At statsråd for likestilling, Abid Raja, ikke vil svare på hva han som moské-talsmann kjente til rundt flerkoneri i sitt miljø den gang, har vakt bred debatt i sosiale medier siste døgnet. Raja var talsmann for World Islamic Mission (WIM) i en årrekke rundt 2000-tallet. Raja stiftet også i sin tid Minotenk, som nå ledes av konvertitten til islam, Linda Noor. Det var Noors uttalelse til Minerva om at vi må tolerere flerkoneri i Norge som startet debatten.
Per-Willy Amundsen stilte således skriftlig spørsmål til Raja i Stortinget nylig, der Raja helt unnlot å svare på følgende:
Hva er likestillingsminister Rajas syn på Minotenks holdning til praksisen flerkoneri i Norge, og kjenner han, som tidligere talsperson for en moské, konkret til at flerkoneri praktiseres i moskeer i Norge?
Raja svarte ikke på noe som helst. Han tok avstand fra flerkoneri – det skulle bare mangle – men han sa ikke ett ord om sitt syn på Minotenks holdning, ei heller ville han dele informasjon fra sin tid som moské-talsmann.
Flerkoneri lite utbredt, påstår konvertitt
I debatten i sosiale medier i går og i dag – som på min forfatterside på Facebook – er Linda Noor aktiv med påstander om at flerkoneri er et marginalt fenomen i Norge.
Dette har selvsagt Noor ikke belegg for å påstå. Vi har ingen undersøkelse i Norge som viser eller indikerer utbredelsen. Det vi vet er at muslimske kvinner, tungt tildekte, typisk somaliske, føder barn utenfor ekteskap (ikke registrert i Folkeregisteret) uten at det gir dem problemer med sine egne. De beholder altså æren. De ustøtes ikke, eller i ytterste konsekvens drepes de heller ikke – som typisk ville ha skjedd i opprinnelseslandet. Det kan vanskelig finnes en annen forklaring på dette enn at de har inngått et shariaekteskap.
Det vi vet, er at når man går inn i moskeer i Vest-Europa med skjult kamera, er det svært ofte full aksept for og promotering av flerkoneri (og også støtte til barbariske sharialover).
I Norge dukket aktiv promotering av flerkoneri opp allerede i 2004 – uten skjult kamera. Tvert om reklamerte Islamic Cultural Centre (ICC), Norges første sunnimoské drevet av pakistanere, helt åpent for fortreffeligheten ved flekoneri. (Hvorfor skulle ikke Rajas sunnimoské stå for samme syn?) ICC hadde en egen brosjyre på norsk på 11 sider, som også lå tilgjengelig på nettet. Da vi tipset Aftenposten om dette, som omtalte saken, skjedde følgende: Reklamen på nettet ble fjernet samme dag, og de doble tungene gikk rett ut og løy i norsk offentlighet:
«Vi mener at det er forbudt i Norge å ha flere koner. Vi anbefaler våre medlemmer å respektere Norges lover. Derfor vil vi i Norge kun ha maksimalt en ektefelle.»
Norskpakistaneren Eva Khan ved daværende ORKIS (Oslo Røde Kors Internasjonale Senter), som jobbet mot tvangsekteskap, bekreftet at fenomenet er utbredt.
ICC begrunnet flerkoneri blant annet slik:
Polygami tillates av islam i mange sammenhenger, heter det i artikkelen. I land som har vært i krig, i industri- og handelsområder er det ofte en situasjon der det er overskudd på kvinner. «..hvis islam skulle forby polygami og begrense lovlig ekteskap til bare en hustru, hva ville de ugifte gjøre? Hvor og hvordan skulle de finne det selskap det er naturlig å ønske seg? Hvor og hvordan skulle de finne sympati, forståelse, støtte og beskyttelse?», heter det.
Så vidt oss bekjent har ikke islams tekster blitt endret siden dette, tvert om har klassisk islam fått mer og mer fotfeste i Norge. Det ser man ikke minst på all tildekningen av kvinner i det offentlige rommet.
