Vi har tidligere omtalt «Ahmed» (16) og broren «Hamza» (15) basert på Aftenpostens artikler, for det er ikke småtteri de to brødrene i årevis – tross sin unge alder – har stelt i stand av kriminalitet. Guttene, som opprinnelig er fra Irak, bor i Oslo sammen med sin mor, da foreldrene er skilt. Men verken mor eller far synes å ha noen forståelse for «det norske systemet».
For eksempel har mor skjelt ut politiet når de har kjørt de unge guttene hjem etter å ha tatt dem for kriminalitet, for det har «politiet ingen rett til». Problemet for politiet er at de ikke har noen hjemmel til annet siden de var smågutter. Hos far har politiet blant annet beslaglagt et samuraisverd som de mener Hamza har prøvd å begå et mord med.
Dom uten mening
Den kriminelle løpebanen til guttene begynte i særdeles ung alder. I 2011, da guttene var 7 og 8 år, leverte politiet sine første bekymringsmeldinger til barnevernet på brødrene. Ved årets begynnelse (2020) hadde de blitt anmeldt 136 ganger, og barnevernet hadde mottatt minst 112 bekymringsmeldinger. Ifølge politiets beregninger synker kriminaliteten på Tøyen og Grønland med 40 prosent når brødrene ikke er der.
På vårparten hadde de samme guttene også – og det bare de to siste årene – utløst direktekostnader på over 20 millioner kroner i institusjonsplasser, barnevernstiltak, ungdomsfengsel og advokatutgifter. Og da nevner vi ikke at en av brødrene var involvert i en brann i et næringsbygg i Oslo i 2016 med en prislapp alene på 28 millioner kroner.
Problemet har vært – og tildels er – at guttenes unge alder setter politiet sjakkmatt, mens barnevernet virker rådvill. «Ahmed og Hamza representerer en liten gruppe unge som sprenger systemet. Barnevernet er ikke rigget til å håndtere dem innenfor ordinære arbeidsmetoder og tenkning», fortalte barnevernslederen til Aftenposten på vårparten. Det var kanskje grunnen til at barnevernet gikk med på å sende mor og guttene til Irak i to til tre år, der de har «en svært ressurssterk familie». Det gikk selvsagt ikke slik barnevernet håpet. Guttene «kjedet seg», så det ble en kort ferietur i Irak for familien – fullfinansiert av barnevernet. Så bar det rett «hjem» til Norge der de kan fortsette å belaste samfunnet og budsjettene.
I februar i år fikk guttene en dom, men mesteparten av kriminaliteten de har begått kan de ikke dømmes for. Hamza fikk ett års ubetinget fengsel for grovt ran og trusler, i alt 11 forhold. Ahmed fikk ett år og to måneder for grovt ran, trusler og besittelse av hasj, i alt 21 forhold. Ti måneder ble gjort betinget med en prøvetid på to år, samt oppholdsforbud i store deler av Oslo sentrum. Hva skjer så?
4,1 millioner kroner i året
Amhed sonet fire måneder i ungdomsfengsel, så flyttet han inne i en barnvernsfinansiert leilighet i Oslo – med barnevernsfinansiert døgnbemanning. I dag forteller Aftenposten (bak betalingsmur) at tiltaket koster 11.207 kroner i døgnet. Det betyr i underkant av 4,1 millioner kroner i året. For én gutt – på 16 år.
Tiltaket defineres så pent som et «frivillig hjelpetiltak» med navn «Hybel med oppfølging», utført av et privat barnevernsfirma med såkalte miljøterapeuter.
Det tiltaket holdt til juni i år. Da brøt Ahmed oppholdsforbudet i Oslo sentrum – og det med et «knivlignende våpen» på innerlomma. Det ble konfrontasjon mellom han og en jevnaldrende ungdom, der Ahmed ble pågrepet av politiet og siktet for grove trusler og senere for forsøk på kroppsskade, melder Aftenposten. Det skjer altså på tross av det kostbare døgnbemannede tilbudet i egen bolig.
I fengslingsmøtet konstaterer retten at tilbudet fra barnevernet ikke er godt nok til å holde Ahmed unna kriminalitet.
Også påtalemyndigheten er kritisk til barnevernstiltaket. Til Aftenposten forteller politiadvokat Silje Anine Green at saken synliggjør problematikken med at mange unge kriminelle ikke får god nok oppfølging. Politet vil nå vurdere å omgjøre den betingede dommen på ti måneder til ubetinget fengsel.
Snart kommer Hamza
Den 15-årige Hamza er plassert på en ungdomsenhet, der han får oppfølging fra barnevernsfirmaet. Døgnprisen for dette skal være 5.384 kroner, som dekker lønn og andre personalutgifter. Men snart slipper Hamza ut i samfunnet igjen, han har fått plass på en videregående skole i Oslo fra høsten av, og da skal Hamza inn i samme løp som Ahmed: «Hybel med oppfølging». Pris: 12.198 kroner i døgnet, i underkant av 4,5 millioner kroner i året. Det betyr i så fall at bare boutgiftene (med «oppfølging») for å holde de to brødrene i «frihet» er om lag 8,6 millioner kroner i året.
Nylig ble samme Hamza dømt for hærverk og trusler på ungdomsenheten der han bor. Det ble 90 dagers samfunnstjeneste fordelt på en periode på åtte måneder. Det er virker sikkert veldig avskrekkende på den notoriske kriminelle ungdommen.
Men hva sier så barnevernet? Tror de at et løp som ikke virker for Ahmed skal virke for Hamza? Kortsvaret er vel ja.
«Relasjonstur»
Barnevernslederen forteller til Aftenposten at sentralt i deres vurdering er hva som er guttenes mening, forholdet til foreldrene og allerede etablert forhold til miljøterapeuter. De har ingen tro på å tvangsflytte guttene ut av Oslo, fordi «nissen blir med på lasset». Endringsarbeid tar tid, heter det, og hvor det påpekes at «adferdsproblemer forsvinner ikke av seg selv idet barnevernet iverksetter et tiltak».
Vi kunne kanskje minne barnevernet om at både Ahmed og Hamza er langt forbi det som kan defineres som «adferdsproblemer», men det hadde antakelig vært nytteløst – fordi barnevernet tviholder på sin strategi. For det fremkommer at hvis Ahmed blir løslatt i løpet av sommeren, så er barnevernstjenestens plan å ta han med på «relasjonstur» noen uker rundt i Norge, inkludert hyttetur. Og barnevernslederen forsikrer om at det ikke er en ferie. Nei, det noe så flott som «rammer for et faglig miljøterapeutisk arbeid», der de skal jobbe med «hendelsen som forårsaket fengslingen og reetablere guttens tro på at han kan ta andre valg». Prislappen? Aner ikke, men vi skjønner det blir dyrt. Det er vel litt av et team som må på «relasjonstur», som inkluderer 100 prosent overtid fra første time (siden de er på reise) samt reise- og diettkostnader.
Så kan det jo legges til at dette flotte, men lite effektive, «frivillige hjelpetiltak Hybel med oppfølging«, ivaretatt av en privat barnevernsfirma, ikke tolkes som en barnevernsinstitusjon – og faller dermed utenfor de strenge reglene for godkjenning, kvalitet og tilsyn som barnevernsinstitusjoner er underlagt. Etter at Aftenposten har spurt om dette, er Barne- og familieetaten på saken. Men barnevernet står på sitt. De tar utgangspunkt i at Ahmeds tiltak foregikk i hans eget hjem. Samtidig har det private barnevernsfirmaet kastet seg rundt og prøver nå å bli godkjent som institusjon.
Dette forteller oss i alle fall én ting: dette er big business. For flere år siden ble HRS fortalt at flere av disse miljøterapeutene var personer (les menn) med «personlig kriminalitetserfaring», ikke uvanlig med innvandrerbakgrunn, fordi de «vet hvor skoen trykker», som lo hele veien til banken, mens de festet og drakk med «brukeren» de skulle følge opp. Om det fortsatt er slik, vet jeg ingenting om. Antakelig ingen andre heller, og hvis noen vet, så vet de vel også å tie om slike «sensitive ting».
Samtidig lurer jeg på hva foreldrene til disse guttene tenker? Og jeg lurer på om Norge forsørger foreldrene også? Siden de har en slik ressurssterk familie i Irak, og mor selv foreslo å ta med guttene dit, så lurer jeg veldig på hva de gjør i Norge, og hva oppholdsgrunnlaget deres er?
Hva med å sette foten ned?