Som vi fortalte for noen dager siden er det gått smertelig opp for både Moderaterna (M, tilsvarende vårt Høyre) og Socialdemokraterna (S, tilsvarende vårt Arbeiderparti) at den svenske innvandringspolitikken er for liberal. M presser nå på i Migrasjonskomiteen, nedsatt i Riksdagen, for å få regjeringspartiet S til å føre en langt mer restriktiv politikk på området. Det liker regjeringspartner Miljöpartiet (MP) særdeles dårlig, og de truer med å trekke seg ut av regjeringssamarbeidet. Da kan det bli regjeringskrise i Sverige.
Nå er det også kommet krav fra uventet hold om kraftige innstramninger i innvandringspolitikken. Kravene fremsettes av tenketanken Tiden – en tenketank utgått fra Socialdemokraterna.
Naboland og midlertidig
Tiden har forfattet en rapport med forslag om hvordan en nye sosialdemokratisk innvandringspolitikk bør utformes, melder Expressen. Bak rapporten står blant annet S-kommunalbyråd og tidligere partisekretær Lars Stjernkvist, og en av legendene innen sosialdemokratisk politikkutforming, Anne-Marie Lindgren, som har jobbet som spindoktor både for Olof Palme og Ingvar Carlsson.
Tiden-rapporten ser blant annet alvorlige svakheter med dagens asylinstitutt, for eksempel retten til asyl og hvordan den forvaltes.
For under store folkevandringer, som for eksempel krigen i Syria på 2000-tallet, skal det ikke være individuell saksbehandling, men kollektiv behandling. Denne kollektive saksbehandlingen av hele folkegrupper som krigsflyktninger skal ikke bare utføres raskt, men beskyttelsen skal gis i nærområde, mer presist: et trygt naboland til hjemlandet. Og oppholdet skal være midlertidig.
– Det er unødvendig å undersøke hver og en en av dem individuelt, sier Daniel Färm, leder i tenketanken Tiden, og fortsetter:
– Krigsflyktningenes beskyttelsesbehov må dekkes i nærområdet, et naboland til hjemlandet, via en ny form for tilbakevendelsesavtale. Dette reduserer incentivet for at mennesker selv søker ad-hoc asyl i Sverige.
Det kan være at Tiden følger HRS’ arbeid, men det kan også være at de har satt seg inn i Flyktningkonvensjonen og intensjonen med denne. For det har aldri vært meningen at Flyktningkonvensjonen skulle benyttes som permanent oppholdsgrunnlag i et annet land. Det sentrale har alltid vært beskyttelse og midlertidighet – helt til de liberale godhetsposørene klarte å bryte ned et relativt velfungerende system og erstatte det med urettferdighet og kaos. Blant annet ble Flyktningkonvensjonen lagt som mal for asylinstituttet, noe som ikke lot seg gjøre uten å tillegge asylsøkerne flere og flere rettigheter, for eksempel hva som er grunnlaget for å søke asyl.
De grunnleggende prinsippene
I tillegg til å gi kollektiv beskyttelse i nærmeste trygge naboland, fremmes det forslag om å raskt behandling av asylsøkere med sosioøkonomiske motiv – og rask retur. Det heter at dagens sendrektige saksbehandlingssystem gjør at asylsøkere slår rot i Sverige og kan gå under jorden hvis de får avslag.
De hevder videre at manglende eller mangelfull grensekontroll «gjødsler» menneskesmuglernes marked, som innebærer livsfarlige reiser over Middelhavet. De påpeker også at det er ressursterke menn som har bedre forutsetninger enn fattige og kvinner til å ta seg til Europa.
Derfor skal man tilbake til de grunnleggende prinsippene i asylretten, som var ment for å beskytte mennesker som er utsatt for politisk forfølgelse og som risikerer dødsstraff eller tortur.
Så skal familiegjenforening ikke gjelde for personer med midlertidig opphold. Personer med permanent oppholdstillatelse skal kunne få familiegjenforening, der det ikke skal være noe forsørgelseskrav.
Videre må det være et tak for antall asylsøkere/flyktninger per år, det som i Sverige omtales som «volummål».
– Hvor mange mennesker som kommer til et land betyr noe, så det er ikke bare å vifte bort spørsmålet om volum. Det påvirker forutsetningene for integrering, sier Färm.
Derfor selger også Tiden inn sine løsningsforslag med at Sverige skal ta imot flere kvoteflyktninger og bedre understøtte Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) sitt arbeide.
Det må være bærekraftig
For jevnlige lesere av rights.no er dette kjente problemstillinger og løsninger, men det interessante er at tenketanken Tiden strekker strikken langt – husk vi snakker om Sverige. Samtidig er det åpenbart at det nå tenkes mer og mer «kollektiv» om innstramninger i innvandringspolitikken, for tenketankens rapport sammenfaller stort sett med det som er kommet fra Migrasjonskomiteen i Riksdagen. Men hvordan skal man da få markert seg som «de gode» når en lanserer løsninger som for kort tid siden kollektivt ble stemplet som rasistisk?
– Den store forskjellen er heller i forhold til nyliberale, idealistiske motiverte politikere som ikke ser noen begrensninger for hvor hvor mange Sverige klarer å ta imot – og på andre siden de mer høyrenasjonalistiske og radikalkonservative som i prinsippet ikke vil ha noen innvandring i det hele tatt, hevder Färm.
Tenketanken Tiden avviser ikke at Löfven tar med seg partiet ut av regjering:
– Jeg håper at de finner løsninger der Miljöpartiet opplever at de kan bli i regjeringen. Men Socialdemokraterna må stå opp for det man tror er nødvendig for en langsiktig og bærekraftig innvandringspolitikk. Det her er ikke et spørsmål man skal forhandle bort, fastslår Färm.
Jeg har for vane å bli sjokkert av svenskene på innvandring- og integreringsfeltet, som vi har fulgt siden 2001. Nå er jeg like sjokkert: Har svenskene virkelig våket opp? Og enda mer sjokkerende: Jeg ser ikke at noen av de svenske gammelmediene beklager seg over disse «fremmedfiendtlige» tiltakene? Og hvor er Expo og deres likesinnedes rop om rasisme?