Ambassader slo alarm
I tillegg har vi ambassader som har uttalt seg om menn fra Norge som praktiserer flerkoneri. HRS hørte dette fra førstehåndskilde allerede i 2004 under et møte med den norske ambassaden i Islamabad (se eksempelvis s. 34). Ansatte ved denne ambassaden var krystallklare allerede den gang: Norske myndigheter vet ikke hvor mange potensielle norske statsborgere som faktisk befinner seg i Pakistan gjennom norskpakistanske menns praksis med å ha flere koner der, i tillegg til en i Norge, ble vi fortalt. – Vi har allerede en viss mengde søknader fra fedre til disse barna om å gi dem norsk personnummer og deretter søkes det om norsk statsborgerskap, ble det sagt videre. Søknaden innfris automatisk dersom far har norsk statsborgerskap, eventuelt har permanent opphold i Norge.
Det var i denne sammenheng det ble uttalt at tusenvis av barn, i løpet av de neste tiårene, kan komme til Norge fra Pakistan gjennom slike ekteskap.
Merk også dette: Vi sjekket med andre norske ambassader/konsulat den gang, som bekreftet at de registrerte samme praksis (eksempelvis Marokko og Gambia).
Allerede i 2003 kom det frem at UDI med åpne øyne støttet dette. Vi skrev i et innlegg i Aftenposten blant annet dette:
Med undring registrerer vi UDIs syn på menns rettigheter til å videreføre den uakseptable praksis flerkoneri er. Kvinners rettighet til å være mor og barns rettighet til omsorg fra mor, synes å måtte vike for en merkelig iver etter å gi inntrykk av flerkulturell toleranse. UDI tar til orde for at flerkoneri skal gi barn født i utlandet automatisk rett til norsk statsborgerskap (Aftenposten 21. desember 2003). Mannen bor her med kone nummer to i hjemlandet. Mannen pendler mellom ektefellene og det blir barn i begge ekteskapene. Av hensyn til barnas rettigheter skal de få norsk statsborgerskap i det de fødes på sykehuset i Lahore av kone nummer to. Med denne holdningen synes det som om UDI lar seg blinde av menns makt og arroganse, og overkjører kvinnene på begge sider av pendelen.
14 år senere, i 2017, slo den samme ambassaden i Islamabad alarm i et notat. Igjen handlet det om pakistanske menn i Norge med «ekstra» kone (-r) i Pakistan. Ansatte fortalte om kone nummer to i Pakistan som ikke visste at mannen allerede var gift i Norge, og trodde at hun på et tidspunkt skulle familiegjenforenes i Norge med ham. Tross at flerkoneri ikke er tillatt i Norge, er disse ekteskapene ikke forbudt etter norsk lov når landet ekteskapet er inngått i tillater flerkoneri.
Altså aksepterer Norge sharia og flerkoneri i islambeltet, som i Pakistan, Irak, Afghanistan og Somalia. Det var det dette notatet talte mot: Forby disse ekteskapene, het det.
Utbredt trygdesvindel
Og nettopp Somalia tar oss tilbake til flerkoneriet i Norge. I 2011 gikk politiet til aksjon mot somaliske barnefamilier som ble siktet for grovt trygdebedrageri. «Hver familie skal ha svindlet staten for 800 000 kroner ved å late som moren er aleneforsørger», skrev NRK. Det var snakk om over 100 familier som fikk politiet på døra.
For første gang får vi vite om et mønster mange har fortalt om, men ikke kunne dokumentere
– Vi har statistikk på antall personer som har barn med samme barnefar før og etter samlivsbrudd, og da har vi rundt 100 personer i det somaliske miljøet, sier Magne Fladby, direktør i Nav Kontroll.
Nettopp. Skilsmisse etter norsk lov, og så fortsetter kvinnene å få barn. Det ligger åpent i dagen at de er gift etter sharia. NAV fant det den gang «spesielt at man får barn med eksmannen». Under nevnte politiaksjon var NRK med da politiet banket på døren til det som skulle være en alenemor med to barn. Etter en halv time åpnet mor døren.
Politiet mistenker det bor flere i leiligheten. At også barnefaren bor her, og at familien har svindlet staten for 800 000 kroner i løpet av fem år.
Og hvem befant seg i leiligheten? Også far. «Ekteparet, som har oppgitt til myndighetene at de er skilt, blir pågrepet og risikerer nå seks års fengse», fortsatte NRK. Og dette er langt fra kun et Oslo-fenomen. Det foregår eksempelvis i Stavanger og Bergen også. Jeg vil anta det foregår i alle byer av en viss størelse.
Og så til en kanskje enda større bombe: SSB-tall samme år viste at «nær halvparten av alle somaliske barn her i landet er født utenfor ekteskap», altså far er «ukjent», eller «det var en glipp», som det også heter overfor NAV når kvinnen blir gravid etter norsk skilsmsisse.
Hva må til?
Først barn som blir norske statsborgere i flerkoneri: Stortinget ble informert om dette i 2003. Kommunalkomiteens medlemmer den gang fikk hakeslepp da de forstod at når statsborgerskap følger (også) far, legger dette forholdene til rette for innvandring av tusener av barn til Norge fra islamske land.
- La oss få en full oversikt over denne innvandringsformen. Ja, ambassader har gjennom årene snakket om «tusener» av potensielle nye borgere født på andre kontinent. La oss få de konkrete tallene siste 20 årene på bordet.
- Gjør om på statsborgerloven. La statsborgerskapet kun følge mors statsborgerskap.
Dernest: Å få bukt med flerkoneriet i Norge, og derav massivt med trygdemisbruk, er langt vanskeligere. Enkelt og greit fordi det ikke er forbudt å få barn «utenfor ekteskap», altså i et shariaekteskap. Likevel er det flere ting som kan gjøres:
- Ta fra moskeene vigselsrett. Ekteskap etter sharialover bryter med menneskerettighetene, det vil eksempelvis si kvinnekonvensjonen om likestilling mellom kjønnene. Kvinnen betales for (brudepris), hun skal ha mannlig verge ved ekteskapsinngåelsen, og hun gis sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse, mens mannen har rask og enkel tilgang (tre ganger uttalt talaq, du er skilt). Hvorfor i all verden tillater Norge dette? Hvor er den norske kvinnebevegelsen? Hvor er «feministpartiet» SV (nå islampartiet bak sløret…)? Å frata vigselsrett vil ikke stoppe shariaekteskapene. Det vil bli gjort på bakrommene i moskeene og i private boliger, men det blir kriminalisert, og det kan ha en viss forebyggende effekt.
- Vi trenger langt mer aktiv og oppsøkende virksomhet fra myndighetshold der man ser at kvinner fra den islamdominerte verden fortsetter å føde barn etter en skilsmisse, eller som føder flere barn uten å ha vært gift. Kjør rettssaker, for øvre strafferamme er seks år ved grovt bedrageri. Informasjon om slike rettssaker vil gå som ild i tørt gress i aktuelle miljø, og ha en særdeles god forebyggende effekt. Nå vil sikkert «de pene» rope opp om etnisk profilering. Vel, på bygda i Trøndelag og Hedemarken leter antakelig ikke politi etter hjemmebrentapparat hos Ali men hos Ola. For å ta ett eksempel.
Mæland kan rydde opp
Å få bukt med flerkoneriet begått av menn i Norge burde være en fanesak for likestillingsministeren, for ikke å snakke om kulturministeren. For flerkoneri er så langt fra norsk kultur som mulig. Men vi har langt større tro på Monica Mæland enn Abid Raja. Mæland fremstår som Høyres tydeligste statsråd når det gjelder islams negative innflytelse i Norge.
For i går ble det kjent at Mæland setter foten ned for hijab på advokater som representerer politiet og statsadvokatene. Vi regner med at Mæland vil få motstand fra en rekke parti for dette standpunktet, og vi regner med at hun er villig til å stå i stormen for prinsippet om nøytralitet hos myndighetspersoner i domstolen.
Det er Mæland som har justisfeltet. Og det er ved lov man bygger landet. Nå handler det om å ta tilbake landet fra krefter som ikke vil det beste for den sekulære velferdsstaten basert på likestilling mellom kjønnene.
Hovedfoto: pressefoto.