppsummering per se er at over 100.000 mennesker i USA er døde av korona og at Trump sier at Kina og WHO må ta ansvaret.
Men hvor dårlig står det egentlig til i USA? Hvis vi ser på antallet døde av korona per million innbygger klarer USA seg bedre enn Belgia, Frankrike, Irland, Italia, Nederland, Storbritannia, Spania og Sverige. Disse landene har til sammen ca. 285 millioner innbyggere, men det er i Europa som i USA: noen stater er langt verre rammet enn andre.
De statene i USA som er hardest rammet er Massachusetts, Connecticut, New York and New Jersey, forteller Hanson. De står for om lag 50 prosent av dødsfallene, selv om de utgjør bare 12-13 prosent av USAs befolkning. Men det kanskje mest interessante i en politisk kontekst er at disse statene stort sett er ledet av demokrater. Dette har imidlertid Trump ikke nevnt med et ord. Akkurat dét tror Hanson er et tidsspørsmål. Trump vil ikke bruke dette argumentet nå fordi det verken er oppløftende eller et samlende budskap, hevder Hanson, men det vil komme opp i valgkampen. Men uansett vil det viktigste være økonomien, fortsetter han.
– Hvis økonomien går frem, vinner Trump. Hvis USA går inn i en økonomisk depresjon, taper han, konkluderer Hanson.
Det betyr derimot ikke at økonomien trenger å gå tilbake til samme nivå som før koronaen. Den skal bare være på et sted hvor arbeidstakerne er trygg på at det verste er over, og at BNP og arbeidsledighet blir bedre. Hvis det skjer, vil Trump utvilsomt si at alle de ting som han hadde kontroll over, fungerte, er analysen til Hanson.
Så det er nok en god grunn til at Trump priste seg, og amerikanerne generelt, lykkelig over de siste arbeidsledighetstallene.
Hvordan få avsatt Trump?
Det store ønsket som de fleste MSM bringer daglig, er direkte eller indirekte hvordan bli kvitt Trump som president. Nå bruker de sjansen ved å hylle demonstrantene i «Black Lives Matter» og indirekte mane til at demonstrasjonene ikke må gi seg og det konfliktfylte temaet må holdes varmt. For eksempel har (statskanalen) NRK etablert chattekanalen «NRK svarer om USA». Men gjør de nå det? Det er stilt en rekke spørsmål om over- eller underrepresentasjon i kriminalitetsstatistikken som NRK virker lite lysten å svare på, selv om de referer til nettstedet Mapping Police Violence. Her kan vi for øvrig sortere på nasjonale trender og krysse av for svarte på «race of victim» som gir følgende figur:
La oss så se litt på påstanden om at hvite politibetjenter i USA dreper svarte oftere enn hvite.
Denne debatten er ikke av ny dato, og den eksploderte i 2014 (ja, da Obama var president) under opprøret, som ligner mistenkelig på det vi har nå, etter politidrapet på svarte Michael Brown (18). For øvrig et opprør som ble møtt med tungt bevæpnet politi. Dette drapet gjorde Harvard-økonomiprofessor Roland G. Fryer Jr., som selv er svart, så rasende at han bestemte seg for bekjempe rasismen i politiet med det våpen han behersker best, nemlig data. Men, som han selv konkluderte, funnene var overraskende: Det er en myte at det er et generelt rasistisk problem med hvite politibetjenter som dreper svarte.
En annen undersøkelse, fra Rutgers University i Newark i New Jersey, gikk gjennom 1.952 politidrap for årene 2014 og 2015. Her konkluderte man med at det var mange drap på svarte relatert til andelen svarte amerikanere, men de ble oftere drept av ikke-hvite politibetjenter. Forklaringen kan være at svarte betjenter ofte blir satt inn i det de kaller svarte kvarterer, som må kunne kalles et slags knefall for segregeringen (som minner om et slags «muslimsk politi», jamfør her, fra 2008, under debatten om hijab i politiet).
Så da vet vi at for å felle Trump, må vi være forsiktig med å forholde oss til fakta, i alle fall må vi være veldig selektive og kun fremheve det som tjener målet.
Hanson mener det er en rekke ting venstrefløyen ikke tjener på for å vinne makta. For det er neppe en spesielt god idé, midt i koronakrisen og opprørstider, å fjerne muren til Mexico og få enda flere illegale innvandrere til USA. Slik situasjonen er nå, er det neppe heller noen god idé å hevde at Kina ikke er noen trussel. Det er ikke noe vinnerkort å hevde at USA ikke trenger produksjonsarbeidsplasser. Og hva med krigen i Afghanistan, skal venstrefløyen påstå at den kan USA stadig vinne? For, ifølge Hanson, er dette temaer der Trump har hatt rett, så demokratene må finne en annen måte å ta Trump på.
Oppskriften er, og den kjenner MSM allerede:
Trump er ond, dum, nativist, sexist, rasist <fyll inn etter behov>.
Men det er nok i USA, som i de fleste fungerende demokratier, realpolitikk som teller. Dette overser MSM og mange politikere, og nå er de også villige til å ofre det norske politiets rykte og tillit, fordi noen igjen trykker på den røde rasismeknappen. Det er godt noen i politiet tar til motmæle mot påstandene om rasistisk politivold, slik en politibetjent gjør i kronikk i Dagbladet